Det nærmer seg den tiden på året hvor langrenn, slalåm, akebrett, skøyter, alt av uteklær, votter, luer og halser skal hentes frem fra boder, loft og skap. En dyr og utstyrskrevende årstid for mange, og det er nettopp det jeg har lyst å skrive litt om. 

Besteforeldrene mine er friluftsmennesker. Aktive og kunnskapsrike folk med stor respekt for vær, vind og natur. De tilhører den generasjonen som ikke eide mer enn de trengte. De som ikke brukte store summer på fancy utstyr. De som arvet, og de som ikke var opptatt av stil og fargekombinasjoner.

Mange av de gode verdiene har blitt videreført til barna deres, ikke alle naturligvis, men essensen lever videre i neste generasjon… altså hos min mamma, tanter og onkler. Så er den utvannet i tredje generasjonskullet… men jeg tror både jeg og mine søskenbarn har plukket med oss noen gode vaner og holdninger på vegen.

Jeg har ikke manglet noe i oppveksten, men med en alenemamma som skulle brødfø fire storetere, har vi sjeldent hatt siste skrik.

Allikevel har vi vært ute i all slags vær, vi har lært å stå på ski, vi har gått i fjellet, vi har drevet med idrett, vi har trent, vi kan svømme… listen er lang, men det er ikke det som er poenget.

Poenget er at til tross for litt for lange staver, litt for korte jakkeermer, langrennski i slalåmbakken, vintersko til å vokse i, akebrett uten ratt, lånte skøyter, og arvet ullundertøy, har vi alltid vært aktive og drevet med fysisk aktivitet. Vi har helt bestemt ikke vært de mest stilfulle, men mer enn gode nok likevel.

Hvorfor?

Vi har blitt fulgt opp. Vi har deltatt uten å reflektert alt for mye over om vi har strukket til med klær, utstyr eller riktig skotøy. Fokuset har vært på å mestre, og kjenne gleden ved fysisk aktivitet.

Og det er det jeg vil påpeke… tipp topp utstyr er en helt super bonus, men overhode ingen forutsetning for deltagelse!

Jeg vil ikke påstå at det alltid var like morsomt å ikke ha matchende skidress eller den kuleste boblejakken, men det har aldri vært et hinder for å delta, prøve og lære.

I dag har min familie langt bedre utstyr enn det jeg har vokst opp med. Vi har bedre økonomi og er ikke like avhengig av salg, arving eller å låne. Men jeg prøver å gjøre det allikevel. Både av miljøhensyn, men også fordi jeg er utrolig takknemlig for lærdommen fra barndommen om at umoderne og arvet, ikke er synonym med ubrukelig og umulig.

Tvert i mot! 

Gjenbruk er kult, smart og dessuten liker jordkloden deg bedre når du inn i mellom kan fikse i stedet for å kaste, og arve eller låne i stedet for å kjøpe♥

80 % av alle klær på bildet over er for eksempel arvet eller kjøpt brukt♥ Det er noe å være stolt av, ikke noe å skamme seg over! Så til alle unge som leser dette… husk dette… du er tøff og klok i gjenbruk. Ikke teit og utdatert!

Og her er noen bilder fra da gutta og jeg var små!

Jørgine

I dagens episode av Funkyfam arrangeres det overraskelsesbursdag for Morten! Vi rakk faktisk akkurat å feire godgutten sin trettiårsdag før Korona brøyt ut! 

Sykt koselig episode spør du meg, den må dere se, og når jeg så den kom jeg på at jeg fortsatt hadde hele bursdagstalen på mobilen! Deler den jeg… i tilfelle noen har lyst å høre kjærlighetsærklæringen min til Morten i sin helhet! 

Fra Jørgine til Morten♥

I bryllupet vårt holdt du en helt nydelig tale. Du fikk alle til å gråte. Selv på Youtube (der er der den forresten). 

Min bryllupstale var det ingen som gråt av. Uten om meg selv, og innholdet ble derfor uforståelig for de fleste. Utenom kanskje mamma, som har blitt dreven på å tyde hulking og prating etter mange år med en overfølsom datter.

Jeg vil si at jeg holdt en like uforståelig tale som tvillingene. Enda de gråt ikke. De var bare dårlig forberedt, fulle og valgte å holde talen på to språk. Norsk og italiensk. Som ingen av dem snakker flytende.

Men poenget er i alle fall at jeg ikke fikk muligheten til å vrenge hele innsiden min ut foran familie og venner. Så jeg benytter anledning nå.

Mine første tanker om deg Morten var at du var en litt enkel fotballspiller. Usannsynlig kjekk, men ganske tett i pappen. I din første Tinder melding til meg skrev du «Hvor er du?». Ingen ting annet. Ikke engang en smiley.

Var det humor. Var du psykopat?

Verken jeg eller Iselin, som hjalp meg å analysere deg, skjønte helt hvor dette bar. Og da neste melding tikket inn. «Skal vi bade?» begynte jeg å lure på om du egentlig bare var et barn.

Men du var kjekk. Og jeg var tross alt ikke ut etter noe seriøst uansett. Så jeg ble med deg på date. Vi badet ikke vel og merke, men vi gikk på et sted du bestemte på Løkka.

Selv om jeg tidlig så for meg at det kom til å bli klining i løpet av kvelden følte jeg det var prematurt å melde min skalldyrallergi da du bestilte scampi.

For klining ble det. Fra Grünerløkka og helt hjem til leiligheten min på Torshov. Og allergisk reaksjon ble det også. I hele ansiktet, i ørene, på nakken, og selvsagt på innsiden av hele munnen.

På vår andre date badet vi på Huk, fortsatte der vi slapp og klinte videre i vannet bak noen steiner. På et tidspunkt måtte jeg på din oppfordring kikke inn i nesen din. Du lurte på om det var mye snørr der. For du hadde høy snørrproduksjon. Dine ord.

Etter å ha bekreftet at du hadde relativt store mengder snørr i nesen, blåste du det ut i vannet, og virket helt uberørt av den store klysa som fløyt mellom oss.

Utradisjonell oppførsel på date nummer to. Og slik fortsatte det.

For du gjorde deg virkelig ikke til. Klødde deg på ballene, pirket deg i nesa og gjorde ingen som helst forsøk på å fremstille deg selv i et godt lys. Sa alt du tenkte. Spilte ingen spill. Spanderte ikke. Bæsjet og prompet så det ristet i gulvet på din første overnatting hos meg. La igjen tingene dine uten å spørre og var tydelig på at du ville vi skulle treffes hver eneste dag.

Du gjorde i bunn og grunn ingen av de tingene andre gjør når de dater, og jeg begynte å tenke at du kanskje ikke var en dum fotballgutt fra Lillehammer allikevel. Du var bare rar. Rar, annerledes og blottet for behov for å hevde deg eller opprettholde en viss makt eller kontroll i forholdet.

Og jammen funket det ikke. For jeg har aldri vært så på knærne etter noen før. Og det er jeg enda.

Morten. Du er et av de mest inkluderende, rauseste og minst egoistiske menneskene jeg vet om.

Aldri har du klandret meg for all bagasjen jeg hadde med meg inn i forholdet. Alle de fikse ideene, kontrollbehovet mitt, redslene mine eller alle testene du måtte gjennom for å overbevise meg om at jeg kunne stole på deg.

Barnebagasjen min har du omfavnet med åpne armer fra dag en. Aldri vært tvilende, unnvikende eller vanskelig å lese. Du kjempet hardt og målrettet for å få Filippa til å legge ned garden sin. Og med Sokrates var det ingen sak. Dere snakket samme språk fra første stund. Han 2,5 år, du 26.

Om noen uker er du tretti og til sommeren har vi kjent hverandre i fem år.

Du er pappa og bonuspappa og du har klart å aldri gjøre forskjell mellom de to rollene. Jeg vet til og med du ikke har behøvd å anstrenge deg og jeg har aldri tvilt på at bekymringene, kjærligheten og hva du er villig til å ofre for hver enkelt av barna er akkurat den samme.

For det beundrer jeg deg mer enn du aner.

Jeg beundrer deg også for at du klarer å være så lykkelig med meg. Og jeg tror deg når du sier at du ikke hadde endret en eneste ting ved meg. Men hvordan er det egentlig mulig?

Du får aldri fred fra meg.

Jeg setter meg på fanget ditt når du bæsjer, jeg vil vite alt du tenker,jeg ringer deg seks ganger mens du er på trening for å høre om du kommer hjem snart enda jeg vet at du alltid ringer når du er ferdig.

Jeg vekker deg om natta om jeg kommer på noe vi må prate om eller jeg har fått en god idé. Jeg blander meg i alt…hvor mye dopapir du bruker og til og med fotballen som både jeg og du vet at jeg ikke har peiling på. Jeg kryssforhører deg etter hver bottur for å finne ut om du har vært utro.

Jeg må trøstes når vi har det så bra at jeg blir redd for at det er for godt til å være sant.

Så ja. Det virker krevende å være deg. Og det er jo ikke bare meg heller. Du fikk en ganske krevende gjeng med søsken og foreldre med på kjøpet.

Men du er standhaftig, tålmodig og klok. Du har høy arbeidsmoral og jobber like hardt i fotballen som på hjemmebane. 

Takk for at du bretter opp armene i hverdagen og aldri går lei av å være han fyren som må tåle mye.

Jeg kommer sikkert ikke til å forandre meg med årene heller, men jeg lover å alltid fortsette å elske deg like høyt som nå. Og alltid ha så lyst å være med deg at jeg oppsøker deg når du driter, for å slå av en prat.

Gratulerer med dagen som kommer verdens fineste Morten.

Aldri gå fra meg. Da dør jeg!

Sånn… det var det♥ 

Da jeg for noen måneder siden fortalte at vi hadde kjøpt oss hyttetomt på Mjøsli skapte det et ganske stort engasjement! Jeg fikk haugevis av tips og gratulasjoner, og mange ønsket at jeg skulle dele prosessen videre. 

Så nå tenkte jeg å gjøre nettopp det. Fortelle litt om hva som har skjedd siden sist, og ikke minst forhåpentligvis få enda flere tips!

Hytten vår er tegnet av Skaara arkitekter, og vi er veldig fornøyde med det endelige resultatet. Det blir en hytte med en grunnflatte på ca. 130 kvm og så kommer hems og garasje/bod i tillegg. Vi har gått for et moderne uttrykk med relativt skarpe linjer, store vinduer, god takhøyde og en åpen og romslig feeling. 

Planen er at vi starter byggingen allerede på mandag, så i helgen er vi nødt til å lande på både innvendig og utvendige materialvalg. Dette har vi syntes har vært fryktelig vanskelig og det har vært mye frem og tilbake. Heldigvis har vi en utbygger som er av den tålmodige typen, i tillegg til å være ekstremt erfarne og proffe! Byggepartner Øst folkens… ordentlig bra folk! Og dette er ikke noe spons eller noe, bare litt fredags fremsnakk♥

I alle fall. Jeg har falt for malmfuru, til både utvendige tak og vegger. Og så er jo det da om man skal velge en klar farge som gråner over tid eller om man skal gå får en gråfarge som ikke endres. Da får hytta en ganske naturlig og rustikk look. Type slike hytter en ser på gamle setre. Jeg tror det kan være en fin kontrast til den moderne stilen på bygget. Tanker? tips? erfaringer? 

Og så er det innvendig materialvalg. Jeg liker veldig godt kvistfri furu, men blir det for moderne tro? På det høyeste er det nesten 4,5 meter under taket på hytta. Blir det for lyst liksom? Blir det mer hyttete med synlig kvist i veggpanelene? 

Haha, ikke helt lett å ta disse valgene syntes jeg. Det er så mange alternativer, og jeg er så redd for at vi skal ta en avgjørelse som vi angrer på! Men nå må vi faktisk lande på noe, for på mandag setter de som sagt i gang! 

Så, tips… ja takk♥♥♥

Og akkurat der jeg står på bildet skal hytta vår stå om ikke så alt for lenge! 

Jørgine 

 

Jeg er så glad for at vi delte vårt møte med skabb!

Kommenterfeltet på det forrige blogginnlegget bekrefter nettopp det vi også fant ut, dette forekommer ofte, hos alle typer mennesker. Skabb er ikke noe man får fordi man er urenslig, sløv eller uforsiktig. Dette kan skje hvem som helst.

Som mange av dere også skriver, tar det gjerne lang tid å finne ut at det er nettopp skabb man er blitt smittet av. De fleste har først fått beskjed om at det er eksem eller allergi, og det virker som om mange ender opp med å finne ut hva kløen skyldes ved å lese om det på nett.

Det samme gjelder behandlingsmetoden. Som oss, blir man eksperter på feltet, helt på egen hånd. Ved å søke seg i hjel og tråle alle tenkelige nettsider om temaet.

Emil var den som ble først smittet. Av hvem vet han ikke helt.

Og da er det kanskje lett og tenke at det skyldes uoversiktlig forhold til sexpartnere, men ettersom flere i familien ble smittet av ham igjen, viser dette at du kan bli smittet på flere måter enn gjennom sex og hud mot hud.

Skabb smitter via sengetøy, møbler, puter, håndklær, klær og noen studier viser til og med at skabbmidden kan overleve i opp til fire dager på et mobildeksel!

Derfor er det ufattelig viktig å behandle seg på korrekt måte helt fra starten. Kanskje før man har fått symptomer.  For å unngå at skabben får herje lenger enn nødvendig på kroppen din, fordi det blir dyrt, og fordi det det fucker så innmari med hodet ditt.

Derfor tenkte jeg å skrive akkurat hva jeg ville gjort om du har skabb, eller har levd tett på noen som har fått det påvist. Dette er med andre ord bare min personlige anbefaling. Basert på noe vi først leste oss til selv, og deretter fikk bekreftet av en dyktig hudspesialist med mye kunnskap på akkurat dette feltet.

Drit i NIX kremen. Vår erfaring er at den kun funker på noen. Få tak i Bensylbensoat liniment og Scatol 3 mg tabletter med en gang. For sistnevnte trenger du resept fra lege.

Påfør linimentet og ta første del av tablettkuren samtidig. Alle i samme husstand må gjøre dette på samme tidspunkt.

Linimentet skal påføres i 3 omganger, med 5 til 10 minutters mellomrom. Smør hele kroppen (vi smurte oss også i ansikt og hodebunn, selv om det sto at dette kun skulle gjøres hos barn) og vær nøye! Veldig nøye. Om du har barn som skal behandles så skal linimentet tynnes ut. Dette gjøres på apotek.

Linimentet skal være på kroppen din i minimum 12 timer. Og ALT som ikke kan vaskes på 60 grader, må fryses eller pakkes bort i fem dager fra du tar første behandling.

Legg deg i rent sengetøy når du har påført Bensylbensoat. Dette skal byttes etter at linimentet har blitt dusjet av etter MINIMUM 12 timer.

De neste fem dagene må man være ekstremt forsiktig. Dette for å hindre gjensmitte.

Så er det på an igjen etter 8 dager fra første kur. Da skal både tabletter og hele linimentprosessen gjentas. Dette fordi den første kuren kun tar klekket skabbmidd. Det vil si at om egg har blitt klekket siden første kur, er andre runde for å ta knekken på disse også.

Informer alle dere har hatt nærkontakt med for å hindre videre spredning. Disse bør ta kuren umiddelbart selv om de ikke har hatt symptomer. Det som er jævlig med skabb er at man kan være symptomfri i opp til fire måneder fra man faktisk er smittet.

Skal vi se… har jeg glemt noe da…

Tror ikke det!

Takk til alle som turte å dele sin historie. Dere bidrar til å gjøre dette mindre flaut og tabu, i tillegg til at helsemyndighetene muligens føler et ekstra press for å rydde opp i dette kaotiske og uoversiktlige opplegget de bidratt til å skape ved å ikke gjøre noen ting!  

Jørgine ♥