Inneholder reklame for Boots

Vanligvis har vi en plan for ferien. Hvor vi skal er allerede bestemt flere uker i forveien og datoene er spikret.

Denne sommeren har vi derimot tatt det meste på sparket. Sett an været og hevet oss i bilen når vi har følt for nye omgivelser. Uten Morten vel og merke. Hans ferie utgikk da sesongen ble forskjøvet pågrunn av Korona.

Vi har vært i Ålesund, Danmark, rundt omkring Jessheim, Bjørneparken, Geiranger og Ålesund igjen. Som vanlig er det ferie på ungene sine premisser og vi tar oss god tid. Mange stopp, ingen hast, de samme sangene igjen og igjen, deilig niste og oppladede ipader.

Selv om jeg skulle ønske at været hadde vært hakket mer stabilt de siste ukene har jeg ingen ting å utsette på ferien så langt! Vi bor jo i ett av verdens vakreste land, med mer enn nok å se, oppleve og bli underholdt av! Man må bare huske å pakke både bikini og solkrem, regntøy og ullundertøy. Være forberedt på absolutt alle værforhold!

Og apropos solkrem. Før vi satte kursen mot Vestlandet fikk jeg svar på den føflekkscanningen jeg tok på Boots Apotek  for en tid tilbake. Jeg sjekket to føflekker og heldigvis fikk jeg beskjed om at begge så helt normale og ufarlige ut. Var egentlig ikke veldig bekymret for at det skulle være noe, men jeg tenker at det er alltid er lurt å sjekke en gang for mye enn en for lite.

I tillegg er jeg blitt mye mer påpasselig og bevisst når det kommer til hud og sol de siste årene. Jeg vet mer nå enn det jeg gjorde tidligere, og jeg både smører hyppigere og bruker høyere solfaktor. Jeg følger med på føflekkene til både store og små i familien og ser etter om de endrer farge, form eller størrelse. Gjør de det bør man få noen til å ta en titt. Enten det er hos fastlegen eller på Boots Apotek.

Norge er fortsatt i verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller av hudkreft og soling er hovedårsaken. Så pass på huden deres. Smør dere godt, følg godt med på føflekkene deres og til de dere er glad i!

Da fortsetter vi ferien vår og håper dere nyter sommeren der dere er!

Og om du skulle trenge påfyll av solkrem så har Boots 3 for 2 i butikk og 30 % rabatt i nettbutikken på solkremer til hele familien! 

Jørgine

Det er syv uker siden hverdagen ble snudd på hodet. Syv uker siden fellesdugnaden startet, og de fleste av oss har vel stort sett vært hjemme siden. 

Det føles lenger, og alt som var normalt før kjennes fjernt. 

Akkurat nå er det bare hjemme som teller. Det her er alt skjer, og har skjedd den siste tiden. Jeg forholder meg til få mennesker, og husker knapt hvordan det var da man hadde et mer sosialt liv. Da man klemte, gikk i bursdager, inviterte folk hjem, dro i ekte møter og tok alle planer, event og prosjekter for gitt. Det var liksom ikke alternativ at noe skulle avlyses eller ikke bli gjennomført som planlagt. 

Tenker spesielt på det i dag. Jeg skulle egentlig ha sittet på et fly på vei til vår årlige treningsuke på Kypros.

Hadde glemt det, men fikk plutselig opp varsel om det fra kalenderen da jeg åpnet Maccen! 

Rart at det som var en selvfølge for så kort tid siden nå er helt urealistisk. Ikke bare er det utenkelig å skulle samle 80 mennesker til trening, men også det å sette seg på et fly og reise til annet land. 

Kjenner det er vemodig å tenke på. Uken på Kypros er så utrolig fin, og jeg elsker å trene sammen med deltakerne. Det samme gjelder jo Funkygine Challenge som skulle vært forrige lørdag. Da hadde jeg fått muligheten til å møte 2000 av dere. 

Men slik ble det jo ikke. 

Krysser fingrene for at alt som er flyttet til etter sommeren lar seg gjennomføre, og visst ikke, så har jeg mye å glede meg til i 2021. Da må vi være tilbake til normalen vel? Krysser fingrene for det♥

Legger ved noen fine tilbakeblikk og sender dere mange virtuelle klemmer så lenge! 

Jørgine♥

Her kommer en slags reiseguide fra Los Angeles. Ikke en spesielt god en nødvendigvis, men jeg skal prøve å hoste opp noen ting og tang jeg har plukket opp her og der.

For så mye mer enn et par funfacts, og noen få observasjoner som muligens kan være til nytte, kan jeg ikke komme med.

Først og fremst fordi jeg overhode ikke har hatt noe med planleggingen av denne turen å gjøre, og for det andre fordi jeg er ekstremt desorientert. Eier ikke retningssans og henger derfor bare etter flokken så godt jeg kan.

Jeg vet ikke hvor noe ligger i forhold til hverandre, hva som er hvor, eller hva de ulike bydelene heter, men her er det jeg har bitt meg merke i tross alt:

• Det er store avstander her, så jeg har derfor konkludert med LA er en jækla stor by sånn rent plassmessig.
• Her er myyye trafikk. Og når man legger til store avstander så får man mye tid i kø. Det virker ikke som om folk her setter pris på spaserturer. Da vi var på Melrose Avenue så vi flere som shoppet fra bilen! Det vil si kjørte fra butikk til butikk. Med privatsjåfør så klart. Har også hørt et sted at flere kjendiser bruker helikoptrene sine for å komme seg fra A til B her i byen. For å unngå trafikk! Høres miljøvennlig ut…
• Her er ufattelige mange hjemløse. Og like mange i helt andre enden av skalaen. Styrtrike mennesker med nok penger til å tørke seg i rumpa med dem, kaste kontanter ut av vinduet og ha et privat helikopter i fast bane rundt jordkloden. Hjerteskjærende kontraster, og vanskelig for en ikke-amerikaner å fatte.
• De er sykt strenge på hvor man kan stå å røyke. Det vet jeg fordi jeg reiser med Vegard, men om du først finner et, så er det lov å røyke både hasj og marihuana på åpen gate. Du får visst nok kjøpt det over alt så lenge du har med deg pass eller førerkort. Vi har ikke utforsket det tilbudet altså, men vi har vært passive hasjrøykere hver gang vi har holdt Vegard og siggen hans med selskap.
• Hele Los Angeles stenger klokken 02.00. Vi var helt sjokkskadet da vi fikk beskjed om å forlate klubben vi var på på fredag. Etter det er det visstnok afterparty som gjelder. Helst hjemme hos noen kjendiser, men der skar det seg litt for vår del så vi tuslet hjem til hotellet på stigende boblerus og tok en liten photoshoot utenfor. Hvem som tok bildene er vi ikke helt sikre på…

• Hos amerikanerne sitter komplimentene løst. Husker det fra de andre gangene jeg har vært i USA. Aldri fått så mange fine kommentarer slengt etter meg. Mest fra jenter og damer, så det har ikke vært noe sjekkeopplegg. Bare sjukt rause når det kommer til å si noe fint! Kan nesten bli en liten nedtur å komme hjem til Norge. Så der har vi faktisk noe å lære.

Det var vel mine betraktninger som haleheng. Resten må spares til de Los Angeles episodene av Vegard X Funkygine. Men jeg kan si så mye at vi har hatt en HELT magisk tur!

Nå ligger jeg i en hotelseng i Los Angeles med tidenes største og vondeste bryster.

Jeg har hjemlengsel og dårlig samvittighet, og enda har jeg ikke vært borte et døgn!

Her er klokken 23.00 forresten, og hos dere er den vel 08.00?

Vi er USA for å filme Vegard X Funkygine, og jeg har hatt god tid til å forberede meg mentalt på denne turen. Allikevel ligger jeg her å kjenner på at jeg egentlig burde vært hjemme. Og ammet, smurt matpakker og fulgt til skole og barnehage.

Nå blir jo man blir alltid litt ekstra følsom når man er stuptrøtt og fullstendig tidsforvirret, men det er ikke første gangen jeg ringer hjem til Morten og hulker han inn i øret.

Jeg kjenner alltid på det når jeg er borte fra ungene, men akkurat nå føles det litt ekstra tøft. Det er første gangen jeg er borte mer enn en natt fra Milano, og det blir mange dager for han uten å sovne til puppen.

Jeg vet jeg kommer til å føle meg lettere til sinns i morgen. Uthvilt og forhåpentligvis med litt mindre melkespreng. Men det var egentlig ikke det jeg ville fram til.

Poenget her var nemlig ikke hvor mye hjemlengsel jeg har, men hvordan Morten får meg til å føle meg tross alt.

Aldri har han noen gang forsterket de negative følelsene eller tankene. Aldri har han gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme eller i perioder har litt for mye å gjøre.

Tvert i mot.

Vi er to om alt og jeg føler meg aldri alene om ting som er vanskelige.

Det kjennes så godt, og jeg blir så takknemlig for at jeg kan ringe hjemme til noen som kan gi meg den peptalken jeg trenger akkurat der og da. Noen som kan minne meg på at barna mine har det helt utmerket, at jeg overhode ikke er en ræva mor selv om jeg akkurat nå er på jobb langt unna. Noen som kan gi meg tilbake selvtilliten når jeg motarbeider meg selv.

Dette er en av de tingene jeg setter mest pris på i forholdet vårt. At vi spiller hverandre gode og hjelper hverandre med å ha det best mulig med oss selv!

Takk verdens beste Morten♥

Og da tar jeg natta. Gleder meg til i morgen, for jeg koser meg selvsagt veldig, selv om jeg lengter etter ungene♥

Jørgine