Har dere perioder der alle forhold ligger til rette for at man skal ha det helt utmerket, men så får man det ikke helt til allikevel?
Jeg har det litt sånn nå. Det er akkurat som jeg er litt på minussiden hele tiden. Både når det kommer til energi, overskudd, humør og motivasjon.
Jeg får gjort lite, jobber mindre, sover mer, klager mer, blir fortere irritert, trener mindre og er myye misfornøyd med meg selv. Mamma, kone, datter og søster-prestasjonene mine er langt under middels og selv om jeg tenker at… NÅ, TAR JEG MEG SAMMEN… så har jeg ikke helt lykkes med det.
Syntes det å være sliten er slitsomt nok i seg selv, selv om jeg blir eenda mer sliten av å være irritert på meg selv når jeg føler at jeg ikke er der jeg burde være.
For det gir jo ikke helt mening. Sola skinner, vi har en helt nydelig hytte som står klar til bruk, ungene har sommerferie, Morten er fortsatt drømmemannen, vi er friske og jeg har ingen ting å klage på!
Nå bygger dette innlegget seg kanskje opp til en avslutning med en liten oppskrift på «how to slutte å føle seg ræva», men det skjer ikke. For akkurat nå står jeg bare litt fast.
Vet godt at jeg ikke kommer til å ha det slik for alltid altså. Dette er IKKE en permanent sinnstilstand, men jeg tenkte at denne mugne innstillingen til livet allikevel er verdt å dele, for jeg er sikkert ikke alene, og det er alltid godt å vite at man er flere.
Da returnerer jeg til «jobbe med meg selv»-prosjektet. Prøve å finne tilbake til mitt vanlige jeg, og ikke minst, prøve å slutte å være så innmari misfornøyd med at jeg ikke er like produktiv, blid, aktiv og skjerpet som jeg er på mitt beste. For det er som sagt det som tapper meg for mest energi akkurat nå. Tanken på at jeg burde være bedre enn det jeg er nå.
Når jeg tenker meg om så skal jeg faktisk ta meg en treningsøkt. Drite i å rydde, og heller gå å svette litt i sola! Bruker å få ett litt bedre perspektiv da!
Ha en deilig dag folkens! Både de av dere som allerede er i strålende humør, og de av dere som er like mugne som meg 😉
Lev deg gjennom det – vær på lag med deg selv. Det går over – iallfall for en energibunt som deg!! Gled deg selv mest når du fortjener det minst.. Noe sånt 😂❤️
Det ligger en artikkel på Aftenposten.no som jeg følte meg veldig truffet av (litt som av innlegget ditt). Der omtales noe som kalles «livsmatthet», som kan relateres til Covid. Jeg trøster meg med at dette også vil gå over 🤗😍
Har det sånn for ofte.
Hos meg er det noe diagnoser, noe fortid og mye mitt hode i nåtid som kødder det til.
Men, mitt mantra, som Christer Rødseth, startet med «Lag deg en god uke» har jeg tatt til meg. Så…. HVER DAG tenker jeg at jeg kan «Lag deg en god dag».
Du klarer idag. Du klarer å planlegge en god uke. Du klarer!
Det er heeeelt normalt👌🏻
Og tenk, det vil som regel gå bra eller så går det over 🤞🏻 Mitt livsmotto ❤️
Anbefaler å høre på podden Guro og Guru😊 En aha opplevelse av alt jeg har hørt etter å ha hatt det slik som du har det nå så mange perioder i livet. Å lære seg å vende seg mot uroen i livet. Kjempevanskelig men kjempeinspirerende🌿
Ikke helt ukjent det der.
Takk for at du deler ❤️
Det er ikke til å unngå å føle seg sliten og skuffet over livet, selv om man «ikke har noe å klage over». For man blir jo sliten. Og særlig ferietid kan være tøft, mye forventninger, og ikke avlastningen med barnehage/skole. Det blir ofte ikke helt dom man har fantasert om. Takk for at du deler. Veldig kjent. Ønsker deg en god sommer og mange fine øyeblikk oppi alt livet består i. Alle må få litt av det de trenger hver dag, også du! Klem
Det kan minne om en depresjon da?
Pollen? Har hatt det sånn igjennom livet…alt er egentlig perfekt…Så boom! Mange er liksom opptatt av pollen og vår, hos meg ( som utifra tester er og ikke er allergisk for gress) så skjer dette i overgangen juni/juli…hjelper å ta en zyrtec om kvelden om jeg orker å husker å ta den…uansett så går det jo over, men blir så lei meg selv. Jeg har jo masse energi og livet er på topp, bare ikke akkurat nå.
Det er som å lese om meg selv. Den siste uka har vært pyton. Ferie og null energi… henger nok sammen med pollenallergi – en uke på denne tiden hvert år som er pyyyyyton. Og første ferieuke som lærer (klager ikke, for jeg har flere uker å hente meg inn på), men FY for et krevende år det har vært å jobbe i skolen. Det har nok vært like, om ikke mer, krevende for elevene <3
Kanskje totalbelastningen i livet ditt er for stor akkurat nå? Selv om tingene i livet er ting som i utgangspunket gir deg glede, så er selve belastningen av å fullføre et hytteprosjekt, ta deg av tre barn, to hunder, være en god kjæreste, drive eget firma, ta være på deg selv, hus og hjem litt for mye akkurat nå? At det er derfor du føler deg litt på minus siden?! Uansett så er det ikke unormalt å ha det litt sånn i perioder i livet, og det er viktig å ikke grave seg lengre ned, men heller godta at livet ikke er helt på topp akkurat nå og tillate seg selv å hvile litt mer. Ikke tenk på hvor mye en klarte for to-tre år siden, men se på situasjonen som den er i dag.
Det er heeelt normalt 😤 Det går som regel bra eller så går det over👌🏻 Mitt livsmotto 🌸
Er akkurat sånn jeg føler meg om dagen!! 😣🙈
Takk for at du deler! Jeg har ‘tracket’ dårlig humør og for meg styres den av syklusen
Når tiden kommer for å være umotivert, sliten og misfornøyd så er det egentlig helt for jævlig! Da tenker jeg: vi damer er f… meg det sterkeste kjønn (det hjelper 😁) og så ringer jeg en god venn som tåler alle følelser. Går heldigvis over da
Sjekk ut dette med syklusen! Iselin på Urbanessentials.no tar for seg dette. Det har iallefall gitt meg eit nytt perspentiv på kropp og sinn, og ikkje minst viktigheten av «nei» utan dårleg samvit, samt nok «me-time»!
Takk for at du deler ❤️ dette var gull å høre akkurat nå for jeg har det helt helt likt.. Helt umotivert for alt, ingen motivasjon for noen interesser. Aldri uthvilt og konstant uro i kroppen.. Stå på Jørgine! Håper vi begge kommer snart utav dette fort! ❤️
I feel u! Helt samme situasjon her nå. Satser på at det bikker over på pluss siden snart 🙈
Kanskje du trenger å hvile litt?
Kjære Jørgine, så flott at du forteller og deler. Jeg har hatt det sånn i noen uker nå, og det er så dritt! Jobber med å akseptere at jeg ikke kan være på topp hele tiden. At det er naturlig å gå opp og ned i motivasjon til alt mulig, akkurat slik som treningsmotivasjon noen ganger ikke er 100%. Jeg tror også det er verdifullt for barna å se at også mammas batterier kan trenge lading iblant. Stay strong, vi kommer oss gjennom det! Hvil, la ting flyte, deleger til Morten, og la barna gjøre ting selv og bli selvstendig! Hang in there. Klem fra Tromsø.
Kjenner meg igjen! Når slike perioder kommer, forsøker jeg så godt jeg kan å tenke minst mulig, knytte joggeskoa enda hardere og trø på. Så plutselig kjenner du igjen den gode følelsen og det er der igjen, motet og trøkket 🙂 Hang in!