Da fikk vi den etterlengtede skituren i påskesola!
Crewet besto av Mamma, Jørgine, Filippa, Sokrates, Artemis og Sakko. To sistnevnte er hunder. Location var Ørskogfjellet. Gjenglemte gjenstander var skismøring, sele til Artemis, ullsokker til Filippa og solbriller til Sokrates.
På speilglatte ski la vi optimistisk ut på ferden. Forventningene var på topp. Alle hadde tisset, spist og sovet. Etter ti meter følte jeg for å snu! Seriøst altså!
Bæremeisen gnagde seg inn i hoftebeina. Sokrates, som garantert kommer til å bli 2000 tallets nye Harry Houdini, prøvde febrilsk å komme seg ut av bæremeisa. Artemis, som er en spinkel liten Whippet, ble plutselig trekkhund. Filippa var allerede tørst og lurte på når vi var fremme. Jeg og mamma skled mer bakover enn vi kom oss fremover…
Hadde det vært opp til meg så hadde vi stappet stoltheten ned i snøen og resignert, men vi hadde med oss mamma. Den mest standhaftige dama i verden. Hun har forresten lært fire barn å stå på både langrenn og slalåm, alene! Respekt!
Vi delvis krabbet, rullet og dro oss opp bakkene. Når vi omsider kom oss opp på flaten… DA var jeg veldig glad for at vi kavet oss opp.
Fantastisk utsikt, steikende sol, sjokolade i sekken og det deiligste selskapet jeg vet om! 
Harry Houdini måtte ut å sjekke føret…
«Nå skal vi ta et kult bilde til Instagram unger. Alle sammen hopper til venstre på mitt tre…» (Streng stemme, så de skjønner at det er alvor) 
Håper dere har en deilig påske!
Jørgine♥
