
Nå er jeg lei! Lei av kroppen min, som det siste året har levd sitt eget liv.
Et heeelt annet liv enn det vi levde sammen før alt dette startet. Det begynte med en hormonspiral. Etter at den kom inn i bildet for litt over et år siden, begynte ting gradvis å forandre seg.
Jeg fikk kviser, la på meg, svettet mer, fikk større pupper og på et tidspunkt til og med melk i brystene. Jeg fikk beskjed om at det kom til å stabilisere seg. Kroppen måtte bare venne seg til spiralen. Etter et halvt år ga jeg opp hele greia! Fikk den fjernet av gynekolog og satset på at jeg kom til å være meg selv igjen i løpet av kort tid.
Det skjedde ikke. Det skjedde ikke litt en gang, for enda klarer vi ikke å samarbeide.
Kroppen min har et reaksjonsmønster som jeg ikke forstår meg på. Tidligere har jeg spist til jeg ble mett og trent til jeg ikke orket mer. Vekten var stabil, treningsprogresjonen jevn, og jeg følte meg veltrent, sterk og flott. Aldri skadet og aldri syk. Heldig med andre ord, og fornøyd ikke minst.
Nå er det andre boller. Jeg veier 6-7 kg over standardvekten og jeg sliter med å holde meg der. Sliter enda mer med å gå ned. Til tross for at jeg spiser mindre enn før og er enda mer påpasselig, så vil ikke kroppen gi fra seg et eneste kilo. Den er i sparemodus hele tiden virker det som.
Treningsresultatene mine er heller ikke noe å skryte av og jeg er søren meg skadet hele tiden! Det er alltid noe. Mortons nevrom i foten, problemer med hoften og nå… klumpfot!! En kraftig kakk i leggen, et dypt kutt og etter hvert en heftig betennelse.
Igjen… kroppen min reagerer på verst mulig måte i absolutt alle situasjoner! Nå ligger jeg på sofaen. Eitrendes forbanna og fortvilt. Både fordi jeg har fått treningsforbud i en uke, fordi jeg har vondt, fordi jeg går glipp av noen viktige oppdrag denne uken og fordi jeg må gå på en heftig antibiotikakur i en uke!
Jeg er litt FML nå, men tablettene er til og med tilsatt en slags banansmak som jeg går og gulper opp hele dagen, og jeg hater banan!
Tren for meg også i dag! ♥
Jørgine