Archives for februar 2019

Ingen ting har vært mer overveldende og fantastisk enn det å bli mamma. Ingen ting har vært mer altoppslukende, og ingen ting har gitt meg flere bekymringer og redsler. Ingen ting har tappet meg for like mye energi, og ingenting har gitt meg mer glede.

Når jeg ser på barna mine kjenner jeg på en kjærlighet jeg ikke kan beskrive. Jeg begynte å elske dem lenge før jeg visste hvordan de så ut, visste navnet deres eller hadde holdt dem. De er en del av meg, og de kommer alltid til å være det, uansett.

Og tanken på at det skulle skje dem noe eller at noen skulle være slemme med dem maner, frem en slags superheltfølelse i meg. Ingen kamper hadde vært for store, ingen hinder for høye. INGEN ting ville stoppet meg.

Og uansett hvor mye jeg kjefter, er irritabel, urettferdig eller utslitt… skal de aldri tvile på hvor de har meg, hva jeg er villig til å gjøre for dem og hvor ubetinget jeg elsker dem.

Gratulerer med dagen til alle mammaer der ute, men mest av alt til min. Jeg elsker deg og jeg har aldri noensinne vært i tvil på at du hadde gått i ilden for meg. Hver dag.

Og så et bilde. Av en sliten, lykkelig, overveldet og stolt nybaktmamma med melkespreng til tusen.

Jørgine♥

REKLAME DEVOLD

Flere enn meg som elsker å kle barna i ull?

Jeg er nemlig vokst opp med ull innerst, i halsen, på bena og på hode. En familietradisjon jeg har med meg fra Ålesund, og som jeg med glede har brakt videre til mine. Nå husker jeg at ull stakk da jeg var barn, men til tross for motstand, har det aldri vært noe vei utenom. Det var det bare å vende seg til sa mamma.

I dag stikker ikke ull lenger og ungene er like glad i Devold som meg. For i år, som i fjor og de to årene før der igjen, er jeg stolt ambassadør for Sunnmørsbedriften som har produsert ull i over 160 år.

Og siden vi er inne på det med barn og ull. For et par år siden ble faktisk Devolds fineste ull brukt i en større studie rundt effekten av fin merinoull på barnehud med atopisk eksem. Resultatene var helt fantastiske!

Årsaken til at ull viser seg å være lindrende for mange som sliter med eksem, er at mikroklimaet mellom hud og stoff blir mer stabilt, ettersom ull regulerer temperatur (varmer når kroppen er kald, virker svalende når kroppen er varm) og transporterer fukt bort fra kroppen. I tillegg er ull naturlig motstandsdyktig mot bakterier.

Nå vet jeg at mange av dere som følger meg også har barn, og som jeg har sagt før elsker jeg å skrive til nettopp dere. Vi har en felles interesse. Som vi engasjerer oss veldig for. Derfor spurte jeg Devold om jeg kunne få gi ut en rabattkode på barneull.

Så om dere trenger påfyll til ungene gir FUNKYKIDS 30% rabatt frem til 24. februar!

Utvalget til barn er stort og de fleste av dere har sikkert vært borti noen av produktene tidligere. Du finner plagg til ungene fra 0 år til 16 år.

Nibba baby wool playsuit er forresten en favoritt her i huset for Milano som ligger å åler seg rundt på bakken flere timer om dagen! Og de to eldste er veldig glad i Breeze produktene. En lett og myk ullserie som funker hele året!

Og alt som ikke slites i stykker går selvsagt i arv. Uansett farge. Her i huset har de måttet lære tidlig at farger ikke er så nøye. En god ullgenser skal brukes. Uansett om den er lilla eller blå.

Du kan sjekk ut utvalget HER ♥

Og her har dere hele gjengen i ull! Utenom Milano da. Som ligger i magen. Men det så dere kanskje? 😉

Håper rabattkoden kan komme godt med og at de av dere som trenger ull til ungene finner noe dere liker♥

Jørgine

Først og fremst takk for alle tips til hva disse mammapostene skal handle om!

Jeg elsker som sagt å skrive til dere mammaer. Dere er så dedikerte, og legger igjen så mange fine kommentarer med både råd og egne erfaringer.

Første tema for mitt vedkommende må nesten handle om søvn. Det er nemlig høyaktuelt her i huset om dagen (og natten). Jeg sover nemlig svært lite for tiden, så la meg utdype situasjonen vår.

Milano har fra dag en’ egentlig spist mer på natten enn om dagen. Ikke at han ikke spiser på dagen altså, for det gjør han. Mye, men om natten liker han å bruke mamma som smokk. Smokk med melk i.

Det har jo i praksis betydd at han per dags dato aldri har lagt en hel natt i sin egen seng, og dette til tross for at jeg hadde store planer om å venne han til å sove alene fra starten av.

Men da han endelig kom til verden, kom jeg på hvorfor både Sokrates og Filippa sov med meg da de var babyer. Jeg hadde nemlig glemt hvor ufattelig mange ganger i løpet av en natt jeg har våknet for å kontrollere at disse små knøttene puster…

Jeg er ganske sikker på at det er flere enn meg som har kjent på frykten for, at de bittelille menneskene plutselig skal slutte å puste. Panikken de gangene det går litt for langt tid mellom hvert åndedrag, eller når de ligger så urørlige at man vekker dem for å forsikre seg om at de faktisk lever.

Dere skjønner hva jeg mener?

Nå er jo samsoving omdiskutert, og da jeg fikk Filippa for snart 10 år siden (!!!) ble jeg anbefalt å ikke ha henne i min seng. Kan ikke huske hvordan det var da jeg fikk Sokrates, men for min del har det uansett føltes tryggere å ha dem nær meg om natten.

Nå er Milano 6,5 måned, Sokrates 5 år og Filippa 10, og jeg sjekker fortsatt. Legger øret helt inn til munnen og lytter, men ikke på langt nær like ofte som helt i begynnelsen.

Herregud inn i mellom gjør jeg det til og med med mamma!

Mamma midt i en haug av puter, helt musestille og ubevegelig! Som en mumie. Hun må jeg passe på, for der er det jammen ikke lett å finne pulsen om en ikke hører etter..

Men tross alt så er jeg litt mer avslappet nå.  «Man ligger som man reder» , sier mamma, og det burde hun vite, som har gjort akkurat det samme selv! For når man først har latt de små diktatorene forstå at de har tilgang til en beroligende, flytende buffet gjennom hele natten, så skal det mye til for å overtale dem til å sove alene.

Derfor befinner jeg meg nå i den situasjonen at jeg ammer i søvne, for i det hele tatt å få sove! Om jeg skulle lagt Milano tilbake i sin egen seng hver gang han sovnet på puppen, ville jeg ikke gjort annet enn å gå i skytteltrafikk mellom min og hans seng hele natten.

Derfor får han viljen sin en stund til mens vi bare er ekstremt takknemlige de nettene han nøyer seg med kun pupp. For noen ganger er ikke det heller bra nok. Da er han urolig og må trøstes og bæres. Som regel mellom 2.00 og 5.00, og det er totalt knekken!

Tips folkens? Til veien mot uavbrutt søvn. Ja, ja, ja, jeg vet det selv. Ta opp kampen og lide meg gjennom x antall våkenetter før sengesjefen kaster inn håndkledet. For selv om de er små, så gir de seg ikke uten kamp! (Ganske fantastisk egentlig. For et overlevelsesinnstinkt!) Jeg holdt på i flere uker, i følge mamma, så det går nok en stund før jeg frivillig begir meg inn i den konflikten. Til det er jeg for trøtt, men herregud, jeg husker nesten ikke hvordan det var… å sove gjennom natten. Det kjennes faktisk bare som en veldig fjern og urealistisk drøm akkurat nå! Hahha

Tenk at man kan like noen så godt enda de tar fra deg den nydelige og deilige nattesøvnen!

Jørgine♥