Jeg er sjelden å se på pressefrokoster, premierer og boklanseringer. Og heller ikke fete fester og store arrangementer. Kaffen min drikker jeg stort sett i mitt eget kjøkken eller på Gym Ila og jeg kan telle på en hånd de gangen jeg er på café for å slå av en prat med noen.
Ettermiddagene tilbringer jeg som regel hjemme, og de helgene hvor jeg ikke er på jobbreise, gleder jeg meg stort til smågodt, brus og cheesdoodles. Fasjonable antrekk, mingling med piffen og fingermat er ikke helt min greie.
Inn i mellom tenker jeg derfor at jeg er for lite sosial, for lite interessert i å bli kjent med nye mennesker og at jeg kanskje har en under gjennomsnittet liten bekjentskapskrets.
Men når jeg tenker meg om, vet jeg jo hvorfor det er slik. Og på dager som denne blir jeg minnet på hvorfor jeg gjør som jeg gjør.
Det er ikke fordi jeg på død å liv må være med ungene vært ledige øyeblikk. Jeg vet at de klarer seg mer enn godt nok uten meg. Det gjør Morten også for den saks skyld.
Det er ikke fordi jeg ikke liker kaffe at jeg sjeldent henger på Kaffebrenneriet. Og festing har jeg ingen ting i mot. Tvert om..Det er bare det at… jeg kjeder meg så lett på Café. Jeg slurper heller i meg en varm kaffe fra papirkrus mens Frida og jeg blir enige om hvilke øvelser vi skal lide oss gjennom. Og selv om nye mennesker er spennende, så får jeg dekket det behovet gjennom treningsreiser av ymse slag. I tillegg så liker jeg så innmari godt de jeg kjenner fra før…men mest av alt…jeg er verdens heldigste som kan nyte en ettermiddag som denne med de skjønneste, morsomste, rareste menneskene i min verden♥
Jørgine♥