Archives for mars 2017

Du er min Jonathan Løvehjerte Morten.

I dag fyller drømmemannen år, og jeg lar ikke denne muligheten gå fra meg. Nå skal det skrytes, hylles og gratuleres. Både off- og online.

Jeg møtte Morten for første gang den 16 juli 2015. Ikke en gang to år har gått siden da, og allikevel har vi klart å tilbringe like mange timer sammen som det jeg har vært med resten av slekten i løpet av et helt liv.

For det er oss. Sammen 24/7 om vi har muligheten. Helst i armkroken, gjerne på fanget, ofte sammenkveilet og til nøds bare ved siden av hverandre.

Jeg skjønte ikke at du skulle bli min, og jeg din, før etter en stund. Jeg trodde ærlig talt ikke noen skulle bli min igjen. Og kanskje, om jeg ikke hadde møtt deg, så hadde jeg aldri blitt noen ”sin”.

Det er jo vanskelig å si, men jeg har problemer med å se for meg så veldig mange andre enn deg orke alt tullet jeg drev med i begynnelsen.

For jeg tulla virkelig. Testet deg, avviste deg, tok deg tilbake, ville ikke, angret, var redd, turte, turte ikke…

Hadde ikke du stått på ditt. Kvelt meg med kjærlighet og bekreftelse. Vært urokkelig og trygg. Gitt meg fotfeste når underlaget ristet. Sagt det jeg trengte å høre. Igjen og igjen…

Hadde ikke du vært du… hadde det aldri blitt oss. For da hadde jeg ikke turt.

Og hadde jeg ikke turt, ville jeg gått glipp av  den fineste og beste mannen jeg kan tenke meg.

Favorittboken min når jeg var yngre var Brødrene Løvehjerte. Mamma har lest den for meg på sengekanten utallige ganger og jeg husker hvor fasenert jeg var av Jonathan.

Han var klok, snill, vakker, sterk, tøff, selvoppofrende og lojal.

Det var en periode jeg tenkte at slike menn bare fantes i eventyr, men det stemmer ikke.

Du er min Jonathan Løvehjerte Morten. Og jeg er din lille Kavring.

Takk for alt du er for meg. For barna mine. For familien min.

Jeg er fryktelig stolt over å være din!

Gratulerer med dagen min elskede♥

Jørgine

Deilig risotto med sopp og sprøstekt bacon

Det var en periode da jeg gikk på ungdomsskolen at jeg og bestevenninnen min, Olympia laget mye risotto når vi var hjemme i lunsjpausen. Det gikk stort sett i risotto med safran og enorme mengder parmesan.

Av alle ting liksom…

Jeg tror vi spiste oss litt lei på det for det er noen år siden jeg laget det sist…

Men poenget var egentlig ikke hva jeg spiste i tenårene. Poenget er at risotto er dritgodt. Det ble jeg påminnet da jeg mekket sammen en variant med sopp, gulerøtter og bacon i går!

Oppskriften får du her!♥

Til 4 porsjoner trenger du:

4 dl risottoris

250 g bacon

250 g aromasopp eller sjampinjong

9 dl kraft (jeg brukte to terninger med kjøttbuljong  

2 gulrøtter

2 hvitløksfedd

1 løk

revet parmesan

Slik gjør du:

Kutt hvitløksfedd i tynne skiver, finhakk løken og la det surre i olivenolje i en kasserolle i 2–3 minutter. Kutt gulerøtter i små terninger og tilsett disse sammen med  risottoris og kraften. Sett på lokk og kok i 10 minutter.

Mens risottoen koker. Skjær sopp i skiver og stek den gyllen i olivenolje. Bland soppen inn i risottoen og la det koke i ytterligere 8 minutter ca. I mellomtiden steker du bacon som du blander inn når risottoen er tyktflytende og all dente!

 Toppes med parmesan.

Buon appetito♥

Jørgine

At jeg har vært gift en gang tidligere er ikke hemmelig…

For noen dager siden fikk jeg denne kommentaren på bloggen:

Du har jo vært gift tidligere, føler du at du ikke kan gjøre noe likt som første gangen? Sist hadde du jo to kjoler, er det noe du ikke ønsker denne gangen? Dere hadde jo også en «utradisjonell» brudevals, føler du at du ikke kan gjøre det igjen? Hva er grunnen til at du sist hadde et humanetisk bryllup sist gang, men denne gangen går for å gifte den i kirken? 

Hvis du føler disse spørsmålene var usmakelige eller sårende, da bare driter du å godkjenne denne kommentaren…

Jeg syntes hverken det er usmakelig eller sårende. At jeg har vært gift en gang tidligere er ikke hemmelig… eller noe jeg skjemmes over for den saks skyld.

Jeg kan være enig i at det har skjedd mye på relativt få år… jeg har tross alt rukket å få et barn, kjøpe hus, gifte meg, få enda et barn, selge hus, kjøpe leilighet, bli samboer og bli forlovet igjen… enda fyller jeg ikke tretti før om et par år…

Men så lenge jeg mener det er innafor (og familien min er enige), så er det helt uvesentlig hva andre skulle mene om den saken.

02 juli 2011 er historie, men allikevel ikke en dag som vekker dårlige minner… i alle fall ikke nå når sårene er leget og tankene sortert.

Filippa har bilde på veggen av seg selv i brudepikekjole og jeg har en mappe på mac’en med over 500 fine øyeblikk fra den dagen. For det var det det var. En sinnsykt fin dag. På et helt nydelig sted. Med masse bra mennesker.

Hvor vidt det var en god idé eller ei, eller at Kim og jeg ble mann og kone, er ikke noe som er verdt å tenke så veldig mye over. Det virket som en lur ting å gjøre da, og det er ikke noe jeg angrer på når jeg ser tilbake på det.

Dessuten er jo det en helt ypperlig erfaring å ha med seg nå når jeg skal planlegge enda et bryllup (*blinkefjes emoji*).

Så… tilbake til spørsmålene.

Om jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe likt som første gangen?

Det er to så ulike settinger at det egentlig aldri har vært noe tema. Første gangen giftet jeg meg i Valldalen på Juvet landskapshotel. Det var et tredagersbryllup som ble sparket i gang med elverafting og felles middag. Feiringen på lørdagen ble holdt på en låve med 105 gjester. Vi avsluttet med frokost dagen derpå, før vi reiste på bryllupsreise til Barcelona.

Denne gangen blir det Vasstrand Sundli games (hardcore fysiske utfordringer– familie mot familie- på fredagen. Seremoni i Borgund kirke og fest på Devoldfabrikken på lørdagen… bryllupsreisen må mest sannsynlig vente til november siden fotballspillere ikke har feire til samme tid som andre…

Det stemmer at jeg hadde to kjoler sist… og det var jeg såpass fornøyd med at jeg kjører en repeat på akkurat den.

Det stemmer også at vi hadde en utradisjonell brudevals (hvordan har du fått med deg alt dette?), men detaljer rundt dansing har Morten og jeg enda ikke begynt å diskutere.

Hvorfor det blir kirkeseremoni nå og humanetisk sist?

Da ønsket vi å ha bryllupet utendørs og ettersom vi ikke hadde behov for en kirke var det heller ikke så viktig at det var en prest som viet oss. Det angret jeg litt på i etterkant da det ikke ble like høytidelige som jeg hadde sett for meg.

Så derfor blir det kirke denne gangen. Med orgel og hele pakka!

Sånn… da fikk dere et lite innblikk i bryllup nummer 1 (*blinkefjes emoji*, igjen) takket være noen veldig konkrete spørsmål fra en leser…

Nå står nummer to for tur… og det kan jeg love dere at det kommer til å bli mye snakk om fremover! ♥

Og etter dette blir det ikke flere bryllup! Holder med to, for Morten beholder jeg resten av livet!

Jørgine

Aldri følt meg så RÅ!

Ja, det er sant! Jeg følte meg som en krigerprinsesse etter å ha blitt stylet til gårsdagens photoshoot!

Hadde det ikke vært for at jeg knapt kan flette en vanlig fiskebein så skulle jeg hatt denne frisyren hver dag! Dessuten så det ut som et ordentlig tålmodighetsarbeid, og det har jeg jo heller ikke.

Men fy så kul den ble!

Anledning var en fresh shoot for Mood Studio som nå også har åpnet i Asker i tillegg til Oslo♥

Kul!!?

Flinkeste Ann Beate står forresten bak krigerfletten ♥

Jørgine

Tommel opp for slike tiltak!

For ikke så lenge siden var Lasse og jeg på Åssiden vgs i Drammen. Stian Leopold Asbjørnsen er lærer ved helse- og oppvekstsfag ved skolen og brenner for en helhetlig opplæring. Han er overbevist som oss, om at vi alle arbeider og lærer bedre om vi er sunne og glade både fysisk og mentalt.

Med prosjektet godt forankret i selve opplæringsloven som sier at: «Elever som trives på skolen og som har gode helsevaner, oppnår bedre skolefaglige prestasjoner. God helse og et positivt selvbilde har betydning for elevenes motivasjon, utholdenhet og læring.», har han invitert oss til å være med på et samarbeid der elevenes helse, læring og trivsel står i fokus.

Prosjektet heter «Helselaboratoriet» og i tillegg til at sitteballer fungerer som stoler, har elevene byttet ut sukkerholdig drikke med vann, satt fokus på variert og hensiktsmessig trening og fått inn eksterne forelesere i undervisningen.

Ikke nok med det!

HO (Helse og oppvekstsfag) samarbeider på tvers av utdanningsprogrammene ved skolen.

Kroppsøvingsavdelingen er selvfølgelig involvert, men i tillegg har elever fra medier og kommunikasjon bidratt med kortfilmer og tatt bilder av de ulike arrangementene. Blikkenslagere fra bygg- og anleggsteknikk har laget støtter til sitteballene.

Men det stopper ikke der heller!

Skolen har søkt om midler, og har fått 250 000 kroneri støtte til å sette opp en Tuftepark som nå er under planlegging.

Lærer Asbjørnsen er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykisk helse, men han er også en ildsjel som ser viktigheten av et friskt sinn i en sunn kropp.

Her er det bare vinn, vinn! Elever og lærere får samarbeide på tvers av fag og avdelinger, nødvendige ressurser blir tatt fra egne rekker eller hentet inn eksternt. Alle kan være med, alle drar i samme retning og helse i sin helhet blir bevisstgjort.

Det er jo akkurat det Lasse og jeg brenner for. Helse i teori og praksis i lek og fellesskap, så dette er bare så moro å få være med på!♥

Video av www.paafuglub.com

Klipp av: Julie Elisabeth

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no