Fikk dere med dere at Helleland inviterte bloggere til kroppspressdebatt? Og at man i etterkant kunne lese at oppmøtet hadde vært dårlig og mange hadde takket nei til å delta?
Jeg var en av dem som ikke gikk. Ikke fordi jeg ikke syns teamet er viktig og ikke fordi jeg mener Hellelands initiativ ikke er bra, for det gjør jeg. Bloggere har et ansvar, men det var sol, Morten hadde ukas eneste fridag, jeg er gravid…tulla…men joda dette talte ikke akkurat for å gå… Og så er det heller ikke slik at vi influensere i Norge er et stort kollegie med felles målsetninger og verdier. Vi er bare masse ulike mennesker med enda flere ulike meninger, tanker, målsetninger og utgangspunkt for at vi har valgt å gjøre det vi gjør.
At vi har et ansvar er åpenbart. Vi når ut til veldig mange. Blant annet den kosmetiske «industriens» målgrupper, og dette har det vært mye skriverier om i det siste. Hvilke tiltak som kan iverksettes for å forhindre at influensere påvirker leserne sine til å ta dårlige, usunne eller uetiske valg? Hvordan kan vi formidle holdninger om sunne idealer?
Og det er her jeg lurer på om vi ikke setter litt for mye på et kort. At vi rett og slett har gått litt i stå. Hengt oss så mye opp i disse influenserne, meg inkludert, at vi overser andre og potensielt sett mer effektive løsninger på problemet. Fordi… Bloggere er som regel ikke spesialister eller forskere, men ganske vanlige folk som har et litt større ønske om å formidle, enn gjennomsnittet. Noen har seriøse saker på hjertet, andre ikke. Noen liker å bake, noen fletter hår og andre liker å trene eller å sminke seg. Hvor stort samfunnsansvar skal man legge på disse?
Influenserbransjen kommer bare til å vokse seg større og større. Det er nemlig flere der de kommer fra. Nye, noen uerfarne, andre mer garvet. Vanlige folk som skriver og tar bilder om ting de brenner for. Siden smaken er som baken, så vil der være like mange meninger som der er bloggere. Noen kloke, andre mindre kloke, og derfor er det så vanskelig å lage felles retningslinjer. Jeg sier ikke at man ikke skal, men lurer på hvordan?
Hva kan man for eksempel forlange eller forvente av en 14 år gammel jente som blogger? Skal hun ta ansvar for å påvirke andre med holdninger hun kanskje ikke har selv en gang? Hvor moden er en 14 åring? Og hva med en usikker 20 åring som har forandret så mye på utseendet sitt at hun nærmest ikke er til å kjenne igjen? Hun sliter jo åpenbart selv med å finne ut av ting. Hun har jo åpenbart ikke de verdiene som er ønskelig å fremme for dagens tenåringer. Så hva hjelper det da om vedkommende møter til kroppsdebatt?
Men så var det dette med å kanskje velge en annen fremgangsmåte eller strategi. En som mest sannsynlig skaper mindre både interesse og klikk… men som for meg virker mer logisk.
I stedet for å arrestere, kommentere og debbatere hver gang en teit blogger skriver noe enda teitere… da spesielt med tanke på kosmetiske inngrep og lignende, så la oss nå for guds skyld ikke hause det opp. La oss ikke øke rekkevidden på innholdet som vi i utgangspuntket ikke ønsker at unge skal lese om. La det ligge… og så heller fokusere på de som leser bloggene. De som potensielt kan la seg påvirke.
Hva om leseren kunne skille mellom «fantasi og fakta» helt selv? Lære å være kritisk til det de får servert gjennom alle medier. Å lese med en god klype salt. Spørre oss selv hvem som har bestemt hva som er idealkroppen? På 80-tallet var det heroin-chic som var trendy, og nå er det stor rumpe!
Foreldre, besteforeldre, lærere, helsesøstre og alle andre som kommuniserer med unge må på banen. Det må inn i undervisningsplanene, oppfølgingssamtaler og det må diskuteres. Og da mener jeg ikke av en journalist som blåser opp en sak om hvor hårreisende det er at xxxx nettopp la ut en rabattkode på Botox fillers, men av fagpersoner og tillitspersoner i livene til de unge.
Og så… er det ingen tvil om at influensere har et ansvar, og å henvende seg til unge mennesker på denne måten er hysterisk, men hvor mange bloggere driver med dette, og hvem i himmelens navn er den legen eller sykepleieren som er villig til å profittere på et slikt inngrep?!
Bloggere må tenke seg om helt klart, men hva med leger, sykepleiere, klinikker, reklamebyråer, tv, blader og aviser med annonseplass? Hvorfor ble ikke de inviterte? Hvorfor er det nesten ingen som diskuterer dem?! Hva med deres etiske retningslinjer?
Det jeg prøver å si er at vi blir utsatt for så mye fra så mange kanter at vi på et eller annet tidspunkt må lære oss å håndtere all informasjonen uansett. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men heller et åpent spørsmål om å begynne i andre enden. Med de unge som faktisk leser bloggene♥
Eller hva tenker dere?
Jørgine♥
