I det siste har det vært myyye. Og det er det for såvidt enda, men midt oppi alt som skal ordnes, fikses og gjøres tok jeg meg en tur hjem til Mams. Jeg kom på mandag, reiser til Trondheim i morgen og kjenner at selv om det kun var en snarvisitt, så reiser jeg videre med oppladede batteri og ny giv.
Familie, og spesielt mamma har den effekten på meg. Hun klarer alltid å få meg i vater igjen og plutselig føles ikke de neste månedene med alt for mye på agendaen så uoverkommelig allikevel.
Dessuten har jeg fått trent masse. Og det har jo jeg sagt før. Den beste medisinen mot stress!
Morgendagen har jeg forresten brukt mye energi på å grue meg til. Jeg skal holde foredrag. Et langt ett. I en mer formell settingen enn jeg er vandt til og i selskap med store (og helt sikkert dritgode) foredragsholdere.
Nå gleder jeg meg bare til å få det overstått og forhåpentligvis føle at jeg gjorde en god figur.
Mamma sier det kommer til å gå bra, og at jeg må roe reka litt. Slutte å kaste vekk dyrebar energi på å krisemaksimere.
Jeg jobber med saken, og kjenner meg samtidig fryktelig takknemlig over denne familien min!
Bildene er fra i morges. Mamma, tvillingene og jeg var i Borgungavlen å trente og herja mens Noah hadde sin første arbeidsdag på Modo (Ålesunds mest fasjonable forretning)♥
Nå skal vi trene igjen. Tvillingene syntes ikke utendørsøkten vår var hard nok. De mener dessuten at jeg er blitt både svak og i tillegg en strek uten muskler 😉 og at mamma er treig. Da jeg forsvarte meg med at jeg nettopp har født og at mamma er 54 år, sa det at syv måneder så bestemt ikke er «nettopp» og at mamma må steppe opp gamet sitt! 😉
Haha♥




Jørgine