Jeg valgte å være åpen om det jeg går gjennom.
Det var en nøye gjennomtenkt handling og grunnene til at jeg gjorde det var mange.
Innlegget har ført til mange tilbakemeldinger, de aller fleste setter pris på åpenheten, men noen stiller spørsmålstegn til å være så åpen om en såpass privat sak. Her kommer svaret…
Helt siden @funkygine tok av på instagram har jeg daglig fått meldinger og kommentarer på hvor perfekt jeg er. Hvor perfekt livet mitt er, hvor fin mannen og barna mine er. Noen skriver også at de skulle ønske de var meg.
Jeg opplever at veldig mange drømmer seg bort i andres liv. At man drømmer seg bort fra sitt eget og inn i livene man ser gjennom sosiale medier eller blader. Til utseendet, suksessen, familien, huset eller antall følgere.
Jeg har ved flere anledninger sagt at ingen er perfekte og at det ikke bør være et mål å bli perfekt. Man må gjøre det beste ut av ens eget utgangspunkt og ikke ønske seg det alle andre rundt en har.
Jeg følte at min situasjon er et godt eksempel på at ingen ting er perfekt og de fleste går på tryne inn i mellom. Uansett hvor fin man er eller hvor mye penger man har. Livet består av oppturer og nedturer og slik er det for alle!!
Jeg er opptatt av å vise flere sider av livet mitt enn kun de rosenrøde. Jeg vet at jeg er et forbilde og en inspirasjonskilde og føler derfor at jeg har et ansvar ovenfor for følgerne mine. Et ansvar som går ut på å vise at ingen er perfekte og alle har vanskelige tider.
I tilegg til det er utroskap noe man gjerne skjuler. Noe man ikke snakker om. Hvorfor? Hvorfor legge tabu på en situasjon så mange går gjennom? Før mannen min fortalte hva han hadde gjort, trodde jeg utroskap skjedde med de ulykkelige parene. Jeg trodde at det var de dårlige fedrene og de dårlige ektemennene som var utro.
Slik er det ikke, og det vile jeg gjerne dele.
Det at jeg bor i en ordentlig sladreby var også en av de faktorene som gjorde at jeg valgte å dele dette. Folk snakker, spekulerer, graver, bryr seg eller er nysgjerrige. Det må de gjerne gjøre, men da kan de i det minste snakke om det som faktisk har skjedd.
Mannen min leste gjennom innlegget før jeg postet det og syntes det var greit at jeg delte det. Intensjonen med innlegget var aldri å henge ut ham. Intensjonen var å dele en vanskelig tid og en uventet vending i livet.
Helt til slutt… Tusen takk for alle kommentarer, meldinger og mailer. Takk for at dere deler deres erfaringer med meg, takk for rådene og takk for omtanken. Tilbakemeldingene deres løfter meg. Takk, takk, takk♥
– Jørgine