Er du en av de som sier til deg selv at du aldri får tid til å trene? Eller kanskje du er en av dem som er vandt til å høre det fra andre?
Jeg hører det stadig vekk og tror at mange føler de må rettferdiggjøre prioriteringene sine ovenfor meg fordi jeg er over gjennomsnittet aktiv.
For det er det handler om. Prioriteringer. Jeg tror det er ytterst få tilfeller det faktisk handler om at en ikke har tid. Om flere hadde vært ærligere mot seg selv, og andre for den saks skyld, ville kanskje ikke tidsklemma blitt den evinnelige unnskyldningen for manglende vilje, motivasjon og ikke minst prioriteringer.
For noen blir nok problemet at ”litt” ikke er godt nok. Det skal enten være fire styrkeøkter i uken, en mil annenhver dag eller ingen ting. Overkommelig? For noen… men hvor sannsynlig er det at en går fra 0 til 100 % og faktisk opprettholder det over tid? Liten…
Bare vent til januar, da melder nyttårsforsettene seg og mennesker i alle aldre tar fullstendig vann over hodet. De skal trene hver dag, spise supersunt og legge seg før ni. Det varer som regel ikke lenge…
For andre er problemet at trening rett og slett ikke er høyt nok oppe på prioriteringslisten. Eller, et problem er det kanskje ikke, men de fleste vil jo være i god form. De vil gjerne ha fordelene fysisk aktivitet medfører, samtidig som innsatsen ikke er appellerende nok.
Men om innsatsen ikke trengte å tilsvare en idrettsutøvers treningsregime? Om flere menn og kvinner kunne anerkjenne 30 minutter på stuegulvet som en legitim treningsøkt. Da kunne kanskje Norges befolkning vært et hakk bedre i form…
Og om en slutter å bruke”for lite tid” som en unnskyldning og heller tenker at det hele handler om å prioritere, å kanskje et par timer foran tv’en eller en time ekstra søvn hadde blitt byttet ut med verdifull fysisk aktivitet!♥
Her er litt inspirasjon om du skulle trenge det!
Jørgine♥