Archives for februar 2019

I det siste har det vært myyye. Og det er det for såvidt enda, men midt oppi alt som skal ordnes, fikses og gjøres tok jeg meg en tur hjem til Mams. Jeg kom på mandag, reiser til Trondheim i morgen og kjenner at selv om det kun var en snarvisitt, så reiser jeg videre med oppladede batteri og ny giv.

Familie, og spesielt mamma har den effekten på meg. Hun klarer alltid å få meg i vater igjen og plutselig føles ikke de neste månedene med alt for mye på agendaen så uoverkommelig allikevel.

Dessuten har jeg fått trent masse. Og det har jo jeg sagt før. Den beste medisinen mot stress!

Morgendagen har jeg forresten brukt mye energi på å grue meg til. Jeg skal holde foredrag. Et langt ett. I en mer formell settingen enn jeg er vandt til og i selskap med store (og helt sikkert dritgode) foredragsholdere.

Nå gleder jeg meg bare til å få det overstått og forhåpentligvis føle at jeg gjorde en god figur.

Mamma sier det kommer til å gå bra, og at jeg må roe reka litt. Slutte å kaste vekk dyrebar energi på å krisemaksimere.

Jeg jobber med saken, og kjenner meg samtidig fryktelig takknemlig over denne familien min!

Bildene er fra i morges. Mamma, tvillingene og jeg var i Borgungavlen å trente og herja mens Noah hadde sin første arbeidsdag på Modo (Ålesunds mest fasjonable forretning)♥

Nå skal vi trene igjen. Tvillingene syntes ikke utendørsøkten vår var hard nok. De mener dessuten at jeg er blitt både svak og i tillegg en strek uten muskler 😉 og at mamma er treig. Da jeg forsvarte meg med at jeg nettopp har født og at mamma er 54 år, sa det at syv måneder så bestemt ikke er «nettopp» og at mamma må steppe opp gamet sitt! 😉

Haha♥

 

Jørgine

Inneholder REKLAME for BAKEHUSET

Jeg fullammet Filippa og Sokrates til de var syv måneder. Milano ble derimot introdusert for mat tidligere. Som med alt annet egentlig. Med ham skjer alt litt før.

Ikke så rart sånn sett. Han har nemlig vært voldsomt fasinert av sine to eldre søsken nesten fra starten. Han begynte å åle seg fremover litt før han ble fem måneder, og jeg er sikker på at det var for å komme nærmere Sokrates og Playmoen som han ofte sitter og holder på med på gulvet i stua.

Nå er mannen over alt. Ligger ALDRI i ro, og vil helst bli i inkludert i alle ting han får med seg at vi andre gjør. Å spise med Milano på fanget har vært umulig lenge. Han har kjempet innbitt for å få smake, og for ca. seks uker siden begynte vi så smått å gi han viljen sin.

Noen brødsmuler fra frokosten, litt potet fra middagen og litt most frukt når de to eldste spiser kvelds.

Men nå holder det ikke med et par biter lenger. Nå spiser han. Som regel samtidig som oss, og selvsagt i tillegg til amming. Likevel føler jeg at jeg ammer ham akkurat like mye som før, selv om han nå altså inntar tre måltider om dagen.

Til frokost spiser han faktisk en hel skive med leverpostei. Delt i små terninger og uten skorpe. Til middag moser vi ulike grønnsaker, og før leggetid blir det grøt. Frukt får han litt her og litt der. Ellers får han smaksprøver av det meste, men vi unngår mat med mye salt.

Kunstig søtning, honning, meieriprodukter, ris (rismelk og riskaker) og grønnsaker med høyt innhold av nitrat holder vi oss helt unna. Og nå har jeg nettopp også fått vite at man skal være forsiktig med rosiner. Det viste jeg ikke, men visstnok inneholder rosiner en muggsoppgift som kan gi negative langtidsvirkninger om man får i seg for mye. Hadde dere fått med dere det?

Men tilbake til brødskiva. Som forresten er anbefalt av helsemyndighetene, og anses som en av de beste kildene til fiber for både store og små. Jeg har nemlig lært noe nytt angående brødmat til små barn.

Visste dere at det anbefales at brødmat til barn ligger på mellom 50 til 60 % på grovhetsskalaen? Det gjorde ikke jeg.

For grovt brød med for høyt innhold av kostfiber, gjør små barn mette før de har fått i seg alle næringsstoffene de trenger. Dersom kosten inneholder alt for mye kostfiber så kan dette med andre ord resultere i at barnet ikke får i seg tilstrekkelig energi. Barn under 4 år kan også ha begrenset evne til å tolerere for mye fiber. Noen barn reagerer med løs avføring, mens andre kan få det motsatte.

Nå finnes det mange brødtyper som passer beskrivelsen. Blant annet Julius favorittbrød fra Bakehuset som har en grovhetsprosent på 55 %. Det er mykt, smakfult og lett å skjære. Alle ungene liker det og skorpene jeg skjærer av blir gode brødkrutonger.

Jeg lagrer dem i en pose i brødboksen og slenger dem i ovnen med salt, olivenolje og basilikum når jeg har nok til et stekebrett.

Det er forresten kun skorpe på toppen og bunnen av skiven, ikke på sidene, ettersom det er et sammenbakt brød. Det vil si at det er bakt uten form, men inntil flere brød.

Og når vi er ferdige er både Milano og jeg fulle av leverpostei 😉

Dere mammaer med småunger. Har dere tips, triks eller erfaring med mat dere vil dele?

Jørgine