For over et år siden skrev jeg en tekst om noe som jeg kalte for «kjærlighetsspråket». Begrepet hadde jeg fra en terapeut som eksmannen min og jeg gikk i parterapi til en periode. Ikke at akkurat det tiltaket hadde så mye for seg, vi endte jo til slutt opp med å skille oss… men det jeg la i ordet, ble allikevel en viktig forutsetning for å kunne etablere et nytt forhold …
Grunnen til at jeg i det hele tatt kom på dette, var at Ida Fladen spurte meg om det i podcasten sin «Ida med ♥ i hånden». Men det ble et kort svar fra min side, og nå fikk jeg egentlig lyst til å utdype litt mer.
Fordi, selv om den utløsende faktoren for min skilsmisse var utroskap, lærte bruddet meg mer enn at det er relativt kjipt å bli sviktet og bedratt. Jeg innså også at vi egentlig aldri hadde vært helt på bølgelengde når det gjaldt en av grunnpilarene i forholdet vårt. Hvordan vi ga og viste hverandre kjærlighet. Klisje i know, men hold ut litt til.
Når jeg ser tilbake på det, ser jeg at jeg ventet på et gjennombrudd i forholdet. Jeg ventet på å bli sett. Ventet på å ikke alltid være den som tok initiativ til å sitte tett. Ventet på å ikke måtte be om å bli holdt rundt. Jeg ventet på kjærlighetserklæringer som aldri kom, og romantiske gester som uteble.
Ingen kan klandres for at det var slik og det er ingen sin feil. Vi er alle skrudd sammen forskjellig og vi har alle ulike behov. Disse kan naturligvis stå i ulik rekkefølge på prioriteringslisten vår, og det trenger ikke være negativt. Men for min del ble noe etter hvert veldig klart. Om jeg noen gang skulle inn i et nytt forhold var det en forutsetning som måtte være til stede. Og da er jeg tilbake til det klisjéaktige ordet jeg innledet med.
Vi måtte snakke samme kjærlighetsspråk. Jeg var ferdig med å mase, hinte og vente. Ferdig med å bli usikker som en konsekvens, og ferdig med å gå på kompromiss med meg selv.
For selv om kompromisser (fra begge sider naturligvis) jo er en stor del av et forhold, tror jeg på å ha noen fanesaker. Være bevist på de tingene som gjør at du kan være trygg i deg selv og med det mennesket du deler livet ditt med. Og ikke vente, håpe, utsette eller ignorere følelser eller lengsler.
Morten kysser meg før jeg rekker å tenke at det var lenge siden sist. Han klemmer meg hvor som helst og når som helst. Han stryker meg uten at jeg må be om det, sier at han elsker meg hver dag og jeg lurer aldri på hva han egentlig føler. Det gir han uttrykk for. På samme måte som at han er sikker på at jeg syns han er den fineste, kjekkeste, snilleste, morsomste, nydeligste mannen i hele verden.
Vi er på bølgelengde og det gjør meg både trygg og lykkelig.
Jeg mener selvsagt ikke at dette er oppskriften på det perfekte forhold og at de som ikke har det slik må sette i gang en storoffensiv for å overbevise kjæresten sin i full fart for å redde forholdet. Alle har sine måter å vise kjærlighet og alle har sin måte å tolke kjærlighetsspråket på.
Kanskje det noen ganger er kjærlighets-språkproblemer som gjør at ting går skeis? At man snakker for lite eller rett og slett ikke snakker samme kjærlighetsspråk?
Han jeg elsker snakker i alle fall samme språk som meg. Det er fundamentet i forholdet vårt.
Jørgine♥
Dette er et veldig viktig og spennende tema, Jørgine! Jeg er veldig enig med deg, og det er veldig viktig å være klar over hverandres kjærlighetsspråk om man skal ha et forhold som skal være solid og sterkt. Nå er det jo ikke sånn at man har verke-eller, for jeg tror at vi alle har alle de fem ulike kjærlighetsspråkene, bare i ulik grad. Også kan det jo variere litt fra hvordan man føler seg elsket på, og hvordan man viser sin kjærlighet på. Uansett hvilke kjærlighettsspråk som står høyest hos hverandre, og uavhengig av om de er totalt ulike, er det viktig å alltid være bevisst den andres kjærlighetsspråk og tilfredstille hverandre på dette område. Også tror jeg også at man kan vokse mer «sammen» og at kjærlighetsspråkene ikke alltid vil være så ulike som de en gang var. Men heia-heia for kjærlighetsspråk og å vise hverandre kjærlighet hver eneste dag, på den måten(e) den andre føler seg mest elsket på!
(ble kanskje litt knotete skrevet, men håper du forstår hva jeg vil frem til..)
Du er utrolig herlig, Jørgine! Heier på deg<3
Takk for en fantastisk fremstilling av denne utfordringen – det er som å lese om mine følelser og opplevelser disse dager <3. Så forståelig og enkelt. Du satte ord på ting som jeg ikke skjønte var. Man venter og venter, og tror at det er noe galt med en selv.
Hva hvis man føler man har det samme kjærlighetsspråket, men allikevel har en vært utro. Og man ønsker så sterkt å få forholdet godt igjen, men alle sier man fortjener bedre. Men det du ønsker er at at alt skal bli bra igjen.. Er det lov å tilgi? Er det lov å prøve videre? Alle sier man bør vente, se om det er noe bedre der ute..
Dette traff meg veldig da jeg nettopp går gjennom ett brudd med samboeren å har følt de sammen tingene du følte. Av å måtte hele tiden vente på tkng som ikke kom, å være den som måtte gjøre de romantiske tingene.
Så jeg satte veldig pris på det du skrev nå. Det betydde overaske mye for meg. Så takk.
Anbefaler alle å lese «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i.
Denne boken burde være et must å lese, fantastisk god bok som omtaler akkurat dette du nevner Jørgine….det å snakke samme kjærlighets språk 😊❤️
Veldig viktig og godt innlegg.
Som Vibecke skriver over, så tipper jeg terapeuten deres viste til de fem kjærlighetsspråkene Gary Chapman har skrevet om. Men noe som er veldig viktig å få frem er at man trenger ikke ha samme kjærlighetsspråk, men man må være bevist over hva partneren sin kjærlighetsspråk er, så man får og gir «riktig» kjærlighet. Da tror jeg mange vil føle seg både sett og hørt og forhold holder!
Fint skrevet og en liten vekker for meg 👌😄
Fantastisk skrevet! Du setter ord på noe som har opplevdes som et mareritt i flere år..
Oi. Dette beskrev litt hva jeg følte i mitt tidligere forhold som tok slutt, uten at jeg tidligere har kunnet sette ord på det. Bra skrevet og reflektert.
Jeg ventet på alt i 4 år, og i ettertid forstår jeg at jeg hadde kjærlighetssorg i 4 år – det var så vondt å lengte etter nærheten som aldri kom. Det var så godt å gi slipp, å ikke være ensom lenger, selv om man var i samme rom. Jeg gikk videre og fant en kjærlighet jeg trodde kun jeg selv hadde eller kunne føle. Nå skal vi ha vårt første barn, forholdet er ikke perfekt, men jeg føler meg alltid trygg, elsket, vakker og fin. Resten prater man om, hvertfall vi. Tryggheten er der og gir oss en så fin hverdag.
Jeg forstår så godt hva du mener! Kjærlighetsspråket er fundamentet hos oss hvertfall <3
Akkurat begynt å lese blogger din, klikket meg inn av den grunn at jeg så bildet av deg og den fine gravidmagen din med noen søte strekkmerker aka tiger-striper her for en stund siden. Ble så glad, inspirert og litt mindre redd for når mine egne strekkmerker eventuelt dukker opp senere når min egen mage vokser sammen med den lille gutten som ligger inni der❤ for du ser helt fantastisk ut!
PS; for en fin måte å tolke et godt forhold på, der begge gir og tar.❤
Stå på tøffe, vakre deg!❤
Fantastisk<3
Akkurat slik jeg har følt det i over 7 år med min mann, nå vi han skilles. Jeg som har gått og ventet på at han skal gi meg mer trygghet og kjærlighet etterhvert, det gikk heller den motsatte veien. Jeg er så lojal og trofast så jeg hadde nok blitt med han livet ut. Jeg befinner meg i mitt verste mareritt: å bli alene og gi slipp på alt det vi har bygget opp sammen gjennom årene. Jeg som er i den fasen i livet hvor jeg vil ha barn mer enn noe annet. Alt jeg kan håpe om er å finne en god, trygg mann som kan sette pris på meg på ekte ❤️
Uff, så leit! 🙁
Si fra hvis du trenger noen å snakke med..
Alle har sitt eget kjærlighets språk….og at man ønsker kjærtegn er ett tegn, gaver er en annen, en annen er kvalitetstid sammen , uansett så lenge man kjenner partnerens språk og man også kanskje kan møtes på midten og også kanskje bruke hverandres språk- da har man større sjangse for at forholdet skal vare tenker eg
Føler man at behovene våre aldri blir møtt og den andre ikkje ser oss, da føler man også at man kanskje ikkje er så lykkelig som en ønsker å være eller kan bli…Alle må finne sin partner som elsker en som en trenger det og som man elsker som den andre trenger det <3
Flott innlegg
Dette var virkelig spot on!!! Utrolig fint at du setter fokus på dette, for jeg kan skrive under på at å snakke samme kjærlighetsspråk er alfa og omega for at et forhold skal kunne vokse og være kjærlighetsfullt <3
For 2 dager siden kom mannen og ba om skilsmisse , selv trodde jeg vi skulle planlegge ferien. Livet gir noen slag, midt oppe i det hele så finner jeg dette som en fin lesning <3
Åh dette er som å lese om meg akkurat nå. Sliter i forholdet fordi samboeren og jeg ikke har samme kjørlighetsspråk. Jeg ønsker at han koser, tar initiativ og begjærer meg. Snakker om det mye, og han sier jobben er så stress og han er helt utslitt. Det tærer så mye på meg at jeg er nær vippepunktet ofte. Vil jo ikke miste han heller? Men vil ikke ha det sånn.. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.