Jeg ble nettopp spurt av en organisasjon som heter Av og Til om å stille opp på et intervju. Det takket jeg ja til, og da ble jeg også minnet på et innlegg jeg skrev sommeren for noen år siden. Tenker det er like relevant i dag, og deler det derfor på nytt♥

Jeg har vokst opp med mamma. Et fyrverkeri av en sunnmøring som har tatt mange utradisjonelle valg og aldri fulgt strømmen. Vi har bodd både i Italia og Norge, og reist og opplevd masse.

I vår familie legger vi ikke lokk på det vi føler, og en trenger ikke lure på hvilken sinnsstemning noen av oss egentlig er i. Det merker man.

Gjennom oppveksten har jeg og gutta sett mamma eitrenes sint, helt i ekstase, kjempefortvilt, drittlei, veldig stolt, fryktelig skuffet, bekymret, lettet, ja hele følelsesskalaen faktisk… men vi har aldri sett mamma full, brisen eller på en snurr. Aldri.

Vi har aldri sett mamma endre atferd eller bli annerledes. Alle variasjonene vi har opplevd av hennes store følelsesspekter (som jeg har arvet) har alltid vært gjenkjennbare. Og selv om vi, som andre barn med varmblodige foreldre, ofte har blitt flau over et og annet offentlig raseriutbrudd, har det aldri gjort oss utrygge eller usikre. Det er sånn mamma er.

Selv om jeg aldri har følt på slik adferd, så kan jeg levende forestille meg hvordan det ville vært å skulle være usikker på- eller ikke kunne tolke en omsorgsperson. Det er jo vanskelig for voksne også.

De aller fleste av oss har vel erfart å være edru i festlig lag. Ikke særlig lett å henge med i konversasjonen eller se det morsomme i alt som blir sagt selv om de andre syns det er hysterisk. Kanskje må du lytte til inderlige betroelser eller få kvelende klemmer og sirupsdryppende komplimenter.

Tenk hvordan det er for barn, da. En mamma eller en pappa som snakker høyere enn normalt, ler mer intenst, blir sintere, eller mer kjærlig enn vanlig, går ustødig, gir annerledes klemmer, er utilgjengelig eller rar i blikket. Ikke er seg selv rett og slett.

Jeg skulle ønske barn slapp å oppleve slike uforståelige adferdsendringer hos foreldrene sine. Det er som sagt vanskelig nok som voksen.

Syns ikke dere?

I en undersøkelse som har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.

Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes.

Barna mine vokser også opp med en mamma som er høyt og lavt, en mamma med masse følelser, og det kan sikkert være travelt til tider, men de får aldri en småbrisen feriemamma med røde kinn og blanke øyne. Det skal de få slippe… og det er jeg takknemlig for at jeg aldri måtte forholde meg til da jeg var barn.

Jørgine♥

Dere spurte om både trening, selvfølelse og kropp, om vi skal ha flere barn, hvem som tjener mest av Morten og meg, biler og felles økonomi, puppeoperasjon og litt andre greier! 

Svarer etter beste evne, og håper dere liker videoen♥

Jørgine 

Som jeg allerede har teaset tidligere denne uken så skjer det EN HEL DEL fredag 21 mai!! Jeg har allerede fortalt mye, men la meg gå litt i detalj!!

OBS! Jeg er veldig gira akkurat nå, så det blir en del utropstegn og STORE bokstaver her!! Fordi dette er ting vi, altså Egmont People og jeg, har jobbet med lenge!! Og jeg er sykt stolt over det vi har fått til!!

For det første så lanseres FUNKYGINE SHOP i morgen tidlig klokken 07:00!! Min egen nettbutikk. Hvor kult???  Og i denne nettbutikken vil dere finne både den nye boken min, RÅSTERK UTE, en nusselig NOTATBOK og mitt eget MERCH!!

Boka skrev jeg om i går. Så sjekk her for å lese mer om den. Notatboken min er jo det ikke så mye å si om annet enn at teksten oppsummerer store deler av min treningsfilosofi. IKKJE TENK, BARE KJØR! Og så er den drita søt i tillegg!

Så er det klærne! Som forresten ikke er noe billig skvip, men ordentlig kvalitetsplagg som er etisk produsert. Vår partner på klesproduksjon har integrert bærekraft i absolutt alle ledd av sin produksjon, og dette er førende for hvem de jobber med, hvordan de produserer sine klær og hvilke materialer de bruker. De jobber kun med 100 % GOTS-sertifisert, økologisk bomull og resirkulerte materialer.

Jeg elsker resultatet og tekstene på plaggene gjenspeiler mye av min livsfilosofi. Aktivitet, godsaker, ikke noe hokus pokus og en god dose Italia!

Er sykt spent på hva dere syntes!

Noen som skal shoppe i morgen tidlig???

Jørgine♥

I begynnelsen av forrige uke lånte jeg med meg Lea hjem fra Sjusjøen. En sosial og omgjengelig hund, som jeg kanskje kunne bruke som en av to lederhunder i hundespannet jeg skal kjøre med. Hun skulle bo hos oss en liten stund, bli kjent med meg og trene sammen med meg, Tyra og Trym. 

Lea syntes det var veldig uvant å bli tatt ut av flokken og var ganske skvetten og urolig her hos oss på Jessheim. Ikke uventet og veldig forståelig, men når selen kom på, og vi var ute og løp eller syklet, ble Lea seg selv lik og trakk som et uvær. 

Men torsdag morgen skvatt Lea såpass kraftig av ytterdøren som blåste igjen at hun slet karabinkroken som var festet til kjettingen på hundehuset. Det ble starten på noen av de verste dagene jeg har hatt på lenge. For det var ikke bare det at Lea var på rømmen, engstelig og forvirret, men jeg hadde også “mistet” en hund som ikke var min. 

Til tross for at Leif Tore og Ida, har gjentatt flere ganger over de siste dagene at sånt kan skje alle og at jeg på ingen måte kunne klandre meg selv… så var det jo akkurat det jeg gjorde. Dermed har jeg har jeg nesten ikke sovet siden torsdag, og stort sett vært ute og lett. Jeg har sett Lea flere ganger de siste fire dagene, men hun har aldri kommet nærme nok til at jeg har fått tak i henne. Vi har kjørt i vogn trukket av hundene fra spannet hennes, og syklet rundt omkring med hunder hun kjenner godt hjemmefra Sjusjøen.

Det har i midlertid ikke ført til at vi har fått tak i henne. Før nå i morges! Det siste døgnet har hun vært observert av flere personer, så vi var rimelig sikre på at hun oppholdt seg på det samme stedet. I morges kom Leif Tore og slapp løs flokken hennes akkurat her… og da! Da kom Lea løpende, og på et blunk var Lea seg selv. Helt i balanse og snuste og logret, fikk kos og omsorg, og var den samme gode gamle, sosiale og glade hunden fra Sjusjøen. 

Dere aner ikke hvor lettet jeg er!! Jeg kjenner meg 1000 kilo lettere og kunne endelig puste med magen. I natt skal jeg sove!! Og ikke minst være sammen med ungene, som nesten ikke har sett meg de siste dagene!! 

Sist, men IKKE minst. TUSEN TAKK til alle som har bidratt. Til alle som har meldt inn observasjoner, lett, sendt meldinger og fulgt med. Dere er ♥♥♥♥!!! Og takk til verdens beste naboer. Spesielt Trond og Sølje som har lett sammen med meg både dag og natt. Cecilie som har vasket hus og passet unger. Dere er enestående, og må aldri flytte! Takk til Nitrogruppen og Rømlingen. Dere har vært til stor hjelp!! 

Og Ida og Leif Tore. Takk for at dere har gjort så godt dere har kunnet med å prøve å få meg til å ikke ha dårlig samvittighet!! 

Inneholder reklame for Lyko

Jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye til 17 mai før! Og det er jo litt rart med tanke på at jeg fyller 32 år veldig snart og at vi er midt i en pandemi som setter store begrensninger for feiringen.

Men allikevel så teller jeg ned dagene og har drevet med forberedelser som kan minne om de jeg gjorde før bryllupet vårt. Jeg overdriver ikke!

Fordi dere. FORDI. I år skal jeg ha meg på bunaden jeg arvet fra Bestemor i fjor!! Jeg har ønsket meg den lenge, og ikke villet ha noen annen bunad enn den.

Bestemor har hatt den siden hun var like gammel som meg, og jeg kommer garantert til å få sammenbrudd når jeg skal ha den på meg på mandag. Blir faktisk litt smårørt bare av tanken! 

Men før den tid skal bunadssølvet pusses og skjorta strykes. I tillegg skal jeg planlegge hva jeg skal putte i bunadsvesken. Wiiii. Tenk at jeg har en bunadsveske! Hva tenker dere om denne komboen her?

Litt usikker på om jeg får bruk for gnagsårplasterne, for jeg har arvet bunadsskoene til bestemor også, og de er to nummer for store. Men man kan jo alltids håpe på at noen andre i familien får gnagsår så jeg kan flekke opp ett plaster fra den lille vesken min!

Og så har jeg også investert i sminke og hårgreier! For jeg skal være så fin og lekker i den nye Fanabunaden min, og jeg skal ta nydelige bilder av meg selv og ramme inn og gi til Bestemor. Kanskje får hun en ekte bergensk «dånedimpen» og tenker at:

-Du store min tid, så nydelig! Jammen var det riktig avgjørelse. At det var nettopp Jørgine som fikk arve denne bunaden. Og ikke et av de andre 15 barnebarna mine!!

Her ser du det som kom i posten for noen dager siden! En kan kalle det 17 mai kittet mitt. Kjenner ikke noe særlig til disse produktene annet enn at jeg vet hvem Camilla Phil er og dermed kjøpte BB cream fra hennes merke… og så har jeg hørt om det Anastasia merket når jeg har sett på RuPauls dragrace! Haha. 

Men den Ole Henriksen skrubben kjenner jeg godt! Den har jeg brukt siden tvillingene glemte igjen sin her, og den er seriøst helt nydelig! 

Om det er flere der ute som skal frekke seg opp til 17 mai eller bare trenger påfyll i baderomsskuffen så gir rabattkoden Funky20 20 % rabatt på hele nettbutikken! Rabattkoden varer ut fredag 14 mai.

Sjekk ut det enooorme utvalget HER. 

Bare å forberede seg på 17 mai oppdateringer av meg i bunad!! Jeg kommer til å spamme alle kanalene mine!! 

Jørgine