Egenreklame/Bakehuset

I de siste åtte ukene har jeg vært i noe som kalles kommersiell karantene. Det vil si at jeg ikke har kunnet dele, nevne eller skrive om noen kommersielle parter. Voe som involverer alle samarbeidspartnere, egne produkter, eventer og bøker.

Grunnen er programlederjobben for NRK hvor dette er en forutsetning både to uker før man er på skjermen, under hele sendeperioden og en uke etter.

Men i dag er jeg altså ute. Ikke at det er en stor annonsering i seg selv sånn sett, men noen syns kanskje det er interessant å vite hva som skjer i kulissene i tv-bransjen.

Så slik er altså reglene når man jobber for NRK, og det har egentlig passet ganske bra. Jeg har hatt fullt opp med å ferdigstille boken min som skal i trykken allerede om to uker. Gleder meg forresten fryktelig mye til å fortelle dere mer om den.

Men en ting har vært litt trist med denne karantenen. Rett før den startet lanserte jeg nemlig Funkygine Fiberstykker og tilbakemeldingene fra dere har vært overveldende! Jeg har blitt tagget i hundrevis av storyer med freshe rundstykkebilder og kjempepositive smaksanmeldelser.

Mange flere enn vi hadde trodd, har kjøpt dette produktet og Bakehuset måtte hastetrykke flere poser bare noen dager etter lansering. Jeg vet vi nådde ut til en ung målgruppe som så absolutt trenger å få i seg anbefalte mengder fiber. I tillegg har mange som bor alene har skrevet til meg at disse produktene er midt i blinken fordi de ikke rekker å spise opp et helt brød samtidig som de nyter godt av den lange holdbarheten på produktene.

Så dette har jeg klødd i lenge fingrene etter å dele, og det har også gjort litt vondt å ikke kunne dele ett eneste av bildene dere har delt i story. Men nå kan jeg gjøre det, og samtidig si TUSEN TAKK for alle tilbakemeldingene. Det er ordentlig gøy å lansere noe som folk liker så godt!

Og så er det en ting til jeg har gledet meg til å fortelle!! Funkygine Fiberstykker lanseres nå også i Nord Norge!! Fra og med uke 18 er det tilgjengelig for i alle NorgesGruppen og Bunnpris sine butikker som fører Bakehuset AS sine varer. Hurra!!

Fiber til folket ass <3

Jørgine 

For tre og en halv mnd siden testet jeg hundekjøring for første gang. Siden da har jeg kjørt godt over 200 km med slede (i hundekjører sammenheng, men mye for en fersking som meg) og kombinasjonen hund, fart, ute og utfordringer på løpende bånd var veeeldig tiltalende fra første stund. 

Leif Tore, som driver Sjusøen Husky Tours, har 128 hunder. En sånn fyr MÅ man bare prøve å bli kompis med. Derfor var jeg raskt ute med å prøve å infiltrere driften ved å tilby meg å jobbe gratis som hundeklapper eller bæsjeplukker i helger og ferier, men jammen fikk jeg ikke mer enn jeg drømte om. Nå er han for øyeblikket den personen jeg har mest lyst å henge med utenom min egen familie. Er ikke sikker på hvordan det gikk til, men han har tatt meg under sine vinger og jeg får være med på sledetur så ofte jeg kan.

Jeg har til og med logra så ivrig at Leif Tore nå har spurt meg om å bli med på Gausdal Maraton, et hundeløp på 300 kilometer som går av stabelen i januar 2022.

Han har selv tatt på seg oppgaven med å trene meg opp fra ingenting til en som har nok erfaring til å delta i et ekte hundeløp om mindre enn ett år.

På denne korte tiden har jeg lært ufattelig mye. Ting jeg ikke visste noe om tidligere. Ikke nødvendigvis fordi Leif Tore pepprer meg med teknikk og faktaprat, men mer fordi han lar meg henge på med eget spann og prøve, feile og lære på egen hånd. Learning by doing altså.Jeg har erfart at hundekjøring er enormt mye mer enn å stå på en slede og rope -hui hvor hvor det går. 

Vær, vind, snøforhold, terreng, oppover, bortover, på siden og bak varierer for hver meter vi kjører. Når skal jeg bremse, hvor skal jeg legge tyngden, når er det greit å gi på og når må jeg ta mer hensyn til hundene… for det er viktigst av alt.

Alt det tekniske kan være fysisk og mentalt utfordrende, men jeg er trøttere i hodet enn i armene etter en sledetur. Leif Tore stoler nok på meg til å overlate 12 av de kjæreste dyrene han har, og da skal ikke jeg drite meg ut ved å ikke følge med eller være på ballen! Alle de 128 hundene til Leif Tore har navn, alle har sin egen personlighet og enhver hundekjører kjenner hvert individ og tilpasser plassering i spannet, omsorg og hvile til hver enkelt.

Jeg kan bare drømme om å ha en brøkdel av den kunnskapen om hundekjøring som disse folka har, men dette er kjempegøy og jeg vil lære så mye som overhodet mulig, og målet, det er å fullføre Gausdal Maraton. Haha, litt skummelt å si det høyt kjenner jeg!!! 

Hva veien blir videre, vet jeg ikke, men jeg skal i alle fall fortsette med den jobben jeg har nå! Og så håper jeg at dette er noe jeg kan drive med ved siden av så lenge som mulig.

Men en ting må sies. Jeg har verdens beste mann. Han ser hvor stor glede jeg har av dette, og legger forholdene til rette slik at det blir plass til min nye hobby i timeplanen vår! 

Morten jeg elsker deg…..og jeg elsker hunder! Herlighet jeg elsker hunder!!! 

 

 

De aller fleste har fått arbeidshverdagen sin snudd på hodet, og de aller fleste betaler en pris for det som skjer nå. 

Butikkansatte, renholdere, helsepersonell, for ikke å glemme politi og vektere, lærere, ja alle som ikke kan har hjemmekontor og som utsettes for smitte av varierende grad hver gang de er på jobb.

Det er ikke bare, bare å ha hjemmekontor heller. Det kan jeg selv skrive under på. Den er det flere som kjenner på, det vet jeg.

Og så er det alle de som blir sittende alene. Både studenter og yrkesaktive.

Den høyeste prisen betaler likevel de som er permitterte, som må stenge ned en bedrift eller har mistet jobben. De bærer den tyngste byrden og jeg har ikke ord for hvor urettferdig jeg syns det er. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg selv hadde taklet en slik situasjon!

Man prøver å legge til rette for smittevern i de aller fleste yrker med personkontakt. Sjåfører i offentlig transport bærer maske og er skilt fra passasjerene med plexiglass. Det samme er de fleste som arbeider i serviceyrker som butikker og serveringssteder. Man strekker seg langt for å beskytte helsepersonell, og selv om jeg leser at det er store mangler, spesielt med tanke på alt for få vaksinerte, så har man høyt fokus på smittevern der også. Det skulle bare mangle! Ære være alle dere.

Likevel er det de som jobber i barnehage og skole jeg tenker på nå.

De som tar imot ungene våre med åpne armer. Uten noen form for smittevern og med like stort hjerte for barna våre nå som før. Til tross for at de er i veldig nær kontakt med både 30, 100 eller flere potensielle smittebomber hver eneste arbeidsdag!

Ære være alle i skoler og barnehager. Som er der for ungene våre. Som tørker snørr og tårer på de minste, gjør sitt beste for at skolehverdagen skal være lærerik og positiv. Som legger forholdene til rette for koronatrøtte barn og unge, jobber intenst med å fange opp de elevene som har det tungt, og som på null komma null må omstille seg fra gult til grønt til rødt og tilbake på gult nivå omtrent på sekundet!

Jeg har jo litt erfaring fra skolen selv, og jeg skjønner at det ikke er gjort i en håndvending å omorganisere så mange som opp til flere hundre elever i mindre, eller større grupper alt ettersom, og i tillegg tilpasse undervisning og planer på kanskje så kort tid som et døgn!

I barneskolen er det jo ofte slik at en klasse har en lærer, men i ungdomsskolen og videre oppover, er de aller fleste lærere innom flere såkalte kohorter per dag. Det er mye som skal på plass når trafikkreglene plutselig endres. Noe som generer en god del ekstraarbeid.

Ansatte i skole og barnehager er for veldig mange barn og unge de eneste voksne de møter som ikke befinner seg bak et munnbind eller et plexiglass. Kanskje de eneste de møter utenfor hjemmet som de fortsatt kan ha en nær relasjon til, og samme hvor mye en snur og vender på det, så utsettes disse personene for smitte hver eneste dag.

Nå tilbringer mange av dem påsken i isolat eller karantene.

Som i alle andre smitteutsatte yrker, så er man engstelig, og jeg tror ikke det er så mange som er uenige i at skoler og barnehager ikke topper listen for et sikkert arbeidsmiljø for tiden.

Dette innlegget er til alle i yrkesgruppene innen skole og barnehage. Takk for at dere stiller opp for ungene mine. For at de har voksenpersoner i tillegg til oss i familien som er der for dem i en vanskelig tid. Uten dere ville situasjonen for barna våre vært så mye, mye vanskeligere.

PS! Før noen kaster seg over tastaturet for å fortelle meg om alle andre som også utsettes for smitte, og som også har det tøffere enn andre! Jeg tviler ikke, og jeg er sikkert helt enig med deg. Var bare at akkurat nå ville jeg gi en offentlig klapp på skulderen til de som er der for barne mine i skolen og i barnehagen♥

Jørgine 

Herlighet, tenk at hytta vår snart er ferdig!! Føler at vi nettopp kjøpte tomt, og det gjorde vi vel egentlig også. Tror vi signerte kjøpskontrakt i mai i fjor og nå, om bare noen uker er alt fiks ferdig! 

Jeg er sjukt fornøyd med hvordan hytta ser ut så langt, og er fortsatt litt småsjokkert over at resultatet faktisk har blitt så bra! Dette er jo et helt nytt felt for både Morten og meg, og læringskurven har mildt sagt vært bratt, men med flinke folk rundt oss syntes jeg vi har landet på et veldig bra «sluttprodukt»!

Eller hva syntes dere??

Jørgine