Takk mamma. For at jeg får dele oppturer og nedturer med deg. Fra de bitteste små til de størsteste største og til alle døgnets tider.
Takk bestemor for at du er der for både mamma og meg og takk og lov at jeg er så privilegert at jeg har et nettverk, for det er det nemlig ikke alle som har.
Blant annet mange av barnevernsbarna som etter fylte 18 år må flytte ut av fosterhjem eller institusjon.
De kan få det man kaller ettervern. Noen som bryr seg selv om de ikke lenger har krav på hjelp fra barnevernet, og mange familier opprettholder kontakten med «barnet» sitt selv om de ikke lenger er såkalt «fosterfamilie». Det skulle nesten bare mangle syns jeg. At en familie som har åpnet hjertet sitt for et barn, ikke skal lukke det når det fyller 18 år.
Likevel er det altså mange barnevernsbarn som etter fylte 18 år, står ganske alene i verden. Bare tanken gjør meg iskald.
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) og Fellesorganisasjonen (FO) har lansert en høstkampanje som de har kalt «Takk mamma og takk pappa», der de ønsker å påvirke politikere til å vedta lovfestet rett til ettervern. Kjærlighet etter 18 år.
Selv om jeg er mer mammadalt enn mange andre på min alder, så er jeg sikker på at de aller fleste har så pass sterke bånd til familien sin at om ting skulle gå helt på skeive så har de i det minste noen å beklage seg til. Noen som er der for dem selv om de er helt idiot.
Og det som kjennes vanskeligst, og som skremmer meg etter å ha lest om denne kampanjen, er det store svarte hullet jeg skulle hatt i livet mitt om jeg ikke skulle vært 100% sikker på at noen brydde seg om meg selv om jeg dreit meg ut! At jeg ikke kunne være umuligpetter, irrasjonell og sta, av redsel for å bli alene. Eller enda verre. At jeg ikke hadde noen å være umulig for…
Tenk om du vant i Lotto da, eller du har gjort det superbra med et skolearbeid, og så har du ingen å dele gleden med. Noen du vet blir glad på dine vegne!
Tenk å være gravid for første gang, slite med hjemmearbeid, ha en vanskelig kollega på jobben uten å ha noen som lytter, trøster, gir råd eller irettesetter!
Tenk at noen ikke har et slikt nettverk. En person som er der for dem.
Dette er realiteten for mange barnevernsbarn når de blir «voksne».
LFB og FO arbeider for å sette ettervern på dagsordenen siden regjeringen nå jobber med forslag til ny barnevernslov. De krever «lovfestet rett til ettervern for barnevernsungdom fram til og med 25 år.» Til dette arbeidet trenger de flest mulig underskrifter.
Jeg har signert HER ♥ Håper flere vil gjøre det.
Jørgine♥