Nå ligger jeg i en hotelseng i Los Angeles med tidenes største og vondeste bryster.
Jeg har hjemlengsel og dårlig samvittighet, og enda har jeg ikke vært borte et døgn!
Her er klokken 23.00 forresten, og hos dere er den vel 08.00?
Vi er USA for å filme Vegard X Funkygine, og jeg har hatt god tid til å forberede meg mentalt på denne turen. Allikevel ligger jeg her å kjenner på at jeg egentlig burde vært hjemme. Og ammet, smurt matpakker og fulgt til skole og barnehage.
Nå blir jo man blir alltid litt ekstra følsom når man er stuptrøtt og fullstendig tidsforvirret, men det er ikke første gangen jeg ringer hjem til Morten og hulker han inn i øret.
Jeg kjenner alltid på det når jeg er borte fra ungene, men akkurat nå føles det litt ekstra tøft. Det er første gangen jeg er borte mer enn en natt fra Milano, og det blir mange dager for han uten å sovne til puppen.
Jeg vet jeg kommer til å føle meg lettere til sinns i morgen. Uthvilt og forhåpentligvis med litt mindre melkespreng. Men det var egentlig ikke det jeg ville fram til.
Poenget her var nemlig ikke hvor mye hjemlengsel jeg har, men hvordan Morten får meg til å føle meg tross alt.
Aldri har han noen gang forsterket de negative følelsene eller tankene. Aldri har han gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme eller i perioder har litt for mye å gjøre.
Tvert i mot.
Vi er to om alt og jeg føler meg aldri alene om ting som er vanskelige.
Det kjennes så godt, og jeg blir så takknemlig for at jeg kan ringe hjemme til noen som kan gi meg den peptalken jeg trenger akkurat der og da. Noen som kan minne meg på at barna mine har det helt utmerket, at jeg overhode ikke er en ræva mor selv om jeg akkurat nå er på jobb langt unna. Noen som kan gi meg tilbake selvtilliten når jeg motarbeider meg selv.
Dette er en av de tingene jeg setter mest pris på i forholdet vårt. At vi spiller hverandre gode og hjelper hverandre med å ha det best mulig med oss selv!
Takk verdens beste Morten♥
Og da tar jeg natta. Gleder meg til i morgen, for jeg koser meg selvsagt veldig, selv om jeg lengter etter ungene♥
Jørgine