I morges løp jeg med Morten. 6,5 km på fortau. Jeg med øretelefoner, han uten.
Hvordan det var?
Like kjedelig som forrige gang, og gangen før der igjen, og når jeg tenker meg om… gangen før der igjen også.
Jeg liker det ikke. Jeg lider.
Det er monotont, kjipt og jeg føler at beina mine blir blytunge etter hundre meter.
Allikevel gjør jeg det, i alle fall en gang i uken, men helst to eller tre.
Hvorfor?
Fordi jeg føler jeg må.
Av mange grunner…
Jeg skal være med på ett par løp denne sommeren som virkelig krever at jeg jobber med kondisen min.
Jeg har ett brennende ønske om å en gang oppleve det noen kaller ”løpeglede” (enda aner jeg ikke hva det dreier seg om).
Jeg hater å ikke mestre ting som er relatert til fysisk aktivitet og løping har stått på listen min i en årrekke.
Jeg trenger det. Jeg må klare å få hodet til å samarbeide med kroppen. Slutte å motarbeide meg selv med negative tanker i det jeg setter den ene foten foran den andre, gang på gang på gang…
Det er en kamp. Men det må gå til slutt. En dag skal det bli litt mer lystbetont. En dag dere!
Etter årevis som joggehater sitter jeg etter hvert inne med en rekke triks og tips for å gjennomføre noen kilometer uten å ha noe særlig lyst.
Disse funker for meg og kanskje du kan dra nytte av noen av punktene.
1. Musikk! En god spilleliste på ørene må til. Det må være den ene slageren etter den andre. Sanger som gir deg energi og som motiverer deg til å holde det gående!
2. Et praktisk sted på kroppen til å plassere både mobil og eventuelle bil/husnøkler. En tung lomme som dunker mot låret får meg til å gå bananas i en allerede ”presset” situasjon. Jeg bruker løpebelte! Funker bra!
3. Løypen MÅ være bestemt på forhånd. Om jeg går ut døra og tenker at jeg jogger så lenge jeg gidder, snur jeg ved postkassa. Jeg må vite hvor, hvordan, hvor lenge og hvor langt. Så må jeg love meg selv dyrt og hellig at jeg gjennomfører planen min. ”Ingen skam å snu”… er forbeholdt lange fjellturer med vanskelige værforhold, ikke jogging.
4. Vær føre var!! Dobbelknyte på skolissene, bukse som ikke siger, sokker som ikke forsvinner ned i skoen, sportsbh som du ikke må rette på og en stram nok hestehale.
Til tross for lettelsen en føler når skolissene må knyttes og en får ta en pause… unngå det! Det blir bare jævligere å komme i gang igjen etterpå…
5. Jevnt tempo.
6. Om du vil vite hvor høyt tempo du potensielt kan holde. Løp med noen du virkelig vil imponere. Nå er jeg ikke nødvendigvis så opptatt av å imponere Morten lenger, men jeg kan søren ikke tape ansikt. Derfor stålsetter jeg meg. Gir det lille ekstra og later som jeg egentlig ikke dør innvendig av den umenneskelige høye farten.
7. Trenger jeg nevne… gode joggesko…?
8. Sist men ikke minst… det blir ikke nødvendigvis hyggeligere og hyggeligere for hver gang du løper (ikke om du spør meg i alle fall), men det går i alle fall litt raskere …
Jogge -Jørgis ♥