I en av de kommende episodene av Funkyfam,  kommer det frem at noen i familien har blitt smittet av skabb.  I dag publiserte TV2 et intervju med mamma hvor hun snakker om hvordan det påvirket hele familien.

Jeg syntes ærlig talt ikke den saken var spesielt bra, og den kommer i tillegg med en del feilaktige opplysninger, så jeg tar det for meg her også.

Kan jo begynne med å si at dette ikke akkurat er noe man har lyst å snakke om. Skabb er tabu, det er ekkelt, og gir utelukkende dårlige assosiasjoner, men til tross for hva mange tenker, inkludert meg selv for et år siden, er skabb noe absolutt alle kan få. OG det er langt mer vanlig enn man tror. Det vet vi nå.

Allikevel holdes det skjult. Man skammer seg for å si det høyt, og kanskje til og med også for å oppsøke lege.

I alle intervju som jeg har klart å oppdrive om personer rammet av skabb, er vedkommende anonym.

Dette er en av grunnene til at vi ønsket å stå fram med dette. Fordi… folkens, det pågår en skabbepidemi, og så lenge dette ikke snakkes om, vil epidemien øke i omfang.

Både pågrunn av stigmaet knyttet til sykdommen, men også fordi informasjonen er mangelfull og behandlingsmetodene tvilsomme. Og ikke minst EKSTREMT KOSTBARE.

Så ja, vi har hatt skabb! Det vil si noen av oss har hatt skabb, men det spiller ingen rolle, for når ulykken først er ute, rammer den alle. De som er smittet, de som kan tenkes å ha blitt smittet, eller de som kan bli smittet i fremtiden!

Først skjønte vi ikke hvilket tog som hadde truffet oss. Det begynte med lett kløe for Emil sin del, så kom utslettet. Siden vår familie er som den er, så var alle involvert i dette mystiske eksemet som ble verre og verre og klødde mer og mer hos enkelte av oss, men siden vi ikke visste hva det var, så omgikk vi hverandre som vanlig.

Dette skjedde midt i lockdownen under Koronaen, så vi var i videokunsultasjon med diverse leger og fikk anbefalt alt fra Hydrokortison til myggspray, men INGEN kunne gi et svar på hva dette kunne være.

Til slutt var det en av våre egne som løste mysteriet. En legeslektningen som alltid har tid til en telefonsamtale eller fem når vi får for oss et eller annet diffust, medisinsk problem som ikke egner seg for det vanlige helsevesenet.

Denne gangen skjøt vi blink! Vi hadde en diagnose, for da vi sendte bilder av eksemet som nå hadde spist seg inn i alle våkne timer og det lille som var igjen av søvn etter å ha klødd seg selv i svime, konstaterte han veldig raskt at det dreide seg om Sarcoptes scabiei.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg og vi hadde bladd oss gjennom groteske bilder, hjerteskjærende historier, økonomiske katastrofer og vaske- og hygieneanvisninger på nettet, fant vi ut at Norge har en pågående Skabbepidemi i flere norske byer. Noe helsemyndighetene har visst ganske lenge.

I alle fall. ALT vi eide måtte enten fryses, eller vaskes på 60 grader. Skabbmidden ligger nemlig og lurer på deg over alt. I bilsetene, møblene, skoene og mellom telefonen og dekselet!!

All hudkontakt ble bannlyst. Ingen kunne sitte på samme møbel, alle håndklær ble vasket etter en gangs bruk, vaskemaskinen gikk konstant, vi ble paranoide og gikk mer eller mindre og skulte på hverandre i mange uker. Jeg fikk et punkt til på hypokonderlista mi og alle fikk angstsymtomer i større eller mindre grad. Den som har vært gjennom dette vet at jeg ikke tuller.

Det er den psykologiske siden av saken.

Den medisinske var ikke mye bedre. Det er nemlig ikke bare de kløende stakkarene som må til pers når en går til krig mot skabbangrep. Alle i umiddelbar nærhet må ta kuren. For sikkerhets skyld. Den vanligste årsaken til Skabb er nemlig gjensmitte. At en ubehandlet person smitter en behandlet.

Folkehelseinstituttet mener at man først skal smøre seg inn to ganger med et preparat som alle jeg har snakket med, inkludert farmasøyter, sier ikke funker.

Når en så har ertet på seg skabbmidden og kanskje til og med bidratt til at den har vokst seg bittelittegranne sterkere og mer resistent, må man gå til innkjøp av enda en dose av den ubrukelige salven. Denne gangen må en i tillegg kjøre på med piller som hjelper, men som ikke er godkjent. De er kun gitt midlertidig bruksrett i Norge. Derfor er de vanskelig å oppdrive og må bestilles, om man ikke er så heldig å gå seg på et apotek som tilfeldigvis har noe liggende på lager da…

Disse pillene har en stykkpris på over 100 kroner og tas etter hvor mye man veier. Prosedyren gjentas to ganger med en ukes mellomrom. Ellers kan man smøre seg med et annet preparat som heter bensylbensoat. Dette funker i det minste, men svir som bare pokker, er like hinsides dyrt som alt det andre og var utsolgt i hele Europa da vi prøvde å få tak i det. Nå vet jeg at det er tilbake på markedet, men det var det altså ikke da.

MEN, myndighetene har åpnet for at dette produktet kan innføres fra Sverige der det koster en fjerdedel av prisen. Det kan vel og merke kun medbringes personlig over grensen, så om en stakkar prøver å få det tilsendt, så vil det bli inndradd i tollen.

Faktum er at vi har en pågående skabbepidemi i landet. Faktum er at veldig, veldig mange er rammet av det. Faktum er at noen ikke har råd til å gjennomføre en kur. Medisinen er nemlig unntatt fra folketrygden. Det vil si at i tillegg til at den er vanskelig å oppdrive, kun fås på hvit resept.

Vi er til sammen ni personer i familien som alle skulle kures i hytt og gevær. Først to omganger med salve som ikke funker. 500 kroner per tube per person. TO ganger! Vi brukte med andre ord til sammen 9000 kr på en helt ubrukelig kur!

Så måtte vi til pers på den kuren som funker. 8000 nye kroner på linimentet som virker visst en tar den sammen med tablettene. (HVORFOR sa ingen det i første runde)?!

Vi har til sammen spist 92 tabletter til over 9000 kroner. Vi ni har altså brukt ca. 26 000 kroner på medisiner.

I tillegg sitter vi nå på dyrekjøpt kunnskap vi i stor grad har måttet grave oss frem til selv, så jeg bare spør.

Hvordan ser helsenorge for seg at denne epidemien skal få en ende? Når det hverken finnes informasjon eller medisin til en overkommelig pris, for jeg har både lest og regnet meg frem til selv, at mange (om de får tak i riktig medisin) rett og slett ikke har råd til å gjennomføre en kur mot skabb, og hva da……?

Helt til slutt. Vi er kvitt det. Både alle som hadde det og de av oss som trodde vi hadde det, men fy fader for en helvetes prosess! Dette sto vi i under Korona lockdown. 

HER ER LINK TIL OPPFØLGINGSINNLEGGET JEG SKREV DAGEN ETTER. HER STÅR DET MER SPESIFIKT OM BEHANDLIG OSV. 

Jørgine