Her kommer del to av spørsmålsrunden med hele Vasstrandklanen!! Del 1 finner du HER om du ikke fikk med deg den i går 😉
Denne har jeg forresten lagt ut via YouTube profilen til tvillingene! Se opp for mer spennende innhold derfra♥
Jørgine♥
Archives for oktober 2018
FUNKY FAM Q&A DEL 1
Endelig har jeg makket meg til å klippe sammen del 1 av videoen hvor vi svarer på spørsmålene dere stilte oss for noen uker siden!! Del 2 får dere i morgen♥ Bruker kvelden til å lappe sammen den også.
Vi har svart så godt vi kan alle fem og håper dere liker resultatet!! 😉
Jørgine♥
VEGARD X FUNKYGINE EP. 9
Jeg har jo utfordret Vegard til å lappen før jul. Både for hans del så klart, men like mye for min egen. Det er nemlig litt styr med pendlerVegard som titt og ofte kommer for sent til PT timene våre. Enten fordi det er buss for tog, vanlige forsinkelser eller at han sover seg gjennom stoppet på Oslo S.
Om han rekker det gjenstår å se, men i denne episoden prøver han seg i alle fall på teorien før han oppsummerer resultatet på FaceTime for Milano og meg!
Jørgine♥
Hva vi gjør og ikke hvordan vi gjør det
Når de største bloggerne inviterer til konfirmasjon, bursdag, navnedag eller dåp, ser det meste å være under kontroll. Planlagt til fingerspissene.
Ballongvegger som matcher serviettene, lekre blomsterdekorasjoner, kakebord som overgår det meste man har sett tidligere, og blide barn som ikke søler på seg.
Ikke at det er kritikkverdig på noe som helst måte, jeg mener at alle må få gjøre som de selv vil og føler for. Både de som velger å dele av livene sine på sosiale medier, og de som ikke gjør det.
Men for folk flest blir kanskje disse feiringene noe uoppnåelig. Den perfekte navnedagen for eksempel. Kanskje noen blir litt stressa ved tanken på at man ikke får levert et like bra kalas for småtassene sine som det de har sett at andre får til?
Så… ettersom jeg nå også er oppe og nikker helt i toppen av bloggnorge, skal jeg prøve å bidra til et litt bredere spekter av festplanlegging fra Influenser-Norge.
For tro det eller ei. Jeg har faktisk ganske mye erfaring fra «store» arrangementer. Vi er nemlig en tallrik familie som liker å være sammen. Det betyr at om noen skal konfirmeres, ha navnedag, feire bursdag eller høytider, så benytter vi sjansen til å møtes. Passer det seg slik, så slår vi gjerne flere fluer i ett smekk. Som konfirmasjonen min. Den feiret jeg sammen med søskenbarnet mitt Ida i et partytelt i hagen til tante og onkel.
I julen spiser vi brunsj hos tante Anette og onkel Johan. Da benker vi oss sammen på medbrakte stoler rundt et langbord i ulike høyder. Vi har rød duk og hjemmelaget julepynt. Masse god mat og viktigst av alt, vi er i godt selskap.
Nå har jeg giftet meg inn i familie med den samme innstillingen. Som mener at det er hva vi gjør og ikke hvordan vi gjør det som teller. Derfor arrangerte vi dobbel navnedag for Milano og lille Alva. Morten og broren feiret barna sine med sin, vår og deres familie. Det ble som forventet utrolig koselig.
Lokalet var kantina på en videregående skole som vi fikk låne gratis, pappa laget maten, venner og bekjente bakte kaker, og vi hadde en hel gymsal til rådighet der barn og energiske voksne fikk løpe fra seg.
Noen kom i bunad, andre pyntet seg, og enkelte tok muligens litt lettere på kleskoden.
Vi dekket bord med papirduk, bordkort og litt blomster, og gikk ikke ut av vårt gode skinn for at kantina skulle bli et festlokale. Vi brukte de resursene vi hadde til rådighet og hjalp hverandre der vi kunne. Målet var å gjøre dagen så hyggelig som mulig med nye og gamle venner og slektninger.
Det er nemlig slik at det du husker i etterkant av en fest, er stemningen og menneskene du delte den med. Ikke temaet for oppdekningen.
Nå sier jeg ikke at det er feil eller dumt å dekke fint og staselig. Noen har midlene, gleden og kreativiteten til å gjøre det, og det er kjempefint, men det er til syvende og sist gjestene som setter standarden. Så inviter til fest og feiring med de resursene du har. Det er for eksempel godt mulig å være kreativ med lite penger og lite plast. Naturen er full av bordpynt.
Kos deg med dem du er glad i. Det kjennes godt å være viktig for andre og det er kjekt å få ta del i en feiring, så ta sjansen om du kjenner at du har lyst til å feire noe. Kjør på med det du har til rådighet. Om det blir trangt, så kan du risikere at folk både blir bedre kjent og får seg en god latter…og den forlenger livet♥
Her er de fem bildene jeg tok i løpet av dagen. Jeg var rett og slett for opptatt med å prate med så mange som mulig av de 90 gjestene våre til å være fotograf på si 😉
Så ja… noe ulikt det man kanskje ellers ser fra bloggerens univers når det kommer til fest og høytider, men igjen. For oss er det hva vi gjør og ikke hvordan vi gjør det som teller♥
Jørgine♥
Definerer seksuell legning hvilken idrett en kan drive med?
I siste episode av Vegard x Funkygine, fikk vi være med Morten på trening med Ullkisa. Akkurat i den anledningen bestemte min løsmunnede venn, som vanligvis danker meg ut når det kommer til feminine fiksfakserier, seg plutselig for å bli mer matcho. Han kunne ikke fly rundt på fotballbanen og være diva, sa han.
Nå viste det seg at Harm ikke er helt bortreist når det gjelder fotball, så mulig han har en hemmelig fortid som midtstopper for stokke IL, men nok om det. Jeg er egentlig mer opptatt av dette med homser og fotball.
Da vi fikk være med på treningen så påpekte en fra administrasjonen i Ullkisa at det er viktig for dem å vise hva klubben står for med tanke på seksuell legning og inkludering. Spesielt for arbeidet i lavere aldersgrupper.
Jeg syns dette er veldig bra, men skal det virkelig være nødvendig i 2018. Å ta et standpunkt?
Å måtte snakke om homofili og legning i idrettsammenheng?
Det er nok det. Ikke fordi jeg tenker at fotballspillere er homofobe, men fordi det ikke «finnes» en eneste homofil fotballspiller i toppfotballen. Herrefotball er tilsynelatende en hetrosport.
Morten for eksempel, har spilt proffotball i 10 år og aldri møtt en åpent homofil fotballspiller!
Nå mener jeg ikke at homofile for en hver pris må flagge legningen sin, og jeg håper og tror at grunnen til at han velger å ikke si noe, er at han enten ikke har behov for å utbasunere sin seksuelle legning, eller at han tar forbehold. Vegrer seg fordi idretten er så innmari matcho at det kan være tøfft å bryte med en så innarbeidet mannementalitet. Det kan jo ikke være bare, bare å stå frem som homo i et miljø med tøffe karer, knuffing og røff garderobekultur. Ikke at jeg sitter med noe fasit altså, dette er bare noen tanker som slo meg da jeg spurte Morten om han noen gang hadde møtt noe annet enn hetero menn i løpet av karrieren sin.
Men nå er det heldigvis slik at det finnes flere fordommer mot homofobe enn mot homofile, og vi vet at den store majoriteten av fotballspillere, og alle andre, i alle fall i dette landet, ikke syns at seksuell legning er en big deal lenger. Med standpunk som det Ullkisa tar, så håper jeg at det blir lettere å være seg selv enn mange frykter. Det kan ikke være slik at seksuell legning skal definere hvilke fritidsaktiviteter en skal drive med.
Det må vi rett og slett få en slutt på! ♥
Og her er forresten den fine episoden om du ikke allerede har sett den!
Jørgine♥
