Archives for september 2016

Baby eller bryllup…Nå er det bestemt!

I går morges våknet jeg med surleppa klistret til fleisen!

Ikke en sjarmerende liten sving nei, men en ordentlig dritsur nedovermunn!

Jeg kjente det med det samme jeg åpnet øynene og fikk det bekreftet til tusen da jeg kikket opp i speilet. Jeg følte meg stygg, full av vann i kroppen, ømme bryst og et humør som ikke var til å spøke med.

Etter å ha kjeftet meg gjennom alle familiemedlemmene, innsett at jeg var hurpete, beklaget meg, kjeftet litt til, lurt på om jeg har en personlighetsforstyrrelse… skjønte jeg tegningen. Premenstruell! Det skjer en gang i måneden og jeg ser det ikke komme før jeg plutselig våkner og er sint på verden.

Heldigvis varer det ikke lenge, og jeg er tilbake til meg selv igjen i løpet av et par dager. Morgenene er alltid verst, så mykner jeg i løpet av dagen.

Når det står på er det allikevel synd på alle rundt meg og det vil dere nok være enige i når dere ser filmen under.

I går, på vei til et hemmelig sted, i min snertne lille BMW i3 ble det bestemt hvor vidt det blir bryllup eller baby først!

Ha en fin helg! ♥

Jørgine

Vinn, vinn!

For en stund tilbake kom det en hund tuslende inn på stua. Hvor den kom fra var et mysterium, men for min del var det kjærlighet ved første blikk.

Etter hvert fant vi ut at den hadde kommet via rømningsveien til borettslaget og inn soveromsdøren. Etter først å ha lukket døren og tenkt at jeg kanskje bare kunne beholde den gylne pelsdotten… tok jeg til fornuft og kikket ut etter eieren.

Fire leiligheter lenger borte sto det en jente og speidet etter rømlingen, som forresten heter Nova.

Nova kunne vi låne når vi ville, og det har vi gjort! Både når vi savner en turkamerat og når nabojenta trenger hjelp!

Vinn , vinn!!

IMG_4521

Etter å ha postet en del bilder av Nova på snapchat (giorgina89), har venner og bekjente spurt hvor jeg har funnet en så søt turkamerat. Svaret er jo ”å bare la soveromsdøren stå åpen”, men poenget er at det må være mange hundeeiere som mer enn gjerne låner ut hundene sine til noen ekstra lufteturer eller pass. Så ta deg en runde i nabolaget eller oppdater FB profilen din med en etterlysning etter en pelsdott til låns!

Jørgine♥

Har du unilaterale øvelser på treningsprogrammet ditt?

IMG_4691I dag hadde jeg to ulike sirkeltreninger. Den ene var fullkropps-, og den andre var bein med fokus på unilaterale øvelser.

Vet du hva unilateral trening er forresten? Og ikke minst hvorfor det bør være en del av treningsprogrammet ditt? 

Uten å helt vite det selv, trener du nok hovedsakelig med bilaterale øvelser. Bilateraltrening er øvelser som involverer begge bein eller armer samtidig. Typiske eksempler er knebøy, pull ups, markløft og benkpress.

Unilateral trening er derimot øvelser hvor du kun trener en fot eller en arm om gangen. Eksempelvis, en fots box jump, step up, bulgarske utfall og en arms roing.

Grunnen til at denne typen trening absolutt burde implementeres i trening din er…

Stabiliseringsmuskulaturen din blir virkelig satt på prøve i mange av de unilaterale øvelsene. Du kjenner fort at du må jobbe med balansen i veldig mye større grad om du tar markløft med et ben kontra to. Kjernemuskulaturen må med andre ord jobbe ekstra for å holde kroppen stabil i det du utfører bevegelsen.

De fleste av oss er som regel sterkere på enten høyre eller venstre ben/arm, noe som i og for seg ikke er et problem, men med unilaterale øvelser kan vi utjevne muskulære ubalanser og dermed bli sterkere i bilaterale øvelser også.

I tillegg har unilaterale øvelser ofte mer overføringsverdi til hverdagslivet hvor vi konstant blir utsatt for ytre krefter som ikke nødvendigvis har likevekt mellom høyre og venstre side. Gjennom denne typen trening øker vi dermed kroppskontrollen og styrken på en kontrollert måte.

Jørgine♥

Jeg så ikke den komme på en søndagskveld!

Jeg kom hjem fra Fagsamling i går kveld klokka seks. Da var Morten og kidsa klare med takeaway. Sokrates lyste opp tilværelsen med verdens største Donaldkul, tørkestativet sto på sin faste plass midt i stua og lekene lå ALLE andre steder enn der de skulle.

Altså, en tilsynelatende helt vanlig søndag!

Etter å ha fått ungene i seng var jeg egentlig sengeklar, men fikk jeg beskjed om å vente litt på sofaen mens Morten forsvant inn på soverommet.

Da han kom tilbake var han helt rar og stotret fram et par uforståelige setninger om at han hadde snakket med både min og hans mamma, at det hadde blitt mye gråting og at han selv ble helt tatt på senga av hvor sterke følelser han hadde sluppet løs.

Jeg fikk helt hetta og tenkte at dette måtte være alvorlig og så for meg det ene skrekkscenarioet etter det andre….nå var han på vei til å gå fra meg etter at han først hadde konsultert med to av de viktigste damene i livene i våre.

Etter hvert som fortsettelsen kom… begynte det å demre. Skrekken gikk gradvis over til lykkerus…

”Jeg har prøvd å finne det perfekte øyeblikket, tenke ut en spektakulær setting, finne ut hva jeg skal si og hva som gjør at vi er VI. Jeg kom fram til at VI er hverdagen. Det mest spesielle med oss er dette… Mandager, tirsdager, torsdager… at hver dag er like deilig, at jeg våkner morgen etter morgen og føler meg lykkelig, at jeg legger meg kveld etter kveld å føler meg elsket, viktig og trygg. At jeg hører til her og at dere tilhører meg, gjør meg til verdens lykkeligste. ”

Så gikk han ned på kne og jeg svarte ja!… så kom Sokrates labbende og forlangte at vi skulle se på kulen en gang til og så skulle han HELT SIKKERT være flink å legge seg…..tilbake til ring og Morten og Jørgine i emosjonell oppløsningstilstand…før hverdagen kom tassende tilbake. Denne gangen med en bamse som ikke hadde fått nattaklem og siden han først var der, så kunne han faktisk tenke seg et glass vann.

Etter enda mere ring, tårer og lykkerus endte det mest perfekte uperfekte frieriet EVER, på badet med tannpuss og telefonering til respektive mammaer og et stort antall brødre.

I dag våknet jeg, akkurat et år etter at vi ”offisielt bestemte at vi skulle være kjærester ”, forlovet til den fineste og snilleste mannen jeg noensinne har møtt. Å si at jeg er lykkelig blir en underdrivelse… jeg kan egentlig ikke forklare med ord hva jeg føler!

Det jeg kan si med en million % sikkerhet er at jeg elsker deg høyere enn himmelen og mer enn alle stjernene i universet, Morten!    

IMG_4558 IMG_4516

Jørgine♥

Skal vi være kjærester?

IMG_1234

Skal vi være kjærester?

Det er veldig snart et år siden jeg stilte Morten det spørsmålet.

Vi hadde datet i nesten 4 måneder og jeg begynte å bli sliten av å motarbeide det åpenbare… Jeg var dritforelska i Morten, men samtidig fast bestemt på at det IKKE skulle bli seriøst mellom oss.

Etter at det forrige forholdet mitt viste seg å ikke være annet enn en illusjon, tenkte jeg at jeg var ferdig med kjæresterier. Å skulle stole på noen igjen var helt uaktuelt, noe jeg ga uttrykk for hver eneste gang muligheten bød seg. Jeg tror jeg nevnte at vi ikke var kjærester og at vi aldri skulle bli det hver eneste gang vi var sammen.

Behovet for å gjenta det igjen og igjen… kom nok hovedsakelig av at jeg følte at jeg trengte å minne meg selv på hva jeg hadde lovet meg selv. En påminnelse på at jeg ikke, under noen omstendigheter, måtte falle for Morten!

Som dere vet… så funket det ikke!

Fotballgutten fra Lillehammer dribla hjertet mitt trill rundt, noe jeg ikke trodde skulle være mulig og, den 26 september 2015 lot jeg følelsene mine ta styringen.

Faktisk tror jeg ikke at jeg formulerte det som et spørsmål. I kjent Jørginestil sa jeg noe sånt som ”Nå vil jeg at det skal være oss, så fra i dag av er vi kjærester.” Ikke fordi jeg er så innmari tøff, men fordi jeg er pysete og prøvde å skjule det. Redd for at han plutselig ikke ville lenger, til tross for at han var pådriveren i utgangspunktet.

Heldigvis hadde han ikke ombestemt seg. Han ville fortsatt ha den sjefete sunnmøringen, som i samme slengen ramset opp en hel smørbrødliste med regler.

Ikke lyv til meg.

Ikke svikt meg.

Ikke vær utro.

Ikke bli hos meg om jeg ikke gjør deg lykkelig.

Aldri si du elsker meg om du ikke mener det.

Noen tenker kanskje det er overflødig. Jeg tenker derimot det er bedre å ha sagt det. Da kan man i det minste si ”jammen, jeg sa jo at du ikke skulle…”. Da føler en seg så veldig mye bedre…. Neida, det gjør man ikke. Been there done that!

Poenget er at jeg tok sjansen. På kjærligheten, på Morten og på oss.

Det er jeg glad for. Hver eneste dag!♥  vi

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no