Jeg ble nettopp spurt av en organisasjon som heter Av og Til om å stille opp på et intervju. Det takket jeg ja til, og da ble jeg også minnet på et innlegg jeg skrev sommeren for noen år siden. Tenker det er like relevant i dag, og deler det derfor på nytt♥
Jeg har vokst opp med mamma. Et fyrverkeri av en sunnmøring som har tatt mange utradisjonelle valg og aldri fulgt strømmen. Vi har bodd både i Italia og Norge, og reist og opplevd masse.
I vår familie legger vi ikke lokk på det vi føler, og en trenger ikke lure på hvilken sinnsstemning noen av oss egentlig er i. Det merker man.
Gjennom oppveksten har jeg og gutta sett mamma eitrenes sint, helt i ekstase, kjempefortvilt, drittlei, veldig stolt, fryktelig skuffet, bekymret, lettet, ja hele følelsesskalaen faktisk… men vi har aldri sett mamma full, brisen eller på en snurr. Aldri.
Vi har aldri sett mamma endre atferd eller bli annerledes. Alle variasjonene vi har opplevd av hennes store følelsesspekter (som jeg har arvet) har alltid vært gjenkjennbare. Og selv om vi, som andre barn med varmblodige foreldre, ofte har blitt flau over et og annet offentlig raseriutbrudd, har det aldri gjort oss utrygge eller usikre. Det er sånn mamma er.
Selv om jeg aldri har følt på slik adferd, så kan jeg levende forestille meg hvordan det ville vært å skulle være usikker på- eller ikke kunne tolke en omsorgsperson. Det er jo vanskelig for voksne også.
De aller fleste av oss har vel erfart å være edru i festlig lag. Ikke særlig lett å henge med i konversasjonen eller se det morsomme i alt som blir sagt selv om de andre syns det er hysterisk. Kanskje må du lytte til inderlige betroelser eller få kvelende klemmer og sirupsdryppende komplimenter.
Tenk hvordan det er for barn, da. En mamma eller en pappa som snakker høyere enn normalt, ler mer intenst, blir sintere, eller mer kjærlig enn vanlig, går ustødig, gir annerledes klemmer, er utilgjengelig eller rar i blikket. Ikke er seg selv rett og slett.
Jeg skulle ønske barn slapp å oppleve slike uforståelige adferdsendringer hos foreldrene sine. Det er som sagt vanskelig nok som voksen.
Syns ikke dere?
I en undersøkelse som har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.
Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes.
Barna mine vokser også opp med en mamma som er høyt og lavt, en mamma med masse følelser, og det kan sikkert være travelt til tider, men de får aldri en småbrisen feriemamma med røde kinn og blanke øyne. Det skal de få slippe… og det er jeg takknemlig for at jeg aldri måtte forholde meg til da jeg var barn.
Jørgine♥
Kunne ikke vært mer enig med deg! 😍altfor mange barn som opplever foreldre som skifter personlighet etter litt for mye alkohol. Unødvendig å utsette barna for det der.
Helt enig! Kjenner dessverre altfor mange som tar helt av, selv med barna i nærheten, og har selv opplevd det i barndommen. Jeg husker situasjoner fremdeles hvor jeg hatet foreldrene mine pga personligheten de fikk når de drakk Etter at jeg fikk barn selv tåler jeg nesten ikke alkohol lenger, men har fått veldig sansen for alkoholfri øl! Da er jeg fortsatt meg, og jeg kan nyte smaken av noe jeg synes er godt 😊
Hei Jørgine.
Jeg syns du er et super forbilde på veldig mange måter. Jeg har aldri kommenter på noe egentlig. Og du behøver ikke legge denne på feltet ditt i det hele tatt,men ville bare si deg noe. Du skriver at vi skal være det trygge punktet. Altså,uten å drikke forann barna. Og at å være en trygghet ligger i uten alkohol. I det du skriver så er det ingen mellomting. 1.Nyte
2.småbrisen
3.drita
4.snøblind
Det er mange kategorier her. Jeg persoling mener at dette ikke er noe man skal skjerme ungene for 1 eller 2. Type vin eller øl er godt til en god middag, eller bare nyte i sola. Du velge å ikke ha ein mellom mening her. Jeg syns det er viktig og lære barna at alkohol ikke skal misbrukes. Det skal nytes og at kontrollen ennå er der, et Sundt forhold til alkohol,rett og slett. Så tenke jeg at mine barn kan få et fint og naturlig forhold til det, og heler lære seg at man ikke skal missbruke det. Jeg er en vin nyter til mat og det med og skifte personlighet og bli sint og utrygg ligger vel i kategorien snøblind. Og da har man et problem heler. Meningen din med dette innlegge hva kansje å være et godt ekspempel, men syns det faktisk ble mer dømmende eller trangsynt. Alkohol ble ikke laget for å få mennesker til og skifte personlighet eller bli sinte. Det er vel mer ment for og nytes.
Jeg er veldig opptatt av at ingen barn skal føle seg utrygge eller redde rundt sine foreldre. Og om det er alkoholen som gjør barna det, så er problemene større enn en livsnyter😊
Ha en forsatt fin helg😊
Veldig viktig tema😊Altfor mangen tror at barna ikke merker noe, og bøtter innpå. Selv vokste jeg opp med en pappa som slet med alkohol, og vi va på turer der jeg måtte være den som støtta han til lugar/leilighet. Jeg va da 8 år.. Heldigvis hadde vi en trygg og god familie på mamma sin side🥰Selv drikker jeg aldri med barn i nærheten,eller foran mamma som bærer preg av å være gift og få 3 barn med en alkoholiker.
Viktig innlegg! Jeg har vokst opp med en far som kom full hjem og startet all slags faenskap. Jeg takler ikke øl-ånde og om mannen setter en ølflaske på kjøkkenbenken blir jeg rasende. Jeg er voksen, men bærer likevel på noen traumer som påvirker meg i dag. Jeg rører ikke alkohol når barnet mitt er hjemme, mannen tar seg en øl på kvelden etter leggetid, men jeg drikker aldri dersom jentungen er hjemme. Det er klart det er en mellomting, men for meg må det bare være sånn. Jeg kan ikke forstå hva enkelte voksne driver med når de blir fulle foran barna sine. De burde skamme seg.
Du er et skikkelig bra forbilde! Fantastisk med slike holdninger.
Det er et veldig viktig tema du tar opp her. Tenk om alle foreldre kunne tenkt slik…
Takk for at du sprer budskapet!! Mamma er alkoholiker og begynte når jeg var rundt 12. Det har påvirket livet mitt på mange måter. Man skal heller ikke kimse over de gangene foreldre drikker foran barna bare en gang i blant! Det er ekkelt uansett om det skjer 1 gang i året, 1 gang i måneden eller flere ganger i uka.
Så viktig!! «Av og til» treffer en nerve hos meg med alle filmsnutter de legger ut. Jeg er vokst opp i et alkolisert hjem, hvor dette var heilt vanlig. Jeg har ALDRI hatt en trygg følelse hos min mor. Nå er jeg 33 år, og det kommer faktisk ikke til å endre seg selv om bi har har kontakt. Filmene vekker nesten alltid vonde minner fra min egen barndom, noe som sier at dette er forferdelig reelt! De som tror eller overbeviser seg selv om noe annet fordi de er i feriemodus tar grundig feil! Mine barn skal ALDRI aldri aldring oppleve dette!❤
Et kjempeviktig tema! Barna trenger trygghet for å vokse og utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv, og vi som voksne, spesielt oss foreldre skal jo være forbilder.
Takk for et godt og friskt innlegg 🙂
Helt enig med deg! Takk for at du sprer et så viktig budskap!
Ja, jeg er fullstendig enig med deg. Jeg drakk heller aldri alkohol rundt barna, når de var små. Etter barna ble konfirmert, så drakk jeg små mengder alkohol en helgedag, en gang i blant. Har fått høre av døtrene mine at det gikk helt greit, da jeg aldri endret personlighet. Vokste opp med en alkoholisert mor, som fullstendig endret personlighet, når hun drakk (Ble krakilsk og ondskapsfull) Så jeg vet hvor forferdelig det føles.
Du er så utrolig god JØRGINE🙌 Treffer hardt og godt. Takk for at du er så ekte❤️❤️❤️Digger deg!!💯
Dette 👏🏼👏🏼👏🏼 Takk for at du bruker stemmen din og sier dette høyt! Alle barn fortjener å bli sett og hørt av tygge voksne som er tilstede.
Syns temaet trenger nyanser, akkurat som alt annet, og selv om jeg er helt enig i at fyll ikke har noe med barn å gjøre så syns jeg sjargongen fort kan bikke over i den andre grøften – at foreldre som drikker vin til mat, tar seg et par glass på ferie eller ved grillen – at de på noen måte utsetter barna sine for noe vondt. Sånn trenger det absolutt ikke være og det er like individuelt som alt annet. Du sa jo selv det på podcasten til Ida og det syns jeg var så fint! – foreldre tar ulike valg og moralisering hører ikke hjemme her. Mener på ingen måte at du gjør det her, men at kampanjen og kommentarfeltet ofte kan helle den retningen. Selv vokste jeg opp med foreldre som nøyt alkohol ved flere anledninger med meg/oss tilstede og tok aldri skade av det, selv om jeg merket at de var annerledes. Det har aldri en skremmende, ekkel eller utrygg annerledeshet! Det handler om sammensetningen av foreldre, barn, kontekst, tidligere erfaringer og ikke minst – en god dialog rundt og selv lærte jeg at alkohol kan være kos og hygge – og at måtehold er viktig, istedet for at det ble «sjult» for meg. Det tror jeg bidro til at jeg selv lærte måtehold og fikk et normalt og nyansert syn på alkohol. Viktig tema som trenger alle nyansene for å ikke unødig stresse/shame eller moralisere foreldre 🙂
Veldig enig med deg, Aleksandra! Ekstremt viktig å nyansere dette. Skulle ønske Av og Til ikke behandlet dette som en samlekategori med alt fra «vin til maten» til «fylla» i samme hop. Jeg synes rett og slett det er noe tull at folk skal smykke seg med nulltoleranse på alkohol foran barna – det er nettopp måtehold og åpen kommunikasjon som virker, på dette temaet som så mange andre.
Av-og-til handler vel ikke om nulltoleranse, men nettopp «av og til»? Jeg opplever ikke denne organisasjonen som en forfekter for totalavhold, men nettopp måtehold og fornuft. De har en svært viktig stemme i et samfunn der rusmidler styrer veldig mye av det sosiale livet. Vi må oppmuntre stemmer som tar til orde for å motvirke skadevirkninger av rusbruk i samfunnet vårt. Tommel opp fra meg, Av-og-til!
Helt enig! Ikke en populær mening da, folk kommer med masse unnskyldninger til hvorfor det er greit når tema diskuteres. Til syvende og sist er det så enkelt som at dersom man setter barnas behov først så dropper man selvfølgelig alkohol, og det bør ikke kjennes ut som et offrer.
Jørgine sier at man bør være bevisst, og det tror jeg at er den fine nyansen. At man bør unngå å drikke så barna merker det er og nyanse. Det betyr kanskje at man kan ta to glass og ikke tre, for meg er det grensen. Jeg hadde også foreldre som drakk litt da jeg var liten og jeg husker det som fullstendig uproblematisk at moren min gjorde det, og ubehagelig at faren min gjorde det. Fordi jeg var et barn var det vanskelig å sette ord på det, jeg ville jo gjerne at de begge skulle få
Kose seg. Det er ingen garanti for at ungen min synes det er uproblematisk at moren hennes drikker litt bare fordi jeg synes det. Og det er ingen garanti for at barna klarer eller vil si fra. Når fagfolk advarer, synes jeg man bør lytte. Og klare å holde seg til den mengden som er godt innafor nyansene.
Har du spurt barna dine om de merker noe på deg etter to glass? Jevnt over er det nemlig slik at barn merker det mye tidligere enn man tror selv. Hva gjør at du har satt grensen på 2 i isteden for 0? Hvorfor er det så viktig for deg? Går du noen gang over 2 enheter (bare et halvt glass til)?
Jeg merket det på en av mine foresatt etter et halvt glass, men hadde noen spurt meg når jeg var barn hadde jeg nektet for det fordi barn gjerne vil gjøre foreldrene sine glade og dermed gir det svare de tror er ønsket. Hadde du spurt min foresatt hadde hen nok svart 2-3…
Ingen ting er svart hvitt, og som i alt annet er det mange ulike nyanser. Det skriver jeg også i innlegget <3
"""I en undersøkelse som har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.
Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes."""
Det er absolutt ikke meningen å være moraliserende eller på noen som helst måte mene at jeg sitter på noen fasit. Men jeg tenker det er bra å ha et bevisst forhold til alkoholkonsum foran barn. Uten at det betyr at barn som har vokst opp med foreldre som koser seg med vin til maten eller en kald øl i sommersola har hatt det noe verre enn meg. Det er jeg enig i blir fryktelig lite nyansert <3
Veldig viktig tema og jeg ER så enig med deg! I mine øyne hører ikke barn og alkohol sammen på en prikk.
Jeg var desverre ikke like heldig som deg og hadde (har henne jo fortsatt nå men hun drikker ikke like mye) en mor som drakk ofte og mye, ikke bare på ferie og ikke bare i helgene men også i ukedager.
Hun kunne ha fest med masse folk dagen før en skoledag og voksne fulle mennesker kom i tur og orden inn til meg for å fortelle hvor snill og grei jeg var.
Jeg husker også at jeg var 7 år og måtte hente mamma på fest hos naboen fordi tantebarnet mitt på 2 år våknet og var redd. Da husker jeg spesielt at jeg måtte leie mamma i ene hånda og tantebarnet mitt i den andre å geleide henne inn på soverommet så hun fikk sove av seg.
Så beruset omsorgsperson har jeg desverre måttet føle på kroppen helt til jeg som 15 åring flyttet (flyktet) hjemmefra.
Dette har resultert i blandt annet at jeg selv og partner ikke rører alkohol, og jeg kan med sikkerhet og stolthet si at mine barn aldri vil oppleve berusede omsorgspersoner.
Takk for at du bruker din stemme om et tema som er så utrolig viktig! Jeg er helt enig!!
Enig! Har samme opplevelse som deg. Det du skriver er SÅ viktig ❤️
Takk for at du våger å si dette. Du risikerer å bli stemplet som moralist, bedreviter, festbrems og det som verre er, så TAKK for at du tør! Det er så viktig med denne milde, kloke stemmen som taler for de som ikke klarer det selv, barna. Ønsker deg en nydelig dag!
Takk for at du opplyser hvor viktig dette er! Jeg er 29 år, mamma til en skjønn gutt på 6 år og datter til to alkoholikere. Jeg har vokst opp med ølbokser gjemt under sengemadrasser og i skittentøyskurven, foreldre som sovner i sitt eget spy og egen avføring. Jeg har vokst opp egentlig uten foreldre, fordi de alltid var fulle og dermed var de aldri til stede. Jeg har per i dag aldri drukket så mye som en rusbrus og skal heller aldri gjøre det foran sønnen min. Jeg vil ikke at han skal oppleve meg som annerledes. Og jeg husker så godt hvor skremmende jeg syns voksenpersoner var da de var påvirket.
Takk for at du fremmer et så viktig budskap! Har selv som storesøster kjent på det ubehagelige ansvaret man av natur påtar seg overfor sine småsøsknene og usikkerheten når man ser at de voksne drikker. Selv om det virker uskyldig for dem å ta seg noen glass til maten så vet ikke barna om det blir med et halvt glass eller om det kommer til å bli sånn som den gangen da mamma ikke orket å være med å åpne presanger på julaften. Selv i ungdomsalder kjente jeg på samme usikkerhet når jeg fikk melding fra mine foreldre om at nå har vi tatt oss et glass vin, og det er fint om du finner deg en trygg måte å komme hjem på etter festen. ‘Hvem passer på meg nå?’ Som snart 3-barnsmor har jeg aldri rørt alkohol når jeg er med barna, heller ikke når de har lagt seg. Det kommer jeg heller aldri til å gjøre da jeg ikke ser poenget eller føler behovet. Mine barn skal alltid ha følelsen av at mamma passer på de, og skal noen kjøres til legevakt eller hentes på fest så er mamma alltid parat – hvor som helst og når som helst.
Så flott innlegg🙌🏽 I min oppvekst var det aldri eit glas øl eller vin før ungane var i seng, men hadde venner som snakka om fulle foreldre osv, for meg var detta heilt ukjent trygt og godt. og sjølv drikk ikkje eg alkohol det slutta eg med etter første barn, då lysta bare forsvant.. men far i hus tar seg ei øl eller to i helgene, men alltid etter leggetid som me er enige om i dette huset er det beste for barna.☺️
Viktig innlegg og påminnelse/bevisstgjøring før sommeren ❤
Foreldrene kan ikke avgjøre når barna merker det på di at di endrer seg.Noen kan faktisk endre seg etter et halvt glass!!Har aldrig drukket framfor barna mine.Di er nå voksne å har et normalt forhold til alkohol selv om di ikke så av vi voksne drakk det da di vokste opp.