I morges kom episoden av «Sløsesjokket» som jeg er med i ut på Nrk.no og i kveld klokka 20.00 går den lineært.

Dette programmet er jeg utrolig stolt av å ha vært en del av og jeg anbefaler virkelig å se alle fem episodene. Jeg vet at Sløsesjokket allerede har hatt massive seertall, og det er så bra!! Håper mange blir motivert til å bli enda mer ansvarsfulle og miljøbevisste verdensborgere. Det ble jeg. 

For de av dere som ikke har hørt om programmet, så ser Sløsesjokket nærmere på dagens bruk-og-kast-mentalitet. Hver episode har en egen tematikk, og en kjent gjest. I episoden jeg er med i, besøker vi Forsvaret og tar et dypdykk i deres forbruk og forsøker å komme med noen løsninger som kan redusere de 350 tonnene med klær og utstyr som kastes årlig. 

Og med det samme vi er i gang med å snakke om smarte løsninger som gangner miljøet… her får dere et «skisparetips». 

Sunnmøre byr som kjent mer på bratte fjell enn flate langrennsløyper. Derfor er ulike varianter av turski mer vanlig enn for eksempel skøyteski.

Her på Jessheim er det motsatte tilfelle, og siden vi ofte har familiebesøk, så har gutta plutselig fått et behov for skøyteski.

Det hadde seg slik at Mamma, som heller ikke kaster fult brukbart skiutstyr, hadde to par klassiske langrennsski fra guttas yngre dager stående i garasjen. I påvente av at et tantebarn eller barnebarn skulle vokse inn i dem.

Skiene hadde blitt alt for korte for tvillingbrødrene mine, men siden skiene var både smale, helt fri for klissete skismurning og hadde akkurat passe lengde, så passet de perfekt til skøyteski for ikke helt proffer.

Skiene var noen år gamle og derfor måtte de skifte bindinger fra Salomon til Rottefella. En utgift på til sammen pluss/minus 1000 kroner.

Uansett. Nå har gutta skøyteski som enn så lenge holder i massevis. I tillegg har de spart både miljøet og lommeboka. Kult gutta!

Nå gleder jeg meg til å høre hva dere syntes om Sløsesjokket episoden «min»♥  Og helt til slutt… grattis med en utrolig bra, og viktig, serie Christian! 

Jørgine

 

 

 

 

Dere har sikkert lest den quoten om å aldri bli voksen? Noe om Peter Pan og hvor moro han hadde det… og ett eller annet om at voksenlivet bare er scam.

Men vet dere hva jeg ofte tenker? At Morten og jeg faktisk er nødt til å bli litt mer modne. Vi har tre barn, og allikevel klarer vi å levere en video hvor vi leker stein, saks, papir med ekte følelser, konkurranseinnstinkt og ekte engasjement! 

Er det godt gjort eller er det bare trist? Vet ikke selv, men se videoen uansett hva svaret deres er. Vi har jo tross alt lagt sjelen vår i gjennomføringen, og det fortjener noen seere syntes nå jeg 😉

Jørgine 

Nå skal jeg gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør. Eller? Nå ble jeg faktisk litt usikker.

Tror i alle fall ikke jeg har skrevet en sånn ukesoppdatering tidligere. Kjenner at jeg egentlig ikke har en gyldig grunn for å oppdatere bloggen denne gangen, for et innlegg bør ha en viss substans, men siden denne uken har vært forholdsvis innholdsrik, så prøver jeg meg på et aldri så lite dagbokformat i dag!

La meg begynne med ukas største oppdagelse, som jeg forså vidt også snakket opp i story en eller annen kveld (jeg har mistet litt tidsperspektivet også når jeg tenker meg om).

Gradvis og miljøvennlig forfall

Jeg er inne i en periode av gradvis forfall. Så gradvis at det har sneket seg inn på meg uten at jeg merket det. Før nå da.

Det begynte med at jeg plutselig innså at jeg vasker mye mindre klær enn vanlig. Jeg måtte innrømme ovenfor meg selv at årsaken er at både Morten og jeg skifter svært sjeldent for tiden.

Hvor lenge hadde jeg egentlig gått i den grå ullundertrøyen, den blå stillongsen, de hvite ullsokkene og den sorte Swixbuksen? Vel, svaret er at det aner jeg ikke, men det skremmende var at jeg rett og slett ikke kan huske sist jeg hadde på meg noe annet. Miljøvennlig – ja, men litt spesielt også.

Noe annet som også er miljøvennlig, men også ganske skummelt, er at jeg kunne heller ikke huske sist jeg dusjet.

Personlig hygiene har med andre ord fått en helt ny betydning i den andre runden av lockdownen. Det samme gjelder personlig vedlikehold. Fordi, da jeg denne kvelden begynte å sjekke status på egen kropp, fant jeg lange hår under armen, på bena… trenger kanskje ikke utdype det videre. Gjengrodd da i alle fall. Ikke at jeg har noe i mot hårete jenter altså, men jeg personlig foretrekker en kropp uten pels. Helt til nå da tydeligvis.

Korona har med andre ord vekket til live min indre urkvinne hvor praktiske gjøremål har overgått alt som har med det ytre å gjøre! Nesten 😉

Ny bok!

Hva mer har skjedd denne uken… Jeg skriver bok! Eller prøver i alle fall. For kombinasjonen kokko toåring hjemme fra barnehagen på grunn av hoste, og hjemmekontor er ikke optimal, men vi har gjort det beste ut av det.

Er forresten sykt å begynne på en ny bok allerede nå! Det er en ganske omfattende jobb med mange deadlines, men er så gøy når man endelig er ferdig. Dessuten føler jeg at det er behov denne boken! Gjett gjerne om dere har noen tanker om hva den handler om! Visst dere har orket å lese så langt i teksten da. Ser jo for meg at en del falt av under den detaljerte beskrivelsen av min personlige hygienes tilstand!

Teams og irriterende familiemedlemmer

Hver dag er krydret med Teamsmøter. Dette er den eneste gangen i løpet av en dag at jeg kommuniserer med andre mennesker enn de jeg bor sammen med, så det er godt, og viktig, for det er opp til flere i denne husstanden som byr på irritasjonsmomenter om dagen!

Vi prøver jo eksempelvis å oppdra en liten valp og har i den forbindelse satt noen regler for hva ungene får lov- og ikke lov til. Kort oppsummert kan jeg konkludere med at barna våre definitivt ikke er noen regleryttere. På noen som helst måte.

Han lille som jeg har delt hjemmekontor med i noen dager har i tillegg begynt å innbille seg at han kan bestemme selv. Den som har prøvd å argumentere mot en illsint toåring skjønner hva jeg snakker om. Nå går det i «nei, Milano det kan du ikke», etterfulgt av noe som kastes, slippes eller sparkes før det ropes «..men jeg MÅÅÅÅÅÅ», før vi tar hele ordvekslingen i da capo.

Tyra og Trym

Det er faktisk 12 ukers dagen til Tyra i dag når jeg tenker meg om, og hun er akkurat slik valper i den alderen er. Raptuser og vill galopp et øyeblikk, og totalt utslått det neste. Biter på det meste hun kommer over. Inkludert oss. Hun gjør ingen forskjell på hvem eller hva hun setter de små haitennene sine i. 

Ellers er hun så søt at det neste ikke er til å holde ut. Gir masse, masse glede og krever mye, mye tid.

Angrer ikke et sekund!

Hva gjelder relasjonen mellom Trym og Tyra, så er den vel egentlig ikke eksisterende. Han syntes hun er fryktelig irriterende og temmelig uinteressant, men han tolererer henne, og selv om han skjenner på henne på hundevis, så er det forsiktig og forholdsvis skånsomt, og det er jo det viktigste. Så vet jeg jo at etterhvert som hun vokser til, så kommer de to til å ha stor glede av hverandre♥

Hva mer… jo, hytta

På kveldstid, når de gærne er i seng, så har det vært hyttejobbing. Det har vært årsak til flere sammenbrudd for mitt vedkommende.

Kort fortalt så er det maaange valg som skal tas – og vi (jeg) klarer ikke ta et eneste ett av dem.  Er livredd for å angre, føler jeg ikke kan nok, tenker at jeg gjerne skulle hatt litt mer teft (og interesse) for interiør, og utsetter avgjørelser og forsinker prosesser.

Kommer tilbake til litt mer oppdatering på hytta etterhvert, men nå må jeg virkelig tilbake til bokmanuset mitt. Siste ting bare. 

En av grunnene til at vi holder ut

Frem til i dag så har været her på Jessheim vært helt fantastisk, og med milevis med oppkjørte skiløyper (takk til dere som prepper) så å si rett utenfor stuedøra, så sloss vi til tider om å ta med Trym på seletur. Mange familiemedlemmer på ski, fører med seg skisko, tjukkesokker, skisko, votter, luer, bøffer, hundeseler og jeg vet ikke hva, i tillegg. 

Om det bidrar til kaoset? Ja!
Om alle henger opp etter seg? Nei!
Bidrar det til frustrasjon hos den som til slutt må henge på plass? Ja!
Om det er en medvirkende årsak til vår manglende interesse for bekleding? Absolutt!

Dette syntes jeg forresten ble et fryktelig rart innlegg, så ikke få dårlig samvittighet om du føler det samme! 😉

Hade. Nå må jeg jobbe med bokmanuset mitt! 

I lunsjpausen tar som regel Trym og jeg oss en løpetur eller en skitur i skogen, men for noen dager siden valgte vi en litt annen rute enn vanlig og løp rundt Nordbytjernet. Vanligvis en populær turløype på ettermiddagene og i helgene, men som nå også ser ut til å bli benyttet midt på dagen av de som trenger et avbrekk fra hjemmekontoret.

Når jeg løper, flyr tankene av seg selv, og jeg grubler på både det ene og det andre. Som f.eks… hvorfor er det ikke like stor fokus på frisk luft og fart på blodomløpet når det ikke er Corona? For joda, det er kanskje ekstra viktig nå som vi i stor grad er isolerte, men det å strekke litt på beina, kanskje til og med svette litt, burde vel streng tatt være noe som vi burde prioritere uansett?

For selv om kontorstolen er aldri så ergonomisk, så sier det seg selv at å være lenket til den i åtte timer eller mer ikke er optimalt for helsen. Spesielt nå som vi lever i en verden der hverdagen ellers krever minimalt av oss fysisk sett.

For selv om alle vet at dagslys, frisk luft og fysisk aktivitet er helsefremmende, så er det blitt slikt at det ikke nødvendigvis er et privilegium alle unner seg. Langt i fra.

Det er faktisk bare en av tre voksne som etterfølger Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet som er 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke, eller 75 minutter med høy intensitet. 

Og da tenker jeg litt sånn… Om to av tre voksne har gått i dvale, bør det ikke da iverksettes noen tiltak som redder oss fra den fysisk inaktive avgrunnen?? Jeg vet at jeg som voksen selv har ansvar for egen helse, men det er jo ingen ting i veien for å legge forholdene litt ekstra til rette vel? Det er jo i alles interesse? Både myndighetene, helsesektoren og arbeidsgiverne har alt å vinne på en friskere befolkning.

La oss ta noen eksempel man kunne latt seg inspirere av…

Hva gjør Milano hver eneste dag, uansett vær og vindforhold, når han er i barnehagen? Han går ut. Får miljøforandring og frisk luft. Løper litt, hopper litt, bruker kroppen og kommer inn igjen med ny energi og er fit for fight resten av arbeidsdagen.

Hva gjør Sokrates og Filippa på barneskolen? De blir sendt ut. Flere ganger for dag, og på uteplassen er det tilrettelagt for fysisk aktivitet i form av stativer, baller og hoppetau.

Hva gjør de på ungdomsskolen? De har friminutt, vel og merke uten lekestativer og sjeldent med et særlig brennende ønske om frisk luft, men de har gym i alle fall. I 223 timer per skoleår skal elever fra 8 – 10 klasse gjennomføre fysisk aktivitet.Og slik fortsetter de gjennom hele vgs, før det blir bråbrems i høyere utdanning og i arbeidslivet.

Men slik må det jo ikke være!

For det er vel ingen undersøkelser som viser at menneskekroppen på et blunk går fra å ha stort behov for fysisk aktivitet for å fungere, til å yte maks på jobb og skole uten? Fysisk aktivitet gir fysisk og psykisk overskudd i alle aldre, så hvorfor i alle dager slutter man med friminutt og gym!?

Tenk om det kunne bli en etablert del av arbeidsdagen da! At det ringer ut på jobben en halvtime før lunsj og så må alle ut og bevege seg! Man kunne til og med hatt en sånn glemmekasse stående. Slik at hver gang en voksen prøvde å snike seg unna ved å skylde på glemte votter, regnjakke eller joggesko, så kunne man bare bedt vedkommende finne det man trenger i kassen!

Erna! Om jeg var deg, så hadde jeg seriøst vurdert å innføre noe à la dette! I alle fall bidra til å legge forholdene til rette for helsefremmende tiltak hvor folk ikke kan snike seg unna, men mens vi venter på at myndighetene våkner opp og bestemmer seg for å gjøre mer for folkehelsen, så kan jo bedriftseiere gå i gang med en gang! Vet at mange allerede er på ballen, men vi trenger flere medspillere og et større engasjement i arbeidet for frisk luft og fysisk aktivitet til folket♥

Hører gjerne deres synspunkter rundt folkehelse og fysisk inaktivitet. Hva tenker dere er de største utfordringene og hvilke tiltak tror dere kunne hatt en positiv innvirkning på oss! 

Jørgine♥