I dag sov Milano lenger enn han noensinne har gjort. Jeg er faktisk fortsatt i sjokk over at den lille marken sov til 09.30!
Heldige deg tenker kanskje noen nå, som fikk ligge og dra deg i sengen til det som for oss foreldre med morgenfuglbarn klassifiserer som, «til langt utpå dagen».
Men den gang ei. Jeg ble vekket klokken 07:30 av Sokrates, som rett og slett ikke klarte å vente lenger med hjemmesnekret morsdagskort og en mystisk drikk som lignet litt på kaffe.
Det oppsummerer egentlig mammatilværelsen ganske bra! Det blir liksom ikke alltid slik du hadde håpet eller tenkt, men så går det ikke an å være noe annet enn lykkelig likevel. For selv om det VIRKELIG hadde vært nydelig å sove litt til, så er det lite som kan måle seg med å våkne til trippende føtter ved sengen og et «Gratulerer med morsdagen, jeg elsker deg mamma».
Og det er nettopp den ubetingede kjærligheten som gjør at ALT er verdt det. Selv i de små minuttene i løpet av en dag, hvor man bare tenker;
«Dette er faen meg bare kaos jo! Dere er for mange, jeg er i mindretall og ingen gjør det de får beskjed om. Jeg overgir meg. La dem krangle, mase og grine! Jeg legger meg bare ned her foran kjøkkenbenken og later som jeg har besvimt»
Men selv da banker hjertet så hardt for skittungene (♥♥♥) at du graver frem de ekstra kreftene det krever å bite tenna sammen så du ikke skriker noe du vil angre på. Tvinger alle inn inn i ull og votter og luer, truer og smisker dem med på den skituren som INGEN vil være med på. Bare et eksempel. Har flere slike om det skulle være av interesse!
Det har min mamma også. Sånne eksempler altså. Spesielt mange med meg tror jeg, som har vært alt annet enn kjekk og grei i perioder.
Og det er nettopp det som er det beste med en mamma. For meg i alle fall.
Vissheten om at samme hvor utidig, vanskelig og jævlig du er så er kjærligheten størst av alt. Den klemmen, trøsten eller omsorgen du faktisk trenger mest når du er liten, slem og umulig, den kommer. Uansett. For sånn er mammahjertet.
Jeg har alltid vært en del av et fellesskap. Et lag som alltid er der uansett hvor mange dumme ting man har gjort eller teite avgjørelser som har blitt tatt.
Det har gitt meg en trygghet her i livet som har gjort at jeg har turt å prøve, feile, lykkes, dumme meg ut, erfare på egen hånd, oppleve og bli den jeg er i dag.
Gratulerer med morsdagen til min elskede mamma og alle andre mammaer!!
Jeg vet at ikke alle kan feire denne dagen. At det er mange som savner en mamma i dag, eller som kanskje aldri hatt den tryggheten en mamma skulle gitt. Ønsker dere en fin dag med mennesker dere er glad i. Masse kjærlighet fra meg!
Jørgine