På lørdag fikk jeg besøk av min aller beste venn!♥ Vi har kjent hverandre siden barneskolen og har vært uadskillelige fra dag en!

Olympia kjenner meg bedre enn de fleste og vi har opplevd mye sammen! Mye rart! Mye fant!

Til tross for at vi begge hadde strenge foreldre klarte vi å finne på mye jævelskap…med uendelige husarrester som konsekvens. Jeg husker en sommer vi fikk strandforbud i to uker. Midt i juli!!!

Men… det var ikke jeg som skulle blogge nå. Det var Olympia! (jeg har oversatt)

Jeg og Jørgine forstod hverandre fra første sekund!

På den tiden gikk vi i 5 klasse og mødrene våre var ALLTID de siste til å hente oss. Med det mener jeg at vi ofte stod mer enn en time etter siste undervisning og ventet, men dette er bare en av mange ting som bandt oss sammen helt fra begynnelsen.

I dag er Jørgine svært vakker, så dere kan tenke dere hvor fantastisk hun var som barn. En engel fra himmelen, og det året hun fikk hun nettopp rollen som engel på skoleavslutningen.

Som det fortelles i Dantes Inferno, ble den vakreste og mest strålende engelen av alle skapninger, forvist fra himmelen og ble Lucifer, kongen over demonene, da den opponerte mot Gud.

Jørgine var ei jente som tok det meste seriøst, også juling. Jeg kan ikke huske en eneste gang vi møttes uten å få MINST et par slag på skuldrene.

Hun kommanderte i øst og vest som en liten sersjant. Meg, tvillingene….rett og slett alle.

I tillegg til å være sjefen, er det en underdrivelse å si at hun også var et konkurransemenneske. Samme hva vi gjorde, til og med en enkel spasertur, ble en konkurranse om hvem som kom først frem. Det var ikke en idrett hvor Giorgina ikke var overlegen.

Da vi fylte 14, hadde Giorgina blitt en liten mafiaboss. Hun styrte venninner og kjærester som en ekte Padrino. De syditalienske genene slo ut i full blomst. Alt hun fant på, og alt hun befalte, ble gjort. Ingen motsa henne. Da ville de endt opp som måltid for fiskene.

Jeg har alltid vært av en mer medgjørlig karakter og jeg tror at dette er en av årsakene til at forholdet vårt har fått et så langt liv.

Jeg må le litt, for beskrevet på denne måten fremstår Giorgina som et monster med kastanjefarget hår og blå øyne. Hun var en liten djevel, men hengivenheten og kjærligheten som hun fremdeles gir, er enestående i verden!

Jeg må også si at hun har myknet opp med årene. Litt på grunn av barna og litt på grunn av at hun har blitt eldre.

Frem til første klasse på videregående, var vi, om ikke prakteksemplarer, så greide vi oss bra på skolen, men så snart vi fylte 14 og foreldrene mine kjøpte moped til meg, forandret livene våre seg for alltid. Nå gjaldt det å lure seg hjemmefra så ofte som mulig for å kjøre endeløse turer på motorino.

Vi fikk flere anmerkninger enn vi hadde karakterer. Noen aldeles hinsides all fornuft.

Jeg kan huske en morgen vi skulle ha prøve i første time…. etter vår sedvanlige nattlige avstikker.

Moren min hadde fersket meg i å lyve, og under krangelen som fulgte, klemte hun fingeren min. Dette uhellet brukte jeg selvfølgelig som argument for å slippe unna prøven og i mens gjorde Giorgina sitt beste for å ta tilbake tapt søvn fra utflukten natten før.

Anmerkningen vi fikk, lyder som følger:

«Elev Ardavanis, som uten tvil lyver, prøver å overbevise oss om at hun må på legtevakten for en brukket finger bare for å unngå å gjennomføre skoleoppgaven, mens eleven på nabopulten, Vasstrand, sover skamløst.»

Andre klassikere:

«Eleven Vasstrand tror hun er i en skjønnhetssalong. Hun smører neglelakk på elev Ardavanis i timen»

«Eleven Vasstrand fjerner seg fra skolens område under undervisningen for å spise frokost på bar»

Det mest spektakulære skjedde under muntligeksamen da Gio’ helte en hel flaske vann i buksene mine. Som dere sikkert forstår, kunne vi ikke gå resten av skoledagen i våte bukser og siden det var en varm dag i juni, hang vi buksene til tørk på terrassen utenfor klasseromsvinduet.

I de påfølgende to timene fikk dette ingen negative konsekvenser…helt til læreren vår i latin, LA BIGA, fikk den uheldige ideen å se ut av vinduet der buksene mine hang til tørk.

Hun spurte hvem buksene tilhørte og klassen ble stille som i graven. Sjokkert over vår manglende samarbeidsvilje, gjør LA BIGA en gest for å kaste klærne ned fra terrassen og i full panikk reiser jeg meg i bare trusene og påtar meg eierskapet.

Anmerkningen ble i den sammenhengen en spesial «tete a tete» mellom Giorgina, meg og rektor!

Å se henne som den kvinnen hun har blitt i dag, fyller mitt hjerte med glede.

En fantastisk mamma som elsker sine barn over alle grenser og som er villig til å gjøre alt for dem. En kvinne som har funnet kjærligheten, jeg snakker om den ekte kjærligheten!!

Og som har mennesker som elsker henne og setter henne i første rekke slik som jeg gjør…fan nummer en!!

Ti amo!

Olympia Italiano 

Io e Giorgina ci siamo capite fin dal primo istante.

All’epoca andavamo entrambe in 5 elementare. Le nostre mamme erano SEMPRE le ultime a venirci a prendere, e con questo intendo che stavamo più di un’ora dalla fine delle lezioni ad aspettarle. Ma questa e solo una delle poche cose che ci hanno accomunate fin da subito…

Da li a breve siamo diventate complici delle nostre lunghe attese e pian piano siamo diventate sempre più strette.

Giorgina e una bellissima donna oggi quindi potete solo immaginare quanto fosse stupenda da bambina, un angelo caduta dal cielo, tanto e vero che quell’anno alla recita di fine anno le hanno fatto interpretare proprio quel ruolo.

Ma come racconta la divina commedia l’angelo più bello e luminoso del creato ribellandosi a Dio fu precipitato dal cielo al centro della terra divenendo il re dei demoni, LUCIFERO.

Giorgina era una bambina che sapeva dare tanto, anche un sacco di botte.

Mi ricordo che non c´era volta che la incontrassi senza mai ricevere ALMENO un paio di pugni sulle spalle.

Come un piccolo sergente dettava ordini a destra e manca, con me, i gemelli…insomma…tutti quanti!

Oltre a fare la capa era anche competitive, a dir poco! Ogni cosa facessimo, anche una semplice passeggiata diventava immancabilmente una sfida a chi arrivasse prima a destinazione. Non potevi nominare alcuno sport che Giorgina, con aria superba, non potesse dimostrarti di esserne più capace.

Quando avevamo 14 anni Gió era diventata una piccola boss mafiosa, da vera italiana verace del sud, le amiche ed i fidanzati che le stavano intorno le portavano rispetto come si deve al Padrino.

Ogni cosa lei decidesse di fare, anche le più impensabili, andava fatta… nessuno osava dire il contrario o sarebbe finito in pasto ai pesci!

Io ho sempre avuto un carattere più accondiscendente e credo sia anche questo uno delle ragioni che ha permesso al nostro rapporto di avere vita cosi lunga.

Mi viene da sorridere perché descritta cosi Gió appare come un mostro dai capelli castani e gli occhi azzurri.

Un piccolo diavoletto lo era, ma l’affetto e l’amore che ti sapeva e sa ancora dare resta unico al mondo.

Devo dire che si e ammorbidita con gli anni …un po’ per i figli ed un po’ per l’età che avanza.

Fino alla terza media Giorgina ed io, non si può dire fossimo delle studentesse modello, ma almeno ce la cavavamo. Appena però abbiamo compiuto 14 anni ed i miei genitori mi hanno comprato il motorino le nostre vite sono cambiate. Scapate di casa per andare a fare giri interminabili in moto.

Avevamo più note sul registro che voti, alcune addirittura incredibili.

Mi ricordo che una mattina, dopo la solita scappatella notturna, che dovevamo fare un tema alla prima ora. Mia madre mi ha beccata dirle una bugia e mentre stavamo litigando mi ha schiacciato un dito. Ovviamente una volta in classe ho usato questo espediente per poter non svolgere il compito in classe mentre Gió si stava cercando di riposare dopo le poche ore di sonno. La nota recitava le seguenti parole;

L’alunna Ardavanis, che sta chiaramente mentendo, millanta di dover andare al pronto soccorso per un dito rotto solo per non svolgere il compito mentre la vicina di banco Vasstrand dorme spudoratamente sul banco.

Altre classiche…

L’alunna Vasstrand, pensando di essere in un centro estetico, durante l’orario di lezione mette lo smalto all’alunna Ardavanis.

La cittadina Vasstrand durante l’assemblea si allontana dall’edificio scolastico per far colazione al bar.

La volta più eclatante è stata quando durante l’ultima interrogazione dell’anno Gió mi ha versato un’intera bottiglietta d’acqua nelle mutande. Come potete ben immaginare non potevamo passare il resto della mattinata con i pantaloni bagnati ed era una calda giornata di giugno. Cosi abbiamo deciso di stendere i miei pantaloni sul terrazzo della classe.

Per le prime due ore seguenti non ci sono state ripercussioni negative… Fino a quando la professoressa di latino, LA BIGA, non ha avuto la malaugurata idea di guardare verso la finestra e notare i pantaloni stesi. La professoressa chiese a chi appartenessero quegli indumenti ed in classe piombo un silenzio assordante.

Scocciata dalla nostra poca collaborazione la BIGA fece il gesto di buttare i vestiti dal terrazzo ed in preda al panico mi alzai nuda in mezzo alla classe dicendo di esserne la proprietaria. La nota in quel caso particolare divenne un bel tete a tete tra Giorgina, me e la vice preside !

Vedere la donna che e diventata mi riempie il cuore di gioia.

Una mamma stupenda, che ama follemente i suoi figli e che non teme di togliersi nulla per loro…

Una donna che ha trovato l’amore, ma parlo dell’amore vero!!!

E che ha intorno solo gente che la ama e la stima in prima linea ovviamente ci sono io, fan numero uno!!

Ti amo!

Olympia