Reklame egen bok

Bare fem uker igjen til jul, og sånn ca. nå ville jeg trolig hatt boksigneringer både her og der. I fjor var jeg både i Ålesund og i Oslo, og jeg satt i flere timer og skrev koselige julehilsener i både «Sterk utenpå sterk inni» og «Våre Beste Pastaretter». 

I en normal verden skulle jeg ha benket meg på en eller annen bokhandler med store stabler med «Råsterk hjemme» og sittet klar til å møte følgere som ville få boka mi signert enten til seg selv eller i julegave til noen! Men slik blir det jo ikke… å møte folk er jo det man prøver å unngå for tiden, og det kjenner jeg faktisk er ekstra rart nå i julen. Høytiden hvor venner og familie samles i alle mulige forskjellige og koselige sammenkomster. 

Men jeg har fortsatt lyst å signere og skrive en liten julehilsen i boka mi til de av dere som har lyst på det♥ Derfor har jeg nå opprettet en link hvor man kan bestille boka mi fra i dag og frem til søndag (22/11-20) klokken 24.00. Den vil da mottas med en hilsen og en signatur i god tid før jul. 

Nå er jeg ikke helt subjektiv akkurat, men dette må jo være en veldig fin gave å gi. En bok fylt med treningsøkter som ikke krever noen form for utstyr, og som kan gjøres hvor som helst! 

Boka bestiller du HER, så skal jeg forberede et lite samlebånd her hjemme der bøkene skal pakkes opp, skrives i, pakkes ned igjen og deretter sendes ut til alle som bestiller <3 

Redigert: Ser mange har tenkt at det er snakk om en hilsen med navn, det er det ikke. Et eksempel på hva det kan stå er… 

Du er rå! God jul fra – og så signaturen min. 

Eller 

God trening, og god jul – og så signaturen min. 

Jørgine

I helgen delte jeg et personlig og litt sårt innlegg hvor jeg fortalte om en hendelse som skjedde onsdag kveld. Kort fortalt var Morten, jeg og guttene på skogstur med hodelykter, bål, sjokolade og varm saft. Det sist nevnte skulle jeg ønske vi hadde droppet, for i løpet av få sekunder hadde familiens yngste familiemedlem sølt en halv kopp med glovarm toddy over brystet. En lite gjennomtenkt beslutning av meg, som var den som ga han koppen, for selv om tanken var å både hjelpe til og blåse og passe på at ingen skulle brenne seg, så gikk alt fort. Veldig fort. Slik det ofte gjør med småtasser.

Jeg har vært helt fra meg av dårlig samvittighet, men det har vært til overraskende stor hjelp at så mange av dere har valgt å fortelle om lignende hendelser eller bare sende koselige eller støttende ord. Så takk. Igjen <3

Det går heldigvis veldig bra med Milano. Vi har så og si vært innom A-hus daglig siden det skjedde, og brannskadene som dekker ca en håndflate av brystet blir passet godt på av dyktige leger og sykepleiere. Bandasjene skiftes ofte, og skaden har fortsatt andre forbrenningsgrad, noe som betyr at dette med stor sannsynlighet leges av seg selv over tid.

Men over til den egentlige grunnen til at jeg skriver dette innlegget.

Jeg ble nemlig kontaktet av Norsk Forening for Brannskadde for noen dager siden. De jobber for tiden med et prosjekt sammen med Norsk brannvernforening som heter Sky Ilden. Det handler om nettopp det vi har vært utsatt for, brannskader på barn og unge.

Prosjektet har som mål både å begrense antall skader og ikke minst formidle kunnskap i tilfelle man skulle være så uheldig å plutselig befinne seg i en situasjon som vår. Dette skjer dessverre med ganske mange. Bare i Norge er omtrent 15.000 personer innom enten lege, legevakt eller sykehus på grunn av brannskader årlig . Den vanligste årsaken er – skolding med varm væske.

Jeg må si jeg var totalt uforberedt på at relativt små mengder varm drikke kunne forårsake så store skader. Og jeg var heller ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre da uhellet først var ute.

Nå var jo vi i en litt spesiell situasjon med tanke på at vi befant oss midt inne i skogen, og det mest logiske for oss da, ble derfor å reise rett til legevakten. Hadde vi vært hjemme så har jeg lært nå at følgende er måten å håndtere det på:

1. Kjøl med 20 graders vann i 20 minutter (20/20 er en fin måte å huske det på) Dekk til resten av kroppen med tepper eller lignende for å holde personen varm.
2. Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade. Se og observer nøye – brannskader kan se ufarlig ut rett etter ulykken.
3. Dekk til det utsatte området med bandasjer/håndklær – Plastfolie/Gladpack er et meget godt alternativ! Ikke bruk kremer (aloe vera) rett etter en skade.

Mulig at mange var visste dette fra før, men også mulig at noen, slik som meg, ikke helt har vært innom tanken på at dette kunne skje med oss og dermed ikke er helt forberedt på hvordan man håndterer slike situasjoner.

Så her har dere altså oppskriften, og en liten påminnelse om at det er fort gjort. På denne tiden av året er det jo mye varm drikke, så pass på. Dere selv og de små <3

Jørgine

Annonse Polarn O. Pyret

Når man gjør noe for tredje året på rad… kan man si at det er en tradisjon da?

Det tror jeg, og derfor velger jeg å kalle årets Youtubevideo i samarbeid med Polarn en juletradisjon. Og det betyr jo også at man nok en gang kan vinne matchende Disneypysj til seg selv og resten av fammen! Eller noen andre man er glad i så klart <3

Det føles faktisk ekstra koselig å dele både videoen og konkurransen i år. Det blir unektelig enn annerledes julefeiring for de fleste av oss, men en søt pysj som bringer frem gode barndomsminner er da noe. Og videoen vi har laget er jo også ganske relevant i forhold til tiden vi er. Morten og jeg prøver nemlig å slå verdensrekorder. Ikke at vi hadde noen særlige ambisjoner, men det er koselig og gøyalt tidsfordriv og det trenger vi mye av nå!

Så kjør video, bli inspirert til å kanskje teste noen av utfordringene hjemme og delta i konkurransen om du ønsker deg pysj til jul!

Du deltar i konkurransen ved å legge igjen en kommentar her på bloggen, med antall familiemedlemmer eller venner du ønsker å vinne sammen med <3 Deretter trekkes det en heldig vinner som mottar et gavekort på 2500 kroner.

Konkurransen foregår også i kommentarfeltet på Youtubevideoen og det er lov å delta begge steder! Det trekkes selvsagt en vinner på hver plattform. 

Om du ønsker å sjekke ut flere pysjer fra Polarn finner du både Lady og Landstrykeren,  Peter Pan, Jungelboken og Plutopysjene vi har på oss i videoen, HER. Dette er forresten ordentlig kvalitetsplagg som kan vaskes på opp til 60 grader og varer lenge nok til at de kan gå i arv <3

Vinnerne trekkes 19 november!

Jørgine 

Det er ikke lenge siden jeg skrev innlegget, «Jeg passer ikke til å være mamma», etter å ha vært verdens mest utålmodige og upedagogiske mor en onsdagsmorgen. Det var egentlig ikke så dramatisk, for jeg vet godt at man noen dager er en rævva utgave av seg selv. Dessuten bekreftet et hundretalls mødre (i kommentarfeltet) at de har det på samme måte fra tid til annen. Så det blåste fort over, og jeg hentet meg fint inn igjen da ungene kom hjem fra skole og barnehage.

Det som skjedde onsdag kveld derimot, en uke senere, kjenner jeg at jeg ikke takler like bra. Det stikker dypere, og gjør egentlig ganske vondt.

For det som skulle være en hyggelig kveldstur i skogen, med bål, Nonstop og varm saft, utviklet seg til en dramatisk opplevelse som jeg føler jeg har skylden for.

Jeg hadde som sagt varmet saft på termos og skjenket i en halv kopp som jeg ga til Milano. «Den er veldig varm», sa jeg til toåringen min og burde visst bedre, for i stedet for å blåse på, og sørge for at alt gikk for seg i riktig rekkefølge, så skulle jeg «bare» skru på lokket på termosen først.

Derfra gikk alt fryktelig fort. Før jeg hadde rukket å sette fra meg termosen hadde Milano hoppet over blåsingen, brent seg på tunga og deretter sluppet koppen slik at han sølte ut innholdet over hele brystet. Inni dressen!

I lys fra bålet så ingen av oss ordentlig hvor saften hadde havnet, men han gråt på en desperat måte jeg ikke hadde hørt før, og vi skjønte med en gang at dette var alvor.

Jeg rev av han klærne og så at huden hadde skåldet av på brystkassen hans. Et illrødt parti, på størrelse med hånden min. Så husker jeg ikke verken hva jeg tenkte eller hva som skjedde rundt oss, men jeg fikk han på sykkelen, i bar overkropp, og løp hjem alt jeg orket for å hente bilen, mens Morten, Sokrates og Trym ble igjen og samlet sammen tingene våre.

Så bar det rett på legevakten. Milano gråt, og jeg gråt, og begge to ble nesten umidelbart plassert under en kald dusj før vi ble sendt videre til A-hus med en midlertidig bandasje. Jeg klissvåt, Milano naken og pakket inn i et teppe.

Tror ikke jeg trakk pusten ordentlig før vi lå på sykehussengen på A-hus og legen sa at dette kommer til å gå bra. Det så ut til å være en andregradsforbrenning som mest sannsynlig ikke gikk så alt for dypt.

Deretter var det en hel haug med sykepleiere som assisterte legen. De renset, dullet, bandasjert, smilte, klappet, ga premie, is og smertestillende før vi til slutt ble sendt hjem med både kompresser, plaster, teip og bandasje. Ny time dagen etterpå, og forsikring om at dette kom til å ordne seg.

Man blir så takknemlig. Ikke bare for å få medisinsk hjelp, men omsorg og oppfølging også.

Og midt opp i alt så var jeg flau og lei meg. Dette kunne vært unngått om bare jeg hadde vært mer forsiktig, og hva er verre enn at barna dine har det vondt? Ingen ting!

Milano har egentlig vært i kjempeform, og i går da vi var og skiftet bandasjen på nytt, fikk vi nok en gang beskjed om at dette kom til å gro fint. Han leker, herjer som før, er like sta, like urolig om natta, og superstolt over bandasjen sin.

Og jeg vet jo at sånt skjer. Uhell skjer, men jeg har liksom ikke klart å riste av meg den vonde følelsen av å ikke ha vært oppmerksom nok. Følelsen av å ha slurvet som mamma. Den vil jo man helst unngå liksom. Så om du som leser dette, har hatt den samme skyldfølelsen på ett eller annet tidspunkt… vi er to. Jeg er der nå. 

Vet det blir bedre etterhvert, og kjenner allerede at i dag er en mye bedre dag. Dessuten er det aller viktigste at Milano har det bra, og han snakker i et kjør om «doktoren sin». Forteller til alle som vil høre at han brente seg og at han har vært på A-hus.

Så mest av alt. Takk til alt av helsepersonell vi har møtt i løpet av de tre siste dagene som lappet oss sammen både fysisk og mentalt og fikk snudd denne ulykken til en innholdsrik opplevelse for en toåring som gjerne vil tilbake til sykehuset.

Flekkene er ikke blod, men fra saftisen han fikk på akuttmottaket for barn 😉 Og bandasjen har blitt mindre og nettere for hver gang vi har skiftet. Dette er den første vi fikk, og ungene syntes Milano så ut som en pandabjørn♥

Jørgine