Det er ikke første gang jeg sier det, men dette svangerskapet har som sagt tatt på hakket mer enn de tre forrige. Alle gravidsymptomer, om man kan kalle dem det, og alle følelser, har hatt noen ekstra gir å gå på. Sikkert en kombinasjon av at jeg er litt eldre, at det er relativt kort tid siden sist jeg gikk gravid og ikke minst at vi har ett barn og to hunder mer denne gangen.

Jeg sover mer, klager mer, veier mer, har større mage og mindre energi.

Og det er jo på en måte greit, samtidig som jeg tror at jeg delvis har sluttet med en del ting som jeg egentlig hadde hatt godt av. For eksempel har mitt totale aktivitetsnivå sunket dramatisk. Noe må man regne med, det er klart, men jeg har kanskje dratt det litt langt. Blitt litt lat på en måte. 

Jeg har eksempelvis (nesten) kun tatt på meg korte turer med hundene i det siste. Morten har tatt de lange. Jeg kjører også helt konsekvent til barnehagen fremfor å gå. I har tillegg jeg avfunnet meg med at litt trening og ikke mer, er greit akkurat nå. Også at jeg kan droppe det hver gang jeg ikke har lyst. Som er ganske ofte.

For jod, magen er i veien, det strammer, det presser, puppene disser opp og ned når jeg øker tempo og jeg er ikke i den formen jeg vanligvis pleier å være. Jeg har nedprioritert en kombinasjon av ting jeg ikke liker, eller takler så godt for den saks skyld (som en følge av en kropp i raaask endring). Det er de samme tingene som gjør meg til meg. Det som i stor grad gir meg energi, og som gjør meg til en litt bedre utgave av meg selv.

SÅ. På mandag bestemte jeg meg for å ta grep. Notatblokka ble hentet frem, pulsklokken satt på igjen og jeg har lagt en plan. Ikke noe store greier altså, men nå skal kroppen brukes litt mer enn den har gjort i det siste.

Ettersom jeg vet at mange helt sikkert har det på samme måte. Gravid eller ei. Så tenkte jeg å dele mine ukesmål med dere. Kanskje det kan gi noen dyttet de trenger til å være litt mer aktiv!

• Bekkenbunnstrening HVER dag! Jeg trenger det mer enn noen gang, og det er virkelig ikke verdt å bortprioritere fordi det er kjedelig.
• Tre yogaøkter i uken. Jeg er stiv, har vondter både her og der, og jeg kjenner at jeg trenger å bruke tid på å løsne opp kroppen litt.
• Minimum 10 000 skritt om dagen, og dette innebærer jo da at Morten fremover skal få litt avlastning når det kommer til lufting av hunder. Kanskje jeg prøver meg på litt løping, men rask gange blir det i alle fall.
• Tre gode treningsøkter i uken hvor jeg skal ha skikkelig fokus på å ikke irritere meg over gravidkroppen, men heller gjøre det beste ut av situasjonen og passe på å tilpasse programmene til det utgangspunktet jeg har nå. Jeg skal ha mestringsfølelsegaranti, og droppe å legge opp til øvelser jeg vet gir meg en dårlig følelse og kun får meg til å savne «ikke gravide meg».

Så det var min liste. Satt sammen med utgangsounkt i min fysiske tilstand, hvor mye tid jeg har tilgjengelig og hva jeg tenker faktisk er realistisk å få til. Alfa omega, om man skal klare å gjennomføre! Så husk det om du bestemmer deg for å sette sammen din egne liste og del den gjerne i kommentarfeltet om det kan gi deg litt ekstra motivasjon! 

Det var det dere! Nå skal lunsjpausen min tilbringes i skogen med hundene. Selen skal på og vi skal få i gang hjertepumpa! 

Ha en fin tirsdag så lenge! 

Som noen kanskje har fått med seg, så har lillebroren min stått frem og fortalt at han i perioder opplever å få angstanfall.

Det finnes mange forskjellig typer angst, men når en blir veldig redd og opplever et ubehag som er vanskelig å definere, føler sterk redsel, blir kortpustet og kanskje føler en skal besvime eller rett og slett er redd for å stryke med, så kalles det panikkangst.

Veldig mange opplever et eller flere angstanfall i løpet av livet, men noen må leve med at de faktisk får slike panikkanfall inn imellom.

Noah er en av dem, men etter at han kom i militæret, har han ikke vært plaget.

Helt til nå. Permen som han hadde gledet seg til. Sommer i Oslo med gutta fra troppen. Litt småstressa og spent. Kanskje lå det litt andre usikkerhetsmomenter og ulmet også.

Morten er hjemme på Jessheim og EmiI, Silas og jeg er hjemme hos Mamma i Ålesund.

Ut på natten får vi en telefon fra en av Noahs venner. Angsten har tatt helt overhånd og broren min er skrekkslagen ved tanken på at dette anfallet skal vare evig, at han kan bli innlagt på psykiatrisk, at han blir suicidal.

Vi som sitter hjemme og har ham på høyttaler, prøver å få ham i tale. Oppnå kontakt. Vi lykkes noen ganger, men under hele denne lange telefonsamtalen har han vennene sine rundt seg. Vi hører dem snakke beroligende i bakgrunnen. Inn imellom snakker de til oss og informerer om hva som skjer.

«Mamma, jeg er så redd.» «Hold meg Aksel.» Aksel holder. En annen forteller at han også har opplevd angstanfall. At det ikke er farlig. Noah er ikke gal. Dette kan skje med de fleste. De kjenner flere som har hatt angstanfall og ingen av dem er gærne.

Midt oppe i dette kjører Morten fra Jessheim til Oslo for å hente broren min hjem til seg.

Vi i Ålesund kan bare vente. Berolige når vi får kontakt, gjenta om og om igjen at «dette går over» og lytte til det som blir sagt i andre enden av røret.

Noah har vært åpen. Han har stått frem og fortalt om et problem som er mye, mye vanligere enn de fleste tror, så gutta skjønte hva som skjedde. Dette hadde de snakket om før. Noen hadde opplevd det selv. De slo ring om ham. Stilte opp og var der for ham.

Morten visste hva som skulle til. Vi visste at dette skulle gå bra. At vi måtte ri av stormen sammen med ham.

Jeg syns dette er så viktig! Å ta sjansen på å være åpen om noe man sliter med. Det gjør ting så mye lettere. De aller, aller fleste vil jo hjelpe eller bidra til at du får det bedre.

Ikke bruk masse energi på å skjule vanskeligheter eller problemer. Slikt gjør bare ting verre. Det sier Noah og det vet jeg fra egen erfaring.  

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare panikkangst. Det kan være du har konsentrasjonsproblemer eller dysleksi, får tics eller har angst for å snakke i forsamlinger. Kanskje er du lei deg eller er deprimert.

Si det! Du er SÅ ikke alene! De aller fleste forstår. De aller fleste vil deg vel. De får muligens en forklaring på hvorfor du trekker deg unna, blir hyper eller panisk og så kan de bidra til at du får det bedre eller ta litt vare på deg.

Som soldatvennene (og de andre kompisene) til Noah. Hva skulle han gjort uten dem? Hva skulle de gjort om de ikke visste?

Hadde egentlig tenkt å vente en goood stund til med å fortelle dette, men så gikk alt så innmari mye fortere denne gangen! Puppene har allerede doblet størrelse, magen buler under de vide sommerkjolene jeg har måttet investere i, ingen av shortsene eller buksene mine passer lenger og jeg har vært kvalmere, mer sliten og mer humørsjuk enn det tre forrige gangene. 

For de av dere som leste innlegget jeg delte for noen dager siden… om at jeg hadde hatt en ræva periode… vel, dette er mye av grunnen. Den satans formen jeg har vært i det siste. Nå nevnte jeg jo ikke at jeg var gravid i det innlegget, men følelsene kan man jo kjenne seg igjen i selv om man ikke har noen som vokser i magen 😉

Faktisk kan formen min oppsummeres med å si at jeg så og si er konstant fyllesyk og premenstruell til tusen! Uten at jeg fortjener noen av delene! Men ja, utover det… så er jo dette en gledelig nyhet! Selv om jeg vel og merke brukte en god stund på å venne meg til tanken. Hadde liksom ikke tenkt det skulle skje akkurat nå, for det var noen ting jeg ble veldig lei meg for å gå glipp av. Kan komme tilbake til det etterhvert, men ja… barn nummer fire er på vei folkens! Sjukt♥♥♥

Jørgine 

Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt var forrige uke en litt tungrodd. Egentlig uken før der igjen også… og kanskje til og med den før der igjen. Jeg har rett og slett hatt en periode hvor jeg har vært mer sliten, hatt større humørsvingninger og vært ganske langt fra Jørgine på sitt beste. 

Heldigvis vet jeg at sånn er det inn i mellom, men det er likevel ikke en tilstand jeg ønsker å bli værende i lenger enn nødvendig. Det passet derfor ikke dårlig med en liten uke uten unger. Nå har nemlig veeldig gode muligheter for å hente meg inn igjen og komme meg på rett kjøl. 

Jeg skal sove, ta igjen litt på jobbfronten, kose meg med Morten og ikke minst så skal jeg trene! Ikke for noen annen grunn enn at jeg vet at det er en av de mest effektive måtene for meg å samle overskudd. Jeg har med andre ord stor tro på at denne lille uken skal kurere både gruff og energimangel! 

I morges la jeg til og med en liten slagplan. Satt opp noen mål for hver dag frem til fredag. Alle er ikke like spennende, men tenkte å dele treningsmålene/treningsplanen  – og ikke minst det jeg har valgt å kalle “kose målet”. Bare for å sikre at jeg husker på å kose meg og gjøre ting jeg vanligvis ikke rekker.  

Mandag
– Ettersom kroppen er litt seig, skal jeg ta meg en ordentlig mobilitetsøkt senere! Sette på noe god musikk og jobbe meg gjennom hele kroppen. Løsne opp i spenninger og stram muskulatur!  God start på treningsuken♥

– Jeg skal ta meg en tur innom jobben til pappa (han importerer italiensk mat) og fylle på med med både oljer, pasta, pesto, parmesan og mye annet digg… så blir det italiensk aften i kveld! 

Tirsdag
– En ordentlig styrkeøkt med vekter i garasjen! Noe à la dette !! 

– Ta med meg Morten på en liten butikktour for å finne ut hva vi skal gjøre med terassen vår! Beises eller oljes. 

Onsdag
– Jeg har en kombiøkt i boka mi Råsterk ute, som jeg har hatt lyst til å kjøre en stund! Den inneholder både løping og statisk og dynamiske kroppsvektøvelser! 

– Overnatte på hytta for første gang, lage deilig middag og ha skikkelig kjærestetid! 

Torsdag
– Langkjøring med Trym og Tyra på hytta! Kombinerer utforsking av nærmiljøet med en ekstra lang løpetur! 

– Rydde rommene til ungene. Organisere leker, gå gjennom klesskapene og vaske kriker og kroker! (ja dette syntes jeg er koselig. Rydding gir meg ro i sjela 😉

Fredag
– Silas og Emil kommer, så tenker jeg at jeg skal få med meg Morten på en dobbel partnerøkt ute i sola! 

– Har bestilt massasje♥

Ha en fin mandag så lenge! 

Jørgine