I dag reiser vi hjem fra Svalbard etter fem dager med store og små opplevelser. Her har jeg vært med mamma, Noah, Silas, Emil og et lite kameracrew på tre fra Salto! Det er produksjonsselskapet til Funkyfam og vi er helt i sluttspurten av innspillingen av sesong to.

Uten å spoile alt for mye, har jeg lyst å fortelle dere litt om turen vår. For det har liksom vært noe helt annet enn alle andre ferier vi har vært på og jeg anbefaler virkelig på det aller sterkeste å ta turen hit.

Vi har lært enormt mye i løpet av disse dagene. Både om naturen, dyrelivet og historien til Svalbard. Som forresten betyr «landet med de kalde kystene» og er en nord arktisk øygruppe.

Over halvparten av området er dekket av isbreer og det meste av landskapet er helt uberørt. Omgivelsene er voldsomme, tidvis overveldende og virkelig vakre. Foruten i Longyearbyen, var det stort sett bare oss og crewet fra Basecamp Explorer.

Om man skal bruke begrepet «i ett med naturen», så skal det mye til å ikke kjenne på den følelsen her på Svalbard. Både fordi du er så alene i den store villmarken, men også fordi den rå naturen og dyrelivet gjør at du hele tiden er bevisst på omgivelsene dine. Det er nesten en ærbødig følelse å være her.

Her går man ingen steder uten følge som bærer  signalpistol og våpen, og ingen steder uten at noen med erfaring og kompetanse har sagt at det er trygt. Dette er like mye for å beskytte dyr og natur som deg selv. Vi har lært at om du må avfyre et våpen her, har du gjort mange feil i forkant. Det skal rett og slett ikke skje.

Vi har sett isbjørn mens vi har vært her. Fra båt, på trygg avstand, og uten å forstyrre eller skremme dyret. Det samme gjelder hvalross og reinsdyr som svømte og traske rundt Isfjord radio og beitet. Det var forresten vår første overnattingsdestinasjon.

Isfjord radio

Hit kommer du enten ved båt eller med snøscooter på vinteren. Det ligger midt i ingenmannsland og er en blanding av boutiquehotel og gourmetrestaurant. Herregud for en middag vi spiste her! Femretters med kortreist mat i en helt egen klasse!

I tillegg ble det fottur på vidda med hunder og innlagt stopp for å se på en hvalrosskoloni. Reinsdyr så vi hele veien uansett hvilken retning vi snudde oss.

Det ble også flere kalde bad etterfulgt av badstue med utsikt over sjøen! I tillegg fikk vi lete frem traktorhjul og tunge gjenstander fra garasjen. Pull ups tok vi i radiomasten.  

Herfra gikk turen til det mest spektakulære og autentiske stedet noensinne.

Nordenskiold Lodge ligger innerst i Adolfbukta helt inntil Nordenskiöldbreen. Det er den nordligste betjente hytta i verden, uten strøm eller innlagt vann. Det fyres med ved og drikkevannet får man fra breen. Det går nesten ikke an å forklare beliggenheten denne hytta har. Bare virkelig ubeskrivelig vakkert!

Det var her vi så isbjørn, padlet i kajakk, var på breevandring, badet og hoppet fra klipper, og fikk servert reinsdyrtaco etterfulgt av snickerskake, kaffe og bålpannekos på terrassen.

Om du skal ett eneste sted på Svalbard. Reis hit! Fra i går til i dag sov vi på Basecamp Explorer sitt hotel i Longyearbyen, spiste deilig mat på Stationen og fikk oss en fjelltur med tante Berit som bor her på Svalbard.

Vi reiser hjem med opplevelser for livet i bagasjen. En helt utrolig fin familieferie! Neste gang kommer jeg tilbake med Morten. På vinterstid!

Takk for oss Basecamp Explorer!! Dere er en legendarisk gjeng <3

Glemte forresten besøket i hundegården! En av turens høydepunkter for familien Vasstrand!! 

Jørgine♥

Her kommer en slags reiseguide fra Los Angeles. Ikke en spesielt god en nødvendigvis, men jeg skal prøve å hoste opp noen ting og tang jeg har plukket opp her og der.

For så mye mer enn et par funfacts, og noen få observasjoner som muligens kan være til nytte, kan jeg ikke komme med.

Først og fremst fordi jeg overhode ikke har hatt noe med planleggingen av denne turen å gjøre, og for det andre fordi jeg er ekstremt desorientert. Eier ikke retningssans og henger derfor bare etter flokken så godt jeg kan.

Jeg vet ikke hvor noe ligger i forhold til hverandre, hva som er hvor, eller hva de ulike bydelene heter, men her er det jeg har bitt meg merke i tross alt:

• Det er store avstander her, så jeg har derfor konkludert med LA er en jækla stor by sånn rent plassmessig.
• Her er myyye trafikk. Og når man legger til store avstander så får man mye tid i kø. Det virker ikke som om folk her setter pris på spaserturer. Da vi var på Melrose Avenue så vi flere som shoppet fra bilen! Det vil si kjørte fra butikk til butikk. Med privatsjåfør så klart. Har også hørt et sted at flere kjendiser bruker helikoptrene sine for å komme seg fra A til B her i byen. For å unngå trafikk! Høres miljøvennlig ut…
• Her er ufattelige mange hjemløse. Og like mange i helt andre enden av skalaen. Styrtrike mennesker med nok penger til å tørke seg i rumpa med dem, kaste kontanter ut av vinduet og ha et privat helikopter i fast bane rundt jordkloden. Hjerteskjærende kontraster, og vanskelig for en ikke-amerikaner å fatte.
• De er sykt strenge på hvor man kan stå å røyke. Det vet jeg fordi jeg reiser med Vegard, men om du først finner et, så er det lov å røyke både hasj og marihuana på åpen gate. Du får visst nok kjøpt det over alt så lenge du har med deg pass eller førerkort. Vi har ikke utforsket det tilbudet altså, men vi har vært passive hasjrøykere hver gang vi har holdt Vegard og siggen hans med selskap.
• Hele Los Angeles stenger klokken 02.00. Vi var helt sjokkskadet da vi fikk beskjed om å forlate klubben vi var på på fredag. Etter det er det visstnok afterparty som gjelder. Helst hjemme hos noen kjendiser, men der skar det seg litt for vår del så vi tuslet hjem til hotellet på stigende boblerus og tok en liten photoshoot utenfor. Hvem som tok bildene er vi ikke helt sikre på…

• Hos amerikanerne sitter komplimentene løst. Husker det fra de andre gangene jeg har vært i USA. Aldri fått så mange fine kommentarer slengt etter meg. Mest fra jenter og damer, så det har ikke vært noe sjekkeopplegg. Bare sjukt rause når det kommer til å si noe fint! Kan nesten bli en liten nedtur å komme hjem til Norge. Så der har vi faktisk noe å lære.

Det var vel mine betraktninger som haleheng. Resten må spares til de Los Angeles episodene av Vegard X Funkygine. Men jeg kan si så mye at vi har hatt en HELT magisk tur!

Nå ligger jeg i en hotelseng i Los Angeles med tidenes største og vondeste bryster.

Jeg har hjemlengsel og dårlig samvittighet, og enda har jeg ikke vært borte et døgn!

Her er klokken 23.00 forresten, og hos dere er den vel 08.00?

Vi er USA for å filme Vegard X Funkygine, og jeg har hatt god tid til å forberede meg mentalt på denne turen. Allikevel ligger jeg her å kjenner på at jeg egentlig burde vært hjemme. Og ammet, smurt matpakker og fulgt til skole og barnehage.

Nå blir jo man blir alltid litt ekstra følsom når man er stuptrøtt og fullstendig tidsforvirret, men det er ikke første gangen jeg ringer hjem til Morten og hulker han inn i øret.

Jeg kjenner alltid på det når jeg er borte fra ungene, men akkurat nå føles det litt ekstra tøft. Det er første gangen jeg er borte mer enn en natt fra Milano, og det blir mange dager for han uten å sovne til puppen.

Jeg vet jeg kommer til å føle meg lettere til sinns i morgen. Uthvilt og forhåpentligvis med litt mindre melkespreng. Men det var egentlig ikke det jeg ville fram til.

Poenget her var nemlig ikke hvor mye hjemlengsel jeg har, men hvordan Morten får meg til å føle meg tross alt.

Aldri har han noen gang forsterket de negative følelsene eller tankene. Aldri har han gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme eller i perioder har litt for mye å gjøre.

Tvert i mot.

Vi er to om alt og jeg føler meg aldri alene om ting som er vanskelige.

Det kjennes så godt, og jeg blir så takknemlig for at jeg kan ringe hjemme til noen som kan gi meg den peptalken jeg trenger akkurat der og da. Noen som kan minne meg på at barna mine har det helt utmerket, at jeg overhode ikke er en ræva mor selv om jeg akkurat nå er på jobb langt unna. Noen som kan gi meg tilbake selvtilliten når jeg motarbeider meg selv.

Dette er en av de tingene jeg setter mest pris på i forholdet vårt. At vi spiller hverandre gode og hjelper hverandre med å ha det best mulig med oss selv!

Takk verdens beste Morten♥

Og da tar jeg natta. Gleder meg til i morgen, for jeg koser meg selvsagt veldig, selv om jeg lengter etter ungene♥

Jørgine

Vi er en snartur innom Roma før vi fyker videre sørover mot Napoli! Hele klanen er på tur. Altså mamma, Noah, Silas, Emil, Filippa, Sokrates, Morten, meg og Milano. Og sistnevnte er i Italia for aller første gang. Milano i Roma. Haha.

Og siden vi syntes det er aldeles festlig. At Milano er i Roma.

Så får dere fem Romatips fra Milano.

1. Sett deg aldri ned for å spise i nærheten av noen av de mange severdighetene. Maten er crap og du betaler med et hundre prosent sikkerhet dobbelt så mye som du ville gjort i en koselig sidegate. Se etter Italienere. Der de spiser, vil du spise.
2. Gjør som alle andre turister. Besøk severdighetene. I Roma bør du ikke gå glipp av noen! Alle piazzaene. Navona, Spagna, Pantheon, Piazza del popolo… Bilfrie oaser i en travel by. Til tross for mengden turister.
3. La deg trille til villa Borghese. Der kan store og små nyte naturen, leie en robåt, besøke dyrehagen, kline is i vognen, jogge en tur eller bare nyte stillheten.
4. Et lite shoppebudsjett i tillegg til sightseeing er ganske nydelig! Roma er full av butikker. Både dyre og mindre dyre… men her får du virkelig top notch storbyshopping!
5. Jeg heter vel og merke Milano, men om du noen gang skulle måtte velge mellom Roma og Milano. Velg Roma.

Meg foran Pantheon tidligere i dag!