Archives for juni 2018

Luftig og helt nydelig bollekake!!

Sokrates står opp i gryotta om dagen og klokken 08.00 når vi andre kommer sigende, er han klar for action! Så i går morges ble det bollebaking på morgenkvisten♥ Etter ønske fra yngstemann ble det både «bollekake» og kanelsnurrer. Noen tradisjonelle varianter med sukker, kanel og smør, og noen med vaniljekrem.

Grunnoppskriften jeg har brukt i det siste har revolusjonert mitt forhold til gjærbakst og jeg har gått fra å lage helt ok boller til helt nydelige og superluftige boller! True story!

Og det er nok fordi at både ingredienser og fremgangsmåte i denne oppskriften skiller seg fra den vanligste gjærdeigen. Den er blant annet laget med melis i stedet for sukker,  væsken skal gis et oppkok før bruk, og den skal kun heve etter at bollene er trillet ut!

Terningkast seks herfra!!!

GRUNNOPPSKRIFT PÅ VANLIGE BOLLER

TIL CA. 40 TRENGER DU

1 liter lettmelk
300 g smør
250 g melis
100 g fersk gjær
½ ts kardemomme
1,5 kg hvetemel

SLIK GJØR DU

Kok opp melk, smør og melis før du avkjøler blandingen til den er ca 37 grader (fingervarm).

Rør gjæren ut i væsken før du blander inn kardemomme og hvetemel. Tilsett mer hvetemel om deigen er for klissete, men pass på å ikke overdriv. Elt deigen til den er smidig.

Trill ut bollene med en gang, legg dem på bakepapirdekkede stekeplater og la dem heve i ca. 1 time. Stek deretter bollene midt i ovnen ved 225°C i 7-10 minutter. Legg gjerne et bakepapir over bollene etter 5 minutter i ovnen, da blir de ikke for brune på toppen! Avkjøl på rist.

Da smaker de enda bedre, blir enda mer usunne og ser slik ut (utenom at jeg ikke hadde mer melis til å strø på toppen)!

BOLLEKAKE OG KANELSNURRER

Det ble som sagt ikke vanlige boller på oss i går, men heller en bollekake og to brett med kanelsnurrer.

Fremgangsmåten er enkel.

Kjevle ut deigen til en stor, kvadratisk leiv (ca. like stor som en stor langpanne). Smør på smør eller vaniljekrem og dryss over sukker og kanel. Rull leiven sammen til en tykk, fast rull. Skjær store skiver som du legger på bakepapirdekkede stekeplater eller i en smurt kakeform om du vil lage bollekake. Heves i ca. en time.

Kanelsnurrene steker du midt i ovnen ved 225°C i 7-10 minutter og bollekaken stekes nederst i ovnen i ca. 20 minutter (legg gjerne et bakepapir over formen etter ti minutter slik at den ikke blir brent på toppen).

Nyt søndagen♥

Jørgine

Vi må slutte å skremme hverandre!

For noen dager siden delte jeg en video på Instagram der jeg hoppet på en minitrampoline.

Litt senere den kvelden scrollet jeg gjennom kommentarfeltet, og ikke helt uventet var det flere som hadde en mening om hvor vidt hopping var en passende aktivitet for gravide. Ingen krisesituasjon. Jeg hadde regnet med det, og ble heldigvis ikke syk av bekymring da jeg leste noen av de heftigste innleggene.

Jeg tror de færreste som hadde kritiske kommentarer til hoppevideoen hadde dårlige intensjoner. Jeg tror ikke de var ute etter å arrestere meg eller gi meg dårlig samvittighet. Jeg tror de fleste oppriktig ønsket å advare meg mot å gjøre det igjen. Fordi de ut ifra det de selv hadde opplevd eller hørt fra andre, mente dette var en farlig situasjon.

Noen skrev om morkakeløsning, andre om hvordan navlestrengen kan surre seg rundt halsen til babyen. Noen mente det var å be om en for tidlig fødsel og andre at dette var en enorm risiko for fosteret…av ikke spesifiserte årsaker.

Nå er dette mitt tredje barn. Jeg kjenner kroppen min relativt godt og er ganske god på å tolke signaler fra den. For det er stort sett det jeg orienterer meg etter. At kroppen min sier ifra når det er noe som ikke er bra, og at jeg da er flink til å kjenne etter. Derfor tør jeg å prøve meg frem, stole på meg selv og ikke være så alt for engstelig for at noe skal gå galt.

Men så er det ikke bare bare heller. Svangerskap og fødsel er nemlig noe mange kvinner har sterke meninger om. Meninger som ofte baserer seg på egne erfaringer og historier de har hørt fra andre. Og det er nok her det går litt skeis…

For selv om forløpet i et svangerskap har veldig mange fellestrekk, finnes det også like mange erfaringer, opplevelser og følelser som skiller dem fra hverandre. Og det tror jeg mange trenger å bli minnet på. Enten du er den som er ute med pekefingeren eller du er den som blir pekt på.

Videoen min er et godt eksempel. Det finnes ingen forskning som tilsier at hopping er farlig for gravide. Ingen anbefaling om å la være, men det er klart du ikke skal gjøre det om det er ubehagelig. Om bekkenet ditt skriker av smerte og du tisser deg ut for hvert nye hopp, skal du absolutt ikke holde på med å sprette opp og ned.

Og slik er det med så mye annet også i et svangerskap. Fordi vi gravide kommer i så utrolige mange ulike utgaver med like mange ulike utgangspunkt, er det nesten umulig å komme med felles retningslinjer. Vi må finne ut av ting selv. Prøve oss fram.

Men det som er helt sikkert, er at å sette seg ned å ruge i ni måneder ikke er bra for verken mor eller barn. Det vet vi med sikkerhet. At bevegelse og fysisk aktivitet er like viktig for gravide som ikke ikke gravide.

Og for at kvinner skal tørre å bevege seg, må vi slutte å skremme hverandre ned i vannrett posisjon for å unngå eventuelle farer. Slutte med skremselspropaganda, fryktelige historier med like fryktelige utfall, og fakta som vi egentlig ikke har belegg for…

Cut a sister some slack… rett og slett…. Gravide kjører allerede emosjonell berg og dalbane, så overfølsomhet og bekymringer har vi nok av. La oss ikke utsette hverandre for flere enn vi allerede har.

Jørgine♥

Det var slik jeg kom meg i form igjen!

De som har fulgt meg fra starten vet trolig hvordan det hele begynte for min del… Når det gjelder sosiale medier altså♥ Men så har det kommet til mange nye følgere underveis som sikkert har oppdaget meg av andre grunner enn den som opprinnelig skjøt fart på @funkygine!

For det var en liten treningsvideo med Sokrates som forandret alt. Jeg delte den med familie og venner uten noen som helst ambisjon om at noen andre kom til å se den. Men slik ble det ikke, så etter å ha delt en liten snutt med øvelser på Instagram, hadde jeg fått 10 000 nye følgere over natten.

Og som om det ikke var sprøtt nok, fortsatte det å renne inn både følgere og forespørsler fra både nasjonal og internasjonal presse. På et tidspunkt dukket jeg til og med opp på et amerikansk talkshow! Men det kuleste var at mødre fra hele verden ville ha mer. De ville ha flere øvelser så jeg fortsatte å dele klipp fra øktene med Sokrates. Både inne og ute♥

For det var med han som vekt jeg kom i form igjen etter forrige svangerskap! Ikke at jeg ikke hadde tilgang til vanlige vekter, men Sokrates var en unge som helst ville henge på hoften. Derfor ble han min faste treningspartner, og vi fikk det til å funke. Ikke bare det faktisk… Det ble vår greie og vi koset oss like mye begge to♥

Her er noen høydepunkter fra øktene våre!

Om vårt nye familietilskudd etter hvert har lyst å trene med mamma gjenstår å se, men jeg frisker opp minnet i tilfelle, og har laget en spilleliste på Youtube hvor jeg har samlet alle videoene hvor jeg trener med Sokrates eller Filippa♥ Det er hele 42 videoer og de har blitt delt over de siste 5 årene!

Er det flere enn meg som trener med ungene? Og er det noen av dere som har fulgt meg siden den første treningsvideoen? Begynner å bli noen år siden!

Jørgine♥

VEGARD X FUNKYGINE episode 17

For noen måneder siden sendte jeg Vegard på fekting med Bartosz Piasecki, som vant OL-sølv i 2012. Resultatet er som vanlig helt nydelig og i denne episoden er stjerna virkelig i slaget! Han går blant annet under navnet Diamante Chanel for anledningen 😉

Kjør film!♥

Jørgine♥

og så heller fokusere på de som leser bloggene…

Fikk dere med dere at Helleland inviterte bloggere til kroppspressdebatt?  Og at man i etterkant kunne lese at oppmøtet hadde vært dårlig og mange hadde takket nei til å delta?

Jeg var en av dem som ikke gikk. Ikke fordi jeg ikke syns teamet er viktig og ikke fordi jeg mener Hellelands initiativ ikke er bra, for det gjør jeg. Bloggere har et ansvar, men det var sol, Morten hadde ukas eneste fridag, jeg er gravid…tulla…men joda dette talte ikke akkurat for å gå… Og så er det heller ikke slik at vi influensere i Norge er et stort kollegie med felles målsetninger og verdier. Vi er bare masse ulike mennesker med enda flere ulike meninger, tanker, målsetninger og utgangspunkt for at vi har valgt å gjøre det vi gjør.

At vi har et ansvar er åpenbart. Vi når ut til veldig mange. Blant annet den kosmetiske «industriens» målgrupper, og dette har det vært mye skriverier om i det siste. Hvilke tiltak som kan iverksettes for å forhindre at influensere påvirker leserne sine til å ta dårlige, usunne eller uetiske valg? Hvordan kan vi formidle holdninger om sunne idealer?

Og det er her jeg  lurer på om vi ikke setter litt for mye på et kort. At vi rett og slett har gått litt i stå. Hengt oss så mye opp i disse influenserne, meg inkludert, at vi overser andre og potensielt sett mer effektive løsninger på problemet. Fordi… Bloggere er som regel ikke spesialister eller forskere, men ganske vanlige folk som har et litt større ønske om å formidle, enn gjennomsnittet. Noen har seriøse saker på hjertet, andre ikke. Noen liker å bake, noen fletter hår og andre liker å trene eller å sminke seg. Hvor stort samfunnsansvar skal man legge på disse?

Influenserbransjen kommer bare til å vokse seg større og større. Det er nemlig flere der de kommer fra. Nye, noen uerfarne, andre mer garvet. Vanlige folk som skriver og tar bilder om ting de brenner for.  Siden smaken er som baken, så vil der være like mange meninger som der er bloggere. Noen kloke, andre mindre kloke, og derfor er det så vanskelig å lage felles retningslinjer. Jeg sier ikke at man ikke skal, men lurer på hvordan?

Hva kan man for eksempel forlange eller forvente av en 14 år gammel jente som blogger? Skal hun ta ansvar for å påvirke andre med holdninger hun kanskje ikke har selv en gang? Hvor moden er en 14 åring? Og hva med en usikker 20 åring som har forandret så mye på utseendet sitt at hun nærmest ikke er til å kjenne igjen? Hun sliter jo åpenbart selv med å finne ut av ting. Hun har jo åpenbart ikke de verdiene som er ønskelig å fremme for dagens tenåringer. Så hva hjelper det da om vedkommende møter til kroppsdebatt?

Men så var det dette med å kanskje velge en annen fremgangsmåte eller strategi. En som mest sannsynlig skaper mindre både interesse og klikk… men som for meg virker mer logisk.

I stedet for å arrestere, kommentere og debbatere hver gang en teit blogger skriver noe enda teitere… da spesielt med tanke på kosmetiske inngrep og lignende, så la oss nå for guds skyld ikke hause det opp. La oss ikke øke rekkevidden på innholdet som vi i utgangspuntket ikke ønsker at unge skal lese om. La det ligge… og så heller fokusere på de som leser bloggene. De som potensielt kan la seg påvirke.

Hva om leseren kunne skille mellom «fantasi og fakta» helt selv? Lære å være kritisk til det de får servert gjennom alle medier. Å lese med en god klype salt. Spørre oss selv hvem som har bestemt hva som er idealkroppen? På 80-tallet var det heroin-chic som var trendy, og nå er det stor rumpe!

Foreldre, besteforeldre, lærere, helsesøstre og alle andre som kommuniserer med unge må på banen. Det må inn i undervisningsplanene, oppfølgingssamtaler og det må diskuteres. Og da mener jeg ikke av en journalist som blåser opp en sak om hvor hårreisende det er at xxxx nettopp la ut en rabattkode på Botox fillers, men av fagpersoner og tillitspersoner i livene til de unge.

Og så… er det ingen tvil om at influensere har et ansvar, og å henvende seg til unge mennesker på denne måten er hysterisk, men hvor mange bloggere driver med dette, og hvem i himmelens navn er den legen eller sykepleieren som er villig til å profittere på et slikt inngrep?!

Bloggere må tenke seg om helt klart, men hva med leger, sykepleiere, klinikker, reklamebyråer, tv, blader og aviser med annonseplass? Hvorfor ble ikke de inviterte? Hvorfor er det nesten ingen som diskuterer dem?! Hva med deres etiske retningslinjer?

Det jeg prøver å si er at vi blir utsatt for så mye fra så mange kanter at vi på et eller annet tidspunkt må lære oss å håndtere all informasjonen uansett. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men heller et åpent spørsmål om å begynne i andre enden. Med de unge som faktisk leser bloggene♥

Eller hva tenker dere?

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no