Archives for January 2018

Som de fleste av dere vet, så var jeg nominert til årets treningsblogger i Vixen Blog awards 2017

I den forbindelsen skrev jeg at jeg ikke ønsket at dere skulle stemme på meg. Jeg ville ikke mase meg til at dere skulle klikke på Funkygine to ganger i døgnet i to uker. Både fordi det ikke føltes riktig, og fordi at konkurransemennesket Funky liker å vinne mot likeverdige konkurrenter. Ellers ville en eventuell god plassering, eller endatil en seier, fått en guffen bismak. Det sier seg vel selv at vi med mange lesere ville hatt bedre odds enn en blogger med færre lesere?

Om jeg vinner vil jeg vinne på ekte!

Det var den ene innvendingen min. Jeg påpekte også at jeg syntes Vixen bar litt preg av resirkulering. At de samme bloggerne gikk igjen år etter år.

Til dette svarte Vixen at de i år hadde mange nye og spennende profiler og det tror jeg på, men det understreker på mange måter min overbevisning om at antall lesere ikke trenger å være ensbetydende med kvalitet. At veldig mange smale profiler er vel så gode som de store, men at de ikke vil kunne hevde seg nett opp på grunn av leservolum.

I tillegg så er jeg ikke spesielt flink til påtatt chitchat eller mingling med folk jeg ikke bryr meg om eller kjenner, så Vixen er rett og slett ikke min greie. Derfor ønsket jeg ikke å være med, men det betyr ikke at det trenger å være et dårlig arrangement. Heller ikke at de som syns dette er spennende gjør et dårlig valg…smaken er som baken…det samme er personlige overbevisninger.

Jeg har jo vært der selv. I 2015 syntes jeg det var kjempestas. Jeg var ikke så «kjent» som jeg er i dag og nominasjonen og prisen var en kjempe motivasjonsboost til å fortsette med det jeg tror på.

Når alt kommer til alt så er det jo det som kjennetegner en sunn bloggverden. At det finnes mange forskjellige stemmer og at det faktisk finnes folk som skriver om akkurat det du er interessert i.

Nå ser jeg at Ulrikke Falck har tatt et lignende valg. Etter å ha vært stemt frem av egne følgere har hun nå kommet frem til at «Jeg trenger ikke en pris for å vite at det jeg gjør er viktig», og trekker seg fra hele konkurransen.

Det jeg syns er leit, er at hun i kronikken langer ganske heftig ut mot influensere generelt og parkerer Vixen i samme kategori som en middelmådig missekonkurranse. Hun vil gjøre en forskjell uten «tannbleking, haircarepills og sminkeprodukter» og trekker seg på grunn av dette.

En slik generalisering av kolleger i samme åndedrag som hun plasserer seg selv et sted universet utenfor, syns jeg rett og slett er ukollegialt. Det blir som å skyte seg selv litt i foten. Du er jo influenser selv Ulrikke Falck! Du er til og med skuespiller med suksess. Hvor vanskelig kan det være å forholde seg til det for en ungdom uten andre referanser enn bloggverdenen? For det er, i følge deg selv, en slik verden uten sunne forbilder, du selv svevde i som tenåring.

I samme kronikk ironiserer du oss som driver med trening når du forteller at «Jeg lagde proteinpannekaker og spiste pisket eggehvite med stevia, for det gjorde alle treningsbloggerne»

Hadde du virkelig ingen andre som påvirket deg? Foreldre? Skole? Venner? En fritidsaktivitet? En hobby? Det høres trasig ut. Jeg er 100% enig med deg i at vi influensere har et ansvar, men jeg nekter å tro at mine lesere ikke har andre som påvirker dem, eller mangler så fullstendig dømmekraft som det du beskriver i kronikken din. Du kan da ikke mene at elle dine problemer kun skyldtes bad influence fra bad influencers….!?

For min del så er denne Vixen greia ikke helt enkel og jeg har vært veldig usikker på om jeg skulle trekke meg helt, la være å gå, la være å pynte meg, møte opp å demonstrere (tulla 😉 eller late som ingen ting.

For jeg vet at selv om jeg ikke har sansen for arrangementet, så syns jeg, i motsetning til Ulrikke Falck, at jeg er i godt selskap. Det er mange viktige og gode stemmer i konkurransen. Profiler som trenger å løftes frem.

Jeg er ikke ute etter å svekke Vixen eller andre influensere, tvert i mot. Men i år ga Vixen en bismak som jeg har forsøkt å sette ord på etter beste evne.

At jeg endte opp som finalist, til tross for at jeg ikke ville bli stemt på, settes uansett stor pris på. At dere, følgerne mine, har ønsket å stemme meg frem allikevel… gir jo absolutt ikke noe annet enn en varm og god følelse.

Jeg har allikevel bestemt meg for at jeg ikke kommer til å gå på prisutdelingen i år. Både fordi jeg trives bedre på litt mer uformelle og chille eventer. Hvor det man har på seg og hvem man kommer sammen med ikke er i fokus, og fordi jeg som sagt mener at jeg og andre store bloggere har et urettferdig forsprang♥

Var bare det♥

Jørgine

Foto: Kyle Meyr

Først og fremst, tusen takk for alle gratulasjonene! Og så spennende at jeg har så mange følgere som også er gravide (ref kommentarfelt).

Når det er sagt, så skal dette ikke bli en blogg som kun er interessant for oss med kulemage. Jeg kommer selvsagt til å oppdatere dere på hvordan svangerskapet går fra tid til annen, men ellers blir det meste som det pleier.

Men akkurat nå skal det altså handle om preggo Funky!

Det begynner å bli en stund siden jeg fant ut at jeg var gravid! Vil dere forresten se videoen av at jeg slipper nyheten til den kommende pappaen?

Noe stort sjokk var det ikke at testen var positiv, i alle fall ikke for meg. Morten hadde virkelig lagt sjelen sin i å smelle meg på tjukken, men det gikk fortere enn forventet.

De første ukene av svangerskapet kjennes det meste helt normalt ut. Vi krysset bare fingrene for at alt skulle gå bra. Jeg har mistet en gang tidligere i uke 10, så vi ventet med andre ord litt med å juble for full hals.

I uke 6 kom svangerskapskvalmen, akkurat slik som med de to forrige. Kan nesten ikke tenke meg noe verre og de kommende ukene var knallharde. Jeg har jo ingen vikar å sende i mitt sted, så jobb ble det, men på hjemmebane var jeg til gjengjeld ubrukelig og lå for det meste i sengen. Morten ble med andre ord alenepappa og måtte styre showet uten meg.

Så…plutselig var kvalmen borte igjen. Fra en dag til annen bare forsvant den! Hallelelulja!!!

Det var vel først da jeg orket å se meg i speilet og mye hadde skjedd siden sist. En skulle trodd at man går ned i vekt når man er konstant kvalm, men ikke jeg. Neida!

Uten noen form for trening og kontinuerlig påfyll av ristet brød, salt potetgull og knekkebrød, så jeg ut som en godt hevet bolledeig. Ikke spesielt morsomt å møte opp på verken photoshooter eller treningseventer! Men som sagt, ingen vikar osv… jeg stilte opp. Om enn nokså ukomfortabel. Spesielt fordi ingen visste at jeg var gravid.

Så det var godt å fortelle det! Nå har jeg et (halvvegs) alibi på hvorfor jeg er 8 kg tyngre og ikke tar burpee box jump over som en duracellkanin. Tar litt tid å venne seg til deg også.

På den positive siden føler jeg meg bedre og bedre. Selv om jeg sover mer enn vanlig, føler jeg at jeg stadig får mer overskudd og energi. Dessuten er jeg på vei til å finne tilbake til de gode treningsrutinene mine og det er jo essensielt for at jeg skal føle meg som Jørgine.

Kan jeg vente litt med å si når jeg har termin? Det er så leeenge til og jeg prøver egentlig å tenke minst mulig på det! Litt for tidlig å begynne å telle uker…

Jørgine♥

Jeg har vært med på mange eventer de siste årene. Noen bedre enn andre, men stort sett alle har hatt sin egen sjarm og energi.

Dagens Mystery Class i regi av Reebok Nordics, skiller seg i midlertid ut på en helt annen måte, og jeg lurer på om noe noen gang kommer til å toppe dette! Anledningen var lanseringen av Everchill TR 2.0 og jeg tror virkelig ikke man kunne hatt  bedre rammer for å introdusere denne superlette og allsidige treningsskoen!

HELT, HELT RÅTT er vel det som best beskriver eventet!

Jeg skal prøve å oppsummere!

Av totalt 600 som meldte seg på via bloggen, var det 60 deltakere som ble plukket ut. Disse møtte opp på en adresse i Oslo, ble satt på en buss med bind for øyne. Deretter ble de fraktet til en superhemmelig location som jeg tror de færreste kunne gjettet seg til! En kirke! Nærmere bestemt Jacobs Kulturkirke.

Etter å ha blitt kledd opp i matchende Reebok antrekk, ble deltakerne tatt med fra garderoben opp til et majestetisk sal med en diger deltalogo hengende over alteret.

Så… i dempet belysning, med mystisk røyk som fylte rommet og til musikk fra Dj Natalia Barbin (som faktisk var plassert i prekestolen!), entret Lene Puntervold og Bao Andre Nguyen scenen! Og for et åpningsshow disse to danserne leverte!! WOW!

Så var det vår tur til å levere! Og tvillingene og jeg gjorde  vårt for å slite ut den over gjennomsnittet trente gjengen foran oss. Først med boksehansker og deretter med medisinballer!

Om du lurer på hvilke øvelser vi var gjennom med medisinball så kan du sjekke ut videoen under! Jeg filmet nemlig del 2 av økten før vi reiste hjem.

Så gjensto uttøying, servering av mat og drikke, fotografering og hyggelig treningsprat med deltakerne!

En helt utrolig bra søndagsformiddag og sååå stas å få dele scenen med Funky twinsa mine!!

Takk for tilliten Reebok og takk for RÅ innsats fra alle fremmøtte!

Psssst… En ny mulighet til å trene med meg er rett rundt hjørnet og i løpet av neste uke vil mer informasjon komme!!

Og om du vil sjekke ut skoene vi har på oss! Se HER ♥ En rimelig og allsidig treningsko til 699,- som jeg virkelig kan anbefale!

Jørgine