Märtha Louise er den skjønningen jo!!♥ Og Vegard nyter selvsagt å være i kongelig selskap.
Sjekk ut episode 19 av VEGARD X FUNKYGINE
Jørgine♥
Archives for juni 2018
«Og ikke vente, håpe, utsette eller ignorere følelser eller lengsler…»
For over et år siden skrev jeg en tekst om noe som jeg kalte for «kjærlighetsspråket». Begrepet hadde jeg fra en terapeut som eksmannen min og jeg gikk i parterapi til en periode. Ikke at akkurat det tiltaket hadde så mye for seg, vi endte jo til slutt opp med å skille oss… men det jeg la i ordet, ble allikevel en viktig forutsetning for å kunne etablere et nytt forhold …
Grunnen til at jeg i det hele tatt kom på dette, var at Ida Fladen spurte meg om det i podcasten sin «Ida med ♥ i hånden». Men det ble et kort svar fra min side, og nå fikk jeg egentlig lyst til å utdype litt mer.
Fordi, selv om den utløsende faktoren for min skilsmisse var utroskap, lærte bruddet meg mer enn at det er relativt kjipt å bli sviktet og bedratt. Jeg innså også at vi egentlig aldri hadde vært helt på bølgelengde når det gjaldt en av grunnpilarene i forholdet vårt. Hvordan vi ga og viste hverandre kjærlighet. Klisje i know, men hold ut litt til.
Når jeg ser tilbake på det, ser jeg at jeg ventet på et gjennombrudd i forholdet. Jeg ventet på å bli sett. Ventet på å ikke alltid være den som tok initiativ til å sitte tett. Ventet på å ikke måtte be om å bli holdt rundt. Jeg ventet på kjærlighetserklæringer som aldri kom, og romantiske gester som uteble.
Ingen kan klandres for at det var slik og det er ingen sin feil. Vi er alle skrudd sammen forskjellig og vi har alle ulike behov. Disse kan naturligvis stå i ulik rekkefølge på prioriteringslisten vår, og det trenger ikke være negativt. Men for min del ble noe etter hvert veldig klart. Om jeg noen gang skulle inn i et nytt forhold var det en forutsetning som måtte være til stede. Og da er jeg tilbake til det klisjéaktige ordet jeg innledet med.
Vi måtte snakke samme kjærlighetsspråk. Jeg var ferdig med å mase, hinte og vente. Ferdig med å bli usikker som en konsekvens, og ferdig med å gå på kompromiss med meg selv.
For selv om kompromisser (fra begge sider naturligvis) jo er en stor del av et forhold, tror jeg på å ha noen fanesaker. Være bevist på de tingene som gjør at du kan være trygg i deg selv og med det mennesket du deler livet ditt med. Og ikke vente, håpe, utsette eller ignorere følelser eller lengsler.
Morten kysser meg før jeg rekker å tenke at det var lenge siden sist. Han klemmer meg hvor som helst og når som helst. Han stryker meg uten at jeg må be om det, sier at han elsker meg hver dag og jeg lurer aldri på hva han egentlig føler. Det gir han uttrykk for. På samme måte som at han er sikker på at jeg syns han er den fineste, kjekkeste, snilleste, morsomste, nydeligste mannen i hele verden.
Vi er på bølgelengde og det gjør meg både trygg og lykkelig.
Jeg mener selvsagt ikke at dette er oppskriften på det perfekte forhold og at de som ikke har det slik må sette i gang en storoffensiv for å overbevise kjæresten sin i full fart for å redde forholdet. Alle har sine måter å vise kjærlighet og alle har sin måte å tolke kjærlighetsspråket på.
Kanskje det noen ganger er kjærlighets-språkproblemer som gjør at ting går skeis? At man snakker for lite eller rett og slett ikke snakker samme kjærlighetsspråk?
Han jeg elsker snakker i alle fall samme språk som meg. Det er fundamentet i forholdet vårt.
Jørgine♥
VEGARD X FUNKYGINE PÅ HOT YOGA #episode18
Det begynner å bli noen uker siden vi spilte inn denne episoden, det ser dere kanskje på oss begge siden Vegard har krympet og jeg har vokst. Selv om jeg faktisk hadde mer vann i kroppen da enn nå, så er magen min betraktelig større♥
Vi var i alle fall på hot yoga på Bikram Yoga Oslo med Reshma. Hun underviser på engelsk, så i denne episoden kjører vitsemakeren show med Amerikansk aksent. Jeg satte spesielt pris på da Vegard informerte resten av de oppmøtte om at «her vagina is very big now… because she is pregnant».
Men moro var det så klart! Og varmt!
Jørgine♥
Vi må slutte å skremme hverandre!
For noen dager siden delte jeg en video på Instagram der jeg hoppet på en minitrampoline.
Litt senere den kvelden scrollet jeg gjennom kommentarfeltet, og ikke helt uventet var det flere som hadde en mening om hvor vidt hopping var en passende aktivitet for gravide. Ingen krisesituasjon. Jeg hadde regnet med det, og ble heldigvis ikke syk av bekymring da jeg leste noen av de heftigste innleggene.
Jeg tror de færreste som hadde kritiske kommentarer til hoppevideoen hadde dårlige intensjoner. Jeg tror ikke de var ute etter å arrestere meg eller gi meg dårlig samvittighet. Jeg tror de fleste oppriktig ønsket å advare meg mot å gjøre det igjen. Fordi de ut ifra det de selv hadde opplevd eller hørt fra andre, mente dette var en farlig situasjon.
Noen skrev om morkakeløsning, andre om hvordan navlestrengen kan surre seg rundt halsen til babyen. Noen mente det var å be om en for tidlig fødsel og andre at dette var en enorm risiko for fosteret…av ikke spesifiserte årsaker.
Nå er dette mitt tredje barn. Jeg kjenner kroppen min relativt godt og er ganske god på å tolke signaler fra den. For det er stort sett det jeg orienterer meg etter. At kroppen min sier ifra når det er noe som ikke er bra, og at jeg da er flink til å kjenne etter. Derfor tør jeg å prøve meg frem, stole på meg selv og ikke være så alt for engstelig for at noe skal gå galt.
Men så er det ikke bare bare heller. Svangerskap og fødsel er nemlig noe mange kvinner har sterke meninger om. Meninger som ofte baserer seg på egne erfaringer og historier de har hørt fra andre. Og det er nok her det går litt skeis…
For selv om forløpet i et svangerskap har veldig mange fellestrekk, finnes det også like mange erfaringer, opplevelser og følelser som skiller dem fra hverandre. Og det tror jeg mange trenger å bli minnet på. Enten du er den som er ute med pekefingeren eller du er den som blir pekt på.
Videoen min er et godt eksempel. Det finnes ingen forskning som tilsier at hopping er farlig for gravide. Ingen anbefaling om å la være, men det er klart du ikke skal gjøre det om det er ubehagelig. Om bekkenet ditt skriker av smerte og du tisser deg ut for hvert nye hopp, skal du absolutt ikke holde på med å sprette opp og ned.
Og slik er det med så mye annet også i et svangerskap. Fordi vi gravide kommer i så utrolige mange ulike utgaver med like mange ulike utgangspunkt, er det nesten umulig å komme med felles retningslinjer. Vi må finne ut av ting selv. Prøve oss fram.
Men det som er helt sikkert, er at å sette seg ned å ruge i ni måneder ikke er bra for verken mor eller barn. Det vet vi med sikkerhet. At bevegelse og fysisk aktivitet er like viktig for gravide som ikke ikke gravide.
Og for at kvinner skal tørre å bevege seg, må vi slutte å skremme hverandre ned i vannrett posisjon for å unngå eventuelle farer. Slutte med skremselspropaganda, fryktelige historier med like fryktelige utfall, og fakta som vi egentlig ikke har belegg for…
Cut a sister some slack… rett og slett…. Gravide kjører allerede emosjonell berg og dalbane, så overfølsomhet og bekymringer har vi nok av. La oss ikke utsette hverandre for flere enn vi allerede har.
Jørgine♥
Det var slik jeg kom meg i form igjen!
De som har fulgt meg fra starten vet trolig hvordan det hele begynte for min del… Når det gjelder sosiale medier altså♥ Men så har det kommet til mange nye følgere underveis som sikkert har oppdaget meg av andre grunner enn den som opprinnelig skjøt fart på @funkygine!
For det var en liten treningsvideo med Sokrates som forandret alt. Jeg delte den med familie og venner uten noen som helst ambisjon om at noen andre kom til å se den. Men slik ble det ikke, så etter å ha delt en liten snutt med øvelser på Instagram, hadde jeg fått 10 000 nye følgere over natten.
Og som om det ikke var sprøtt nok, fortsatte det å renne inn både følgere og forespørsler fra både nasjonal og internasjonal presse. På et tidspunkt dukket jeg til og med opp på et amerikansk talkshow! Men det kuleste var at mødre fra hele verden ville ha mer. De ville ha flere øvelser så jeg fortsatte å dele klipp fra øktene med Sokrates. Både inne og ute♥
For det var med han som vekt jeg kom i form igjen etter forrige svangerskap! Ikke at jeg ikke hadde tilgang til vanlige vekter, men Sokrates var en unge som helst ville henge på hoften. Derfor ble han min faste treningspartner, og vi fikk det til å funke. Ikke bare det faktisk… Det ble vår greie og vi koset oss like mye begge to♥
Her er noen høydepunkter fra øktene våre!
Om vårt nye familietilskudd etter hvert har lyst å trene med mamma gjenstår å se, men jeg frisker opp minnet i tilfelle, og har laget en spilleliste på Youtube hvor jeg har samlet alle videoene hvor jeg trener med Sokrates eller Filippa♥ Det er hele 42 videoer og de har blitt delt over de siste 5 årene!
Er det flere enn meg som trener med ungene? Og er det noen av dere som har fulgt meg siden den første treningsvideoen? Begynner å bli noen år siden!
Jørgine♥
