Det er høysesong for treningseventer, workshops og conventions og det betyr at Lasse og jeg henger mer sammen en vanlig. Hotellovernattinger, lange bilturer, fly og timevis i en eller annen gymsal, treningssal eller på en gresslette under åpen himmel. For å instruere selvfølgelig.
Og hyggelig er det. Men dog ikke helt problemfritt.
La meg ta dere med til medaljens bakside. Bakdelen ved å jobbe med sin beste venn.
Ta denne helgen som eksempel.
Vi kom til Trondheim for å avholde timer på Master Mania i går morges. Etter en klem, bagasjeinnsjekking og lokalisering av riktig adresse, måte vi få i oss en matbit.
Og det er her problemet begynner…
Jeg kjøper en tørr, grov baguette, til tross for at lukten av nyvarmet gjærbakst slår mot meg som en deilig sommerbris. Men jeg tar meg sammen, dere vet… et sunt kosthold er jo absolutt å foretrekke…
Lasse derimot, han kjører en helt annen stil. Kostholdet hans kan vel egentlig sammenlignes med det en 8 åring med frie tøyler ville stappet i seg.
Han kjøper en pose med seks boller, salte sild, to Villa og seigmenn.
Jeg motstår, men vet at neste fristelse er rett rundt hjørnet…
Og helt riktig… etter en joggetur og litt bysightseeing, er det Gjende-kjeks, melkesjokolade og enda et par Villa. Jeg dør litt og litt innvendig. Og etter middag på Olivia klarer jeg ikke mer. Jeg gir meg over til den to kilo store godteposen han har stående på rommet.
Ingen krise i går kveld sånn sett. Var jo fredag. Men for Lasse er hver dag en fredag, og det tærer på helsa.
Samme hvilken linje jeg velger å kjøre, så kommer jeg til kort med alle mine gode prinsipper.
Jeg elsker jo all slags mat. Søtt, surt, salt eller bittert. Bare det kan tygges. Så når jeg sitter og sikler og ser på godtegrisen kose seg, har jeg det ikke særlig toppers, og faller jeg for fristelsen hver gang ved å gjøre det som ham, har jeg det enda mindre toppers når jeg senere ikke får på meg klærne mine…
En uke på treningsreise med Lasse, merkes på alle kanter. Bare se…
Ny dag i dag, og garantert mange flere fristelser.
Får se hvordan det går.
Jørgine♥