Archives for mars 2018

Jeg elsker bursdager! Ikke bare min egen 😉

Derfor skulle jeg virkelig virkelig ønske at Morten også var her hos oss i Ålesund! For da kunne vi vekket ham med frokost på senga og bursdagssangen♥

Men vi får klare oss med FaceTime i dag, og så et bursdagsinnlegg da, med noen høydepunkt fra eventyret vårt! 😉

Vi har bare kjent hverandre siden sommeren 2015… ikke tre år en gang.

Vi møtes en uke før jeg skulle dra hjem til Sanremo på ferie, og jeg passet på å sende deg mange nok bikinisnapper til at du ikke skulle glemme meg.

Det gjorde du heller ikke… og da jeg kom tilbake, fortsatte vi kliningen der vi hadde sluppet og plutselig var det ingen vei tilbake.

Det ble oss to  for evig♥ Morten og Jørgine ♥

 

Ikke bare oss to! Oss to og ungene♥

Du er virkelig verdens beste støttespiller, forbilde, og læremester… for oss alle tre!

Og husker du da du fridde? Nøyaktig et år etter at vi hadde blitt ordentlig kjærester. I september 2016♥

Jeg gjenfortalte det du sa på bloggen:

”Jeg har prøvd å finne det perfekte øyeblikket, tenke ut en spektakulær setting, finne ut hva jeg skal si og hva som gjør at vi er VI. Jeg kom fram til at VI er hverdagen. Det mest spesielle med oss er dette… Mandager, tirsdager, torsdager… at hver dag er like deilig, at jeg våkner morgen etter morgen og føler meg lykkelig, at jeg legger meg kveld etter kveld å føler meg elsket, viktig og trygg. At jeg hører til her og at dere tilhører meg, gjør meg til verdens lykkeligste.”

Og så kunne du ikke få meg gravid fort nok, men jeg forhandlet meg frem til at først skulle bryllupet gjennomføres!

Og bryllup ble det! Og du holdt selvfølgelig tidenes tale♥

Men jeg må også få benytte anledningen til å minne deg på dagen før bryllupet. Kanskje en like viktig dag sånn sett! Husker du at Vasstrandfamilien slo Sundlifamilien i den store styrkeprøven som ble arrangert for å kåre den sterkeste siden av slekten? Det må du aldri glemme!

Og så gikk det ikke lang tid før jeg ble gravid♥ Og snart skal fire bli fem!

Nå holder ungene på å rive hverandre i fillebiter bak meg og det er virkelig på tide at vi kommer oss ut og får løpt fra oss!

Gratulerer med dagen min elskede Morten! Uendelig glad for at ungene og jeg har deg♥

Stor bursdagsklem fra hele Vasstrandklanen i Ålesund!

Nå nyter jeg livet. På et av de stedene jeg er aller mest glad i. Hytta vår♥

Jeg har forhandlet meg frem til 20 minutter foran dataen. For å oppdatere blogg og sjekke mail. Men egentlig er det ikke lov med verken ipadder eller podder, og tv og wifi har vi aldri hatt her.

Det samme gjelder dusj, varmtvann og toalett.

Sånn sett enkle kår, men utedo med åpen dør og utsikt føles fortsatt som en luksus!

Vi er 14 stykk på 80 kvadrat, og halvparten av oss sover på hemsen. Som sild i tønne. Og allikevel er det helt nydelig å være her.

At sola skinner til den store gullmedalje gjør ikke akkurat at jeg føler meg mindre heldig… og når det i tillegg er meldt sånn resten av påsken… En sunnmøring vet å sette pris på finevær, spesielt når man befinner seg på Sunnmøre!

Håper dere nyter livet fine folk♥ God påske!

Jørgine♥

Fikk nylig dette spørsmålet her i kommentarfeltet på bloggen… og tenkte jeg kunne svare til alle♥

De fleste som følger meg fikk vel med seg videoen der jeg snakket om at jeg var ganske ukomfortabel med de endringene svangerskapet førte med seg. At jeg syntes hele greia var vanskelig, og enda vanskeligere å beskrive med ord.

Jeg var jo livredd for at noen skulle misforstå. Tenke at jeg ikke er takknemlig og glad over det lille livet som vokser i meg.

Håper og tror jeg fikk uttrykt meg riktig den gangen, så nå tenkte jeg egentlig bare jeg skulle komme med en statusoppdatering og da er dette spørsmålet helt perfekt å svare på.

Har jeg blitt mer glad i magen min?

Svaret er ja♥ Det skjer jo spennende ting der inne nå. Ting jeg kjenner både fra innsiden og utsiden. Ting Morten og ungene også kan kjenne.

Jeg ser definitivt gravid ut om dagen og magen har blitt en hard kul, ikke en litt dvask bilring 😉 Det hjelper.

Jo mer jeg nærmer meg termin, dess mer innser jeg at jeg skal bli mamma for tredje gang. Det blir mer og mer virkelig liksom.

Og det er klart det setter ting mer i perspektiv.

Jeg går altså ikke rundt og  irriterer meg over ekstra kilo, gigantpupper, strekkmerker og halsbrann når jeg kjenner deilige små spark og masse liv fra magen. Det gjør jeg etterpå, når babyen sover! 😉

Men mest så gleder jeg meg♥ Til å bli fem!!

Jørgis♥

Det er nesten 20 år siden sist jeg kastet opp, og da var det ikke på ekte en gang. Jeg lot noen Ritzkjeks gå i oppløsning i do og toppet ”liksom spyet” mitt med litt syltetøy. Jeg hadde planlagt en ekstra fridag… men ble ikke trodd.

Poenget er at jeg aldri kaster opp, uansett hvor kvalm eller uvel jeg er. Helt til i går kveld.

Da kom tyveårsspya og jeg fikk oppleve hvordan andre har hatt det hengende over doskålen med århundrets brekninger.

Det virket som om det var oppkast over alt, og midt oppe i det satt jeg i trusa… og som om det ikke var nok, førte kombinasjonen brekninger, gravid og en neglisjert knipemuskel til en liten dam under meg også. Morten sto over meg med hjerte i halsen og legevakten på øret. I tilfelle.

Elegant ikke sant?

Etter hvert kom jeg meg i dusjen og videre til i sengs der jeg sovnet til lyden av sprayflaske og rennende vann på badet.

Var det pinlig? Nei. Det kunne vært det, men Morten er ikke bare den jeg jeg aller helst vil være fin for, men også den jeg aller helst vil skal holde håret mitt når jeg kaster opp og trøste meg når jeg tisser på meg!

Drømmemannen min, med andre ord♥ Men det visste dere fra før av 😉

Jørgine