Som noen kanskje har fatt med seg, så har hele Funkyfam vært i Italia. Vi fløy til Roma og hadde en drømmedag med bestiss Olympia og hennes lille familie.

De kom ens ærend fra Sanremo for å henge med oss èn dag før vi flakset videre med tog til Caserta der vi ble pukket opp av tanter, søskenbarn og onkler før siste etappe til endelig destinasjon, San Felice a Cancello. Byen som bare de som bor der, kjenner til. Her er pappaen min født og oppvokst og her bor altså hele slekta var på farssisden♥ Og det er en ganske stor gjeng!

Men tilbake til Roma. To barnevogner, to unger og åtte voksne på kosetur i Roma. Alle har vært der før, sa vi slapp å stresse med å få sett mest mulig, men severdigheter ble det likevel. Kan jeg anbefale Cappucinermunkenes kirke i Via Veneto? Krypten som er dekorert med navngitte skjeletter. Litt ekkelt, veldig spesielt og ganske så spennende. Men det beste av alt var at vi hang rundt alle sammen uten stress. Drakk uante mengder kaffe, gikk i butikker, spiste lunsj og bare VAR.

Det ble selvfølgelig kaos da vi nesten ikke rakk toget, men for en deilig dag i desembersol og varme med min beste venn og familien min♥

Men så dro vi som sagt lenger sørover, og store deler av oppholdet der tilbrakte vi til bords. Med Tante Anne Maria som løp av seg beina for å servere tre retter til over 20 mennesker. Ikke bare til middag, men også til lunsj! Her spiser de forresten lunsj klokka tolv og middag i ni-tiden. Frokosten består av kjeks, kaffe og melk og er ikke så viktig som hjemme hos oss.

Og måltidene her er sa mye mer enn bare mat. På lørdagskvelden satt vi til bords fra ni til tolv, og ungene var selvfølgelig med hele tiden.

Bestikk, glass og tallerkener kommer i alle størrelser og varianter. Sånt er ikke viktig til hverdags, og enda mindre til fest når 22 mennesker skal spise, leke, prate og le sammen. Under vegs i måltidene kommer det stadig vekk folk innom for å hilse, eller slå av en prat, og alle blir selvfølgelig invitert til bords.

Mellom måltidene har vi vært rund om kring til venner, slektninger, på fjellturer, byturer, shopping og til og med en sykkeltur med familiens tidligere proffsyklist, onkel Dario.

Tror egentlig ikke jeg trenger å fortelle sa mye mer. Bildene får tale for seg når vi nyter livet med verdens beste, italienske slektninger♥

Jørgine♥

Jeg har vokst opp med mamma. Et fyrverkeri av en sunnmøring som har tatt mange utradisjonelle valg og aldri fulgt strømmen. Vi har bodd både i Italia og Norge, og reist og opplevd masse.

I vår familie legger vi ikke lokk på det vi føler, og en trenger ikke lure på hvilken sinnsstemning noen av oss egentlig er i. Det merker man.

Gjennom oppveksten har jeg og gutta sett mamma eitrenes sint, helt i ekstase, kjempefortvilt, drittlei, veldig stolt, fryktelig skuffet, bekymret, lettet, ja hele følelsesskalaen faktisk… men vi har aldri sett mamma full, brisen eller på en snurr. Aldri!

Vi har aldri sett mamma endre atferd eller bli annerledes. Alle variasjonene vi har opplevd av hennes store følelsesspekter (som jeg har arvet) har alltid vært gjenkjennbare. Og selv om vi, som andre barn med varmblodige foreldre, ofte har blitt flau over et og annet offentlig raseriutbrudd, har det aldri gjort oss utrygge eller usikre. Det er sånn mamma er.

Selv om jeg aldri har følt på slik adferd, så kan jeg levende forestille meg hvordan det ville vært å skulle være usikker på- eller ikke kunne tolke en omsorgperson. Det er jo vanskelig for voksne også.

De aller fleste av oss har vel erfart å være edru i festlig lag. Ikke særlig lett å henge med i konversasjonen eller se det morsomme i alt som blir sagt selv om de andre syns det er hysterisk. Kanskje må du lytte til inderlige betroelser eller få kvelende klemmer og sirupsdryppende komplimenter.

Tenk hvordan det er for barn, da. En mamma eller en pappa som snakker høyere enn normalt, ler mer intenst, blir sintere, eller mer kjærlig enn vanlig, går ustødig, gir annerledes klemmer, er utilgjengelig eller rar i blikket. Ikke er seg selv rett og slett.

Jeg skulle ønske barn slapp å oppleve slike uforståelige adferdsendringer hos foreldrene sine. Det er som sagt vanskelig nok som voksen.

Syns ikke dere?

I en undersøkelse som nylig har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.

Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes.

Barna mine vokser også opp med en mamma som er høyt og lavt, en mamma med masse følelser, og det kan sikkert være travelt til tider, men de får aldri en småbrisen feriemamma med røde kinn og blanke øyne. Det skal de få slippe… og det er jeg takknemlig for at jeg aldri måtte forholde meg til da jeg var barn.

Jørgine♥