Archives for september 2016

Jeg kom hjem fra Fagsamling i går kveld klokka seks. Da var Morten og kidsa klare med takeaway. Sokrates lyste opp tilværelsen med verdens største Donaldkul, tørkestativet sto på sin faste plass midt i stua og lekene lå ALLE andre steder enn der de skulle.

Altså, en tilsynelatende helt vanlig søndag!

Etter å ha fått ungene i seng var jeg egentlig sengeklar, men fikk jeg beskjed om å vente litt på sofaen mens Morten forsvant inn på soverommet.

Da han kom tilbake var han helt rar og stotret fram et par uforståelige setninger om at han hadde snakket med både min og hans mamma, at det hadde blitt mye gråting og at han selv ble helt tatt på senga av hvor sterke følelser han hadde sluppet løs.

Jeg fikk helt hetta og tenkte at dette måtte være alvorlig og så for meg det ene skrekkscenarioet etter det andre….nå var han på vei til å gå fra meg etter at han først hadde konsultert med to av de viktigste damene i livene i våre.

Etter hvert som fortsettelsen kom… begynte det å demre. Skrekken gikk gradvis over til lykkerus…

”Jeg har prøvd å finne det perfekte øyeblikket, tenke ut en spektakulær setting, finne ut hva jeg skal si og hva som gjør at vi er VI. Jeg kom fram til at VI er hverdagen. Det mest spesielle med oss er dette… Mandager, tirsdager, torsdager… at hver dag er like deilig, at jeg våkner morgen etter morgen og føler meg lykkelig, at jeg legger meg kveld etter kveld å føler meg elsket, viktig og trygg. At jeg hører til her og at dere tilhører meg, gjør meg til verdens lykkeligste. ”

Så gikk han ned på kne og jeg svarte ja!… så kom Sokrates labbende og forlangte at vi skulle se på kulen en gang til og så skulle han HELT SIKKERT være flink å legge seg…..tilbake til ring og Morten og Jørgine i emosjonell oppløsningstilstand…før hverdagen kom tassende tilbake. Denne gangen med en bamse som ikke hadde fått nattaklem og siden han først var der, så kunne han faktisk tenke seg et glass vann.

Etter enda mere ring, tårer og lykkerus endte det mest perfekte uperfekte frieriet EVER, på badet med tannpuss og telefonering til respektive mammaer og et stort antall brødre.

I dag våknet jeg, akkurat et år etter at vi ”offisielt bestemte at vi skulle være kjærester ”, forlovet til den fineste og snilleste mannen jeg noensinne har møtt. Å si at jeg er lykkelig blir en underdrivelse… jeg kan egentlig ikke forklare med ord hva jeg føler!

Det jeg kan si med en million % sikkerhet er at jeg elsker deg høyere enn himmelen og mer enn alle stjernene i universet, Morten!    

Jørgine♥

Skal vi være kjærester?

Det er veldig snart et år siden jeg stilte Morten det spørsmålet.

Vi hadde datet i nesten 4 måneder og jeg begynte å bli sliten av å motarbeide det åpenbare… Jeg var dritforelska i Morten, men samtidig fast bestemt på at det IKKE skulle bli seriøst mellom oss.

Etter at det forrige forholdet mitt viste seg å ikke være annet enn en illusjon, tenkte jeg at jeg var ferdig med kjæresterier. Å skulle stole på noen igjen var helt uaktuelt, noe jeg ga uttrykk for hver eneste gang muligheten bød seg. Jeg tror jeg nevnte at vi ikke var kjærester og at vi aldri skulle bli det hver eneste gang vi var sammen.

Behovet for å gjenta det igjen og igjen… kom nok hovedsakelig av at jeg følte at jeg trengte å minne meg selv på hva jeg hadde lovet meg selv. En påminnelse på at jeg ikke, under noen omstendigheter, måtte falle for Morten!

Som dere vet… så funket det ikke!

Fotballgutten fra Lillehammer dribla hjertet mitt trill rundt, noe jeg ikke trodde skulle være mulig og, den 26 september 2015 lot jeg følelsene mine ta styringen.

Faktisk tror jeg ikke at jeg formulerte det som et spørsmål. I kjent Jørginestil sa jeg noe sånt som ”Nå vil jeg at det skal være oss, så fra i dag av er vi kjærester.” Ikke fordi jeg er så innmari tøff, men fordi jeg er pysete og prøvde å skjule det. Redd for at han plutselig ikke ville lenger, til tross for at han var pådriveren i utgangspunktet.

Heldigvis hadde han ikke ombestemt seg. Han ville fortsatt ha den sjefete sunnmøringen, som i samme slengen ramset opp en hel smørbrødliste med regler.

Ikke lyv til meg.

Ikke svikt meg.

Ikke vær utro.

Ikke bli hos meg om jeg ikke gjør deg lykkelig.

Aldri si du elsker meg om du ikke mener det.

Noen tenker kanskje det er overflødig. Jeg tenker derimot det er bedre å ha sagt det. Da kan man i det minste si ”jammen, jeg sa jo at du ikke skulle…”. Da føler en seg så veldig mye bedre…. Neida, det gjør man ikke. Been there done that!

Poenget er at jeg tok sjansen. På kjærligheten, på Morten og på oss.

Det er jeg glad for. Hver eneste dag!♥  

Jørgine♥