Mer fra jenteturen vår til Los Angeles!!
Vegard er på den absolutt beste bussturen i hele hans liv, og jeg prøver så godt jeg kan å være like engasjert 😉
Jørgine♥
Archives for juni 2019
Noe å la seg inspirere av!
I går ettermiddag, da jeg satt og så på Milano farte rundt i hagen, kom jeg til å tenke på noe jeg har fundert på mange ganger.
Jeg har til og med skrevet om det her på bloggen før minstemann ble født.
Nemlig hvorfor bevegelsesmønsteret vårt endrer seg så drastisk fra man er barn til voksen. Hos noen mer enn hos andre. Jeg skjønner selvsagt at man ikke kan stupe kråke midt i et møte, eller slå hjul på bussen. Men allikevel.
Endringen er større enn den burde vært.
Sist jeg skrev om dett, så var det Sokrates sin farting jeg reflekterte over.
Sokrates som ikke gikk, men løp. Overalt, hele tiden.
På vei til barnehagen var det kappløp, og nå opp trappene til avdelingen hans, vil han gjerne teste en teori om at det er sikrere å krabbe baklengs enn å gå på vanlig måte.
Veien hjem med tunge handleposer gikk aldri rett frem. Sokrates ville gjerne dytte sykkelen sin opp bakken en ekstra gang for å forsikre seg om at vi andre fikk med oss hvor fort det gikk ned igjen.
Etter middag, og noen litt rolige timer, var det full gass igjen. Danseshow til svetten rant.
Jeg var sikker på at han hadde tatt 100 knebøy, 100 hoppende utfall, haugevis med mountain climbers, sit ups, foroveruller, bakoverruller og spensthopp i løpet av ”koregrafien”. Uten å vite om det selv. Og klart han ikke skal vite at det er det han har gjort… han gjør bare det som føles naturlig. Det han har lyst til og det han syntes er gøy.
Det er fortsatt slik. Minus det med bakken på vei hjem fra barnehagen. Her på Jessheim er det nemlig paddeflatt.
Men poenget er at han «trener» store deler av dagen uten at det på noe som helst tidspunkt er snakk om tvang, viljestyrke, motivasjon eller prioriteringer. Han har heller ingen treningsplan, et program eller utstyr som han er helt avhengig av.
Han bare gjør ting. Beveger seg i alle mulige retninger. Hemningsløst, og i full fart med masse energi og enda mere glede.
For Milano gjelder akkurat det samme. Selv om han vel og merke ikke løper helt enda. Han går. Fremoverlent… og tipper stadig vekk både frem og bak. Da er det opp igjen. Prøve på nytt.
Klokka 19 er dagen over for disse to turboene, men til tross for tidlig utlading av batterier så er han og hans små likemenn…og minikvinner… en viktig påminnelse på hvor naturlig det var å herje og være i aktivitet da vi var barn. Det barnet har godt av å komme fram litt inn i mellom enda. Vårt daglige aktivitetsnivå ville økt betraktelig om vi hadde tillatt det…
Skli på sokkelesten på glatte gulv. Sykle opp bakken en gang til for å suse ned igjen i full fart. Telle alle trappetrinnene i borettslaget. Ta av på stuegulvet til favorittlåten. Stup kråke litt for mange ganger og stå på en fot etterpå. Ta deg en spasertur med partner eller unger på ryggen. Lek og le og simsalabim!!! Du har slått like mange fluer i en smekk som Sokrates & co. og som en ekstra bonus så kan det hende at du sover litt bedre også♥
Jørgine – som ofte lar seg inspirere av både egne og andres barn! ♥
VEGARD X FUNKYGINE I LOS ANGELES!
Endelig er første episode fra vår fantastiske jentetur til LA ute!!!! ♥
Jørgine♥
Verdens beste bursdag. Ever.
Inneholder sponsede blomsterkranser
I går feiret jeg 30 årsdagen min sammen med verdens beste venner og verdens beste familie♥ På forskudd. Fyller egentlig ikke år før om et par uker, men da er vi i Italia.
Jeg hadde skyhøye forventninger til festen, og har gått å gledet meg siden vi satt datoen. Jeg eeeelsker jo å ha bursdag, eeeelsker oppmerksomheten og kosen som følger.
Men gårsdagen… den ble utvilsomt den beste bursdagen jeg noensinne har feiret! EVER!
Ballonger, vimpler, blomsterkranser til alle (Tusen takk Blomsterstua ♥), sol, bobler, musikk, dans (masse dans), taler, gaver og så fine mennesker atte…
Jeg er heldig ass! Veldig heldig♥
Jørgine♥
Jeg tenkte bare. Nyt det Jørgine!!
I løpet av de siste fem årene har jeg både arrangert og deltatt på en rekke treningseventer. Det er alltid stas, og jeg elsker det. Har alltid tenkt at det er en slags tillitserklæring når folk melder seg på timene mine eller event som jeg har arrangert. Jeg tolker det som et tegn på at folk stoler på at jeg har noe å komme med, og at jeg kan hjelpe dem til å både pushe egne grenser, yte maksimalt i forhold til egne forutsetninger og ha det gøy mens de gjør det.
Det ansvaret har jeg alltid tatt på alvor og jeg har alltid følt meg takknemlig for at jeg har fått muligheten til å spre min treningsvisjon til så mange mennesker opp gjennom.
Men lørdagen som var… da jeg kom inn på Vallhall arena dagen i forveien for å se opprigget, måtte jeg virkelig beherske meg for å ikke bryte ut i en nervøs gledesgråt. Vet faktisk ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen, for Funkygine Challenge er utvilsomt mitt aller største event og det var en syk følelse å stå å se på enorme Funkygine-bannere spredt utover en så stor stor arena, og tanken på at 1500 treningsfantaster kom til å fylle lokalene den påfølgende dagen var rett og slett overveldende.
Så jeg bestemte meg bare for å nyte det og det sa jeg til meg selv før jeg la meg kvelden før. Nyt det Jørgine!! Ikke glem å nyte det!!
Og det gjorde jeg. Hele dagen!
At arrangementet i tillegg ble så utrolig vellykket og at alt fungerte akkurat slik vi hadde håpet på, gjorde jo at det nesten ble litt for mye for meg!! Jeg var så glad og lettet, at dere aner ikke!
Og det har jeg så utrolig mange mennesker å takke for. Først og fremst Egmont, med de råeste eventplanleggerne i manns minne, Ida og Line. Og ikke minst alle de utrolig dyktige, utholdende og proffe instruktørene. For det ble en lang dag, og jeg tror alle måtte pushe noen grenser for å kunne levere like bra coaching gjennom hele dagen.
Det var jo fem ulike startpuljer og alle skulle gjennom alle åtte stasjonene. Noe som vil si at hver enkelt instruktør skulle gjenta og gjennomføre det samme opplegget 40 ganger i løpet av en og samme dag. Og det gjorde de. Så sinnsykt bra også!!
Takk igjen til Telemark Bataljon, kvinnelandslaget i Rugby, Alvaro Ribeiro og hans team, Karoline Dyhre Breivang, Inger Houghton, Yngvar Andersen, Silas og Emil, Vegard og mamma.
Tenk at Vegard og mamma hadde en egen stasjon!! Aldri gjort noe lignende før noen av de, og så bare kaster de seg ut i det, instruerer 10 timer i strekk og gjør det jækla bra til og med. Imponert
Takk til alle dere i crewet, til lyd og lys, til DJ, konferansier og
alle i standområde som bidro til tidenes treningsevent!
Og til dere som kom. Ga jernet. Presset dere ut av komfortsonen. Fikk blodsmak. Holdt på å dø. Fortsatte allikevel. Mens dere smilte… Dere er RÅ! TAKK for at dere ville dele denne dagen med oss!
Foto: Simen Øvereng
Jørgine♥
