Archives for juni 2021

Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt var forrige uke en litt tungrodd. Egentlig uken før der igjen også… og kanskje til og med den før der igjen. Jeg har rett og slett hatt en periode hvor jeg har vært mer sliten, hatt større humørsvingninger og vært ganske langt fra Jørgine på sitt beste. 

Heldigvis vet jeg at sånn er det inn i mellom, men det er likevel ikke en tilstand jeg ønsker å bli værende i lenger enn nødvendig. Det passet derfor ikke dårlig med en liten uke uten unger. Nå har nemlig veeldig gode muligheter for å hente meg inn igjen og komme meg på rett kjøl. 

Jeg skal sove, ta igjen litt på jobbfronten, kose meg med Morten og ikke minst så skal jeg trene! Ikke for noen annen grunn enn at jeg vet at det er en av de mest effektive måtene for meg å samle overskudd. Jeg har med andre ord stor tro på at denne lille uken skal kurere både gruff og energimangel! 

I morges la jeg til og med en liten slagplan. Satt opp noen mål for hver dag frem til fredag. Alle er ikke like spennende, men tenkte å dele treningsmålene/treningsplanen  – og ikke minst det jeg har valgt å kalle «kose målet». Bare for å sikre at jeg husker på å kose meg og gjøre ting jeg vanligvis ikke rekker.  

Mandag
– Ettersom kroppen er litt seig, skal jeg ta meg en ordentlig mobilitetsøkt senere! Sette på noe god musikk og jobbe meg gjennom hele kroppen. Løsne opp i spenninger og stram muskulatur!  God start på treningsuken♥

– Jeg skal ta meg en tur innom jobben til pappa (han importerer italiensk mat) og fylle på med med både oljer, pasta, pesto, parmesan og mye annet digg… så blir det italiensk aften i kveld! 

Tirsdag
– En ordentlig styrkeøkt med vekter i garasjen! Noe à la dette !! 

– Ta med meg Morten på en liten butikktour for å finne ut hva vi skal gjøre med terassen vår! Beises eller oljes. 

Onsdag
– Jeg har en kombiøkt i boka mi Råsterk ute, som jeg har hatt lyst til å kjøre en stund! Den inneholder både løping og statisk og dynamiske kroppsvektøvelser! 

– Overnatte på hytta for første gang, lage deilig middag og ha skikkelig kjærestetid! 

Torsdag
– Langkjøring med Trym og Tyra på hytta! Kombinerer utforsking av nærmiljøet med en ekstra lang løpetur! 

– Rydde rommene til ungene. Organisere leker, gå gjennom klesskapene og vaske kriker og kroker! (ja dette syntes jeg er koselig. Rydding gir meg ro i sjela 😉

Fredag
– Silas og Emil kommer, så tenker jeg at jeg skal få med meg Morten på en dobbel partnerøkt ute i sola! 

– Har bestilt massasje♥

Ha en fin mandag så lenge! 

Jørgine 

 

Har dere perioder der alle forhold ligger til rette for at man skal ha det helt utmerket, men så får man det ikke helt til allikevel?

Jeg har det litt sånn nå. Det er akkurat som jeg er litt på minussiden hele tiden. Både når det kommer til energi, overskudd, humør og motivasjon.

Jeg får gjort lite, jobber mindre, sover mer, klager mer, blir fortere irritert, trener mindre og er myye misfornøyd med meg selv. Mamma, kone, datter og søster-prestasjonene mine er langt under middels og selv om jeg tenker at… NÅ, TAR JEG MEG SAMMEN… så har jeg ikke helt lykkes med det.

Syntes det å være sliten er slitsomt nok i seg selv, selv om jeg blir eenda mer sliten av å være irritert på meg selv når jeg føler at jeg ikke er der jeg burde være.

For det gir jo ikke helt mening. Sola skinner, vi har en helt nydelig hytte som står klar til bruk, ungene har sommerferie, Morten er fortsatt drømmemannen, vi er friske og jeg har ingen ting å klage på!

Nå bygger dette innlegget seg kanskje opp til en avslutning med en liten oppskrift på «how to slutte å føle seg ræva», men det skjer ikke. For akkurat nå står jeg bare litt fast.

Vet godt at jeg ikke kommer til å ha det slik for alltid altså. Dette er IKKE en permanent sinnstilstand, men jeg tenkte at denne mugne innstillingen til livet allikevel er verdt å dele, for jeg er sikkert ikke alene, og det er alltid godt å vite at man er flere.

Da returnerer jeg til «jobbe med meg selv»-prosjektet. Prøve å finne tilbake til mitt vanlige jeg, og ikke minst, prøve å slutte å være så innmari misfornøyd med at jeg ikke er like produktiv, blid, aktiv og skjerpet som jeg er på mitt beste. For det er som sagt det som tapper meg for mest energi akkurat nå. Tanken på at jeg burde være bedre enn det jeg er nå.

Når jeg tenker meg om så skal jeg faktisk ta meg en treningsøkt. Drite i å rydde, og heller gå å svette litt i sola! Bruker å få ett litt bedre perspektiv da!

Ha en deilig dag folkens! Både de av dere som allerede er i strålende humør, og de av dere som er like mugne som meg 😉

Jeg ble nettopp spurt av en organisasjon som heter Av og Til om å stille opp på et intervju. Det takket jeg ja til, og da ble jeg også minnet på et innlegg jeg skrev sommeren for noen år siden. Tenker det er like relevant i dag, og deler det derfor på nytt♥

Jeg har vokst opp med mamma. Et fyrverkeri av en sunnmøring som har tatt mange utradisjonelle valg og aldri fulgt strømmen. Vi har bodd både i Italia og Norge, og reist og opplevd masse.

I vår familie legger vi ikke lokk på det vi føler, og en trenger ikke lure på hvilken sinnsstemning noen av oss egentlig er i. Det merker man.

Gjennom oppveksten har jeg og gutta sett mamma eitrenes sint, helt i ekstase, kjempefortvilt, drittlei, veldig stolt, fryktelig skuffet, bekymret, lettet, ja hele følelsesskalaen faktisk… men vi har aldri sett mamma full, brisen eller på en snurr. Aldri.

Vi har aldri sett mamma endre atferd eller bli annerledes. Alle variasjonene vi har opplevd av hennes store følelsesspekter (som jeg har arvet) har alltid vært gjenkjennbare. Og selv om vi, som andre barn med varmblodige foreldre, ofte har blitt flau over et og annet offentlig raseriutbrudd, har det aldri gjort oss utrygge eller usikre. Det er sånn mamma er.

Selv om jeg aldri har følt på slik adferd, så kan jeg levende forestille meg hvordan det ville vært å skulle være usikker på- eller ikke kunne tolke en omsorgsperson. Det er jo vanskelig for voksne også.

De aller fleste av oss har vel erfart å være edru i festlig lag. Ikke særlig lett å henge med i konversasjonen eller se det morsomme i alt som blir sagt selv om de andre syns det er hysterisk. Kanskje må du lytte til inderlige betroelser eller få kvelende klemmer og sirupsdryppende komplimenter.

Tenk hvordan det er for barn, da. En mamma eller en pappa som snakker høyere enn normalt, ler mer intenst, blir sintere, eller mer kjærlig enn vanlig, går ustødig, gir annerledes klemmer, er utilgjengelig eller rar i blikket. Ikke er seg selv rett og slett.

Jeg skulle ønske barn slapp å oppleve slike uforståelige adferdsendringer hos foreldrene sine. Det er som sagt vanskelig nok som voksen.

Syns ikke dere?

I en undersøkelse som har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.

Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes.

Barna mine vokser også opp med en mamma som er høyt og lavt, en mamma med masse følelser, og det kan sikkert være travelt til tider, men de får aldri en småbrisen feriemamma med røde kinn og blanke øyne. Det skal de få slippe… og det er jeg takknemlig for at jeg aldri måtte forholde meg til da jeg var barn.

Jørgine♥