Archives for 2019

Dansenerver og to nye koreografier!

En uke til. Heldigvis. Og tanken på at Skal vi danse eventyret skal ta slutt blir bare mer og mer grusomt å tenke på!! 

Takk til alle dere som stemte på forrige lørdagens Vaiana samba. Herregud så gøy! Selv om jeg gjorde, som noen av dere kanskje la merke til, en liten feil helt i starten. En feil som jeg aldri har gjort før. Ikke på en eneste av gjennomføringene på trening. Men sånn blir det når nervene er i høyspenn og pulsen galopperer.

Er så oppsatt på å gjøre det bra i det jeg går på parketten at jeg mister hodet litt. Glemmer steg som bare fem minutter tidligere satt som et skudd.

Men ellers var jeg kjempefornøyd! Og så har jeg også den beste dansepartneren man kan ha. For en tålmodig mann. Takk Jørgen♥

Dansen kan dere forresten se her.

Foto: Cato Ingebrigtsen 

Men nå er det fullt fokus på ny dans, og ny sang. Og ikke bare en av hver denne uken. Denne uken er det nemlig to koreografier som skal læres.  

En slowfox til Volare. Og en salsa til en eller annen Ricky Martin låt. 

Slowfoxen skal jeg gjennomføre uansett, men salsaen skal jeg bare danse om jeg havner i duell. 

Krysser selvsagt fingrene for at jeg ikke havner i det, men det er det absolutt ingen garanti for. Med det nivået som er på de andre kjendisene kan det godt tenkes at jeg må kjempe om plassen i en salsaduell. 

Gleder meg uansett til sending og håper at dere som heier på oss fortsetter å stemme som bare rakker´n♥ 

Plis gjør det da! Vil ikke bli stemt hjem (gråteemooji x 100) 

Jørgine♥

Jeg lærte mye jeg ikke visste

For noen dager siden skrev jeg et innlegg i forbindelse med en instastory jeg etter hvert valgte å slette. Jeg hadde filmet en helt uskyldig spøk på dansetrening der det ble joiket og tullet med et samisk sjal.

Jeg må innrømme at ble overrasket over reaksjonene, og det var derfor jeg skrev innlegget på bloggen i etterkant. Siden så mange ble sinte og lei seg på samenes vegne, så følte jeg et behov for å presisere at språk, etnisitet og religion for den saks skyld, ikke betyr noe for meg.

Mulig jeg er enkelt skrudd sammen, men jeg er faktisk så blåøyd at enten så liker jeg en person, eller så interesserer jeg meg ikke så mye for dem og da er det meg revnede likegyldig hvor de kommer fra.

Det sies jo at en skal ikke le av andre men med dem…… jeg vet ikke jeg….. I en gruppe der alle er likestilte, så mener jeg at å gjøre narr av hverandre så lenge alle er med på moroa, er et tegn på en slags respekt. En god relasjon.

Derfor står jeg for spøken vår. Vi hadde det gøy og lo mye av hverandre. 

Veldig mange kommenterte innlegget mitt og jeg mottar fortsatt meldinger om hendelsen. Mange mente det var et rent forsvarsinnlegg, og det har de egentlig helt rett i. Jeg har som sagt ikke noe imot samer og ville gjerne gjøre det klart!

Mange var enige med meg om at nå har krenkingen gått for langt, og andre igjen prøvde å forklare hvorfor mange ble så sinte og lei seg.

Og det er derfor jeg skriver igjen. Fordi jeg lærte mye jeg ikke har skjønt før jeg leste kommentarene og fikk snakket med folk som har litt mer peiling enn meg.

Ja, jeg visste om undertrykkelsen av samer. Jeg har sett Kautokeinoopprøret på skolen og vet at den norske staten var ansvarlig for grusomme overgrep. Jeg vet at samisk ikke ble anerkjent som språk før på slutten av 50 tallet. Jeg har hørt at det ikke er så lett å være hverken norsk eller samisk minoritet i kommuner der språk og kultur må kjempe om plassen.

Jeg fikk høre om samiske skilt som må skiftes ut med jevne mellomrom på grunn av hærverk, og samer (og nordmenn) som får bank på byen fordi en drittsekk finner ut at i dag skal de denge opp en de ikke liker. Jeg skjønte at mange samiske barn og unge blir hetset, og at mobberne ofte (som andre mobbere) får de negative holdningene med seg hjemmefra.

Så nei, jeg visste ikke at temaet var så betent.

Derfor er jeg litt glad for at jeg skrev det innlegget, og at så mange tok seg tid til å prøve å forklare i stedet for å slenge rundt seg med skjellsord (selv om noen selvsagt gjorde det også).

 Jeg tror jeg skjønner at når noen ikke føler seg akseptert for den de er, så er det ikke så innmari gøy at andre bestemmer over hodet på dem hva som er greit, eller ikke greit. At samer selv skal få lede den diskusjonen.

Jeg skjønner også at det er lett for meg og alle andre søringer å si at samer og samisk, er helt greit for oss. Vi slipper å forholde oss til kampen for samisk eller norsk i klasserommet. Vi må ikke bekymre oss for om vi treffer noen på sykehus eller i det offentlige som snakker vårt språk.

Jeg står fremdeles fast ved at vi skal kunne spøke med det meste, også minoriteter og ting som er vanskelig, men jeg skjønner samtidig at det er kjipt å sitte å lese at andre som ikke aner hvordan det er, skal bestemme hva som er greit eller ikke♥

Jørgine

Det var absolutt ikke meningen at noen skulle føle seg krenket

I dag slettet jeg en story fra Instagram etter å ha mottatt nokså mange meldinger fra sinte og frustrerte mennesker.  Mulig jeg skulle sett den komme, men i min naivitet så trodde jeg altså at jeg delte en morsom story. Dessverre ble noen oppriktig lei seg. Følte jeg hetset deres samiske identitet.

Andre gav meg inn så ørene flagret.

Bakgrunnen var en story der en del av innholdet bestod av et samisk sjal, et forsøk på å snakke samisk og en mislykket joik, men det som vi, inkludert en med samisk opprinnelse syntes var morsomt, ble oppfattet som en krenkelse av andre.

Så la meg før jeg fortsetter, beklage fra dypet av min sjel. Mine intensjoner var ikke å krenke noen som helst. Grunnen til det, er at jeg ikke ser på samer som noe annet enn folk med en annen bakgrunn enn meg, og at det er kult.

Når det er sagt så sitter jeg her og funderer. Hva var det som var så krenkende? At vi spøkte med vår manglende språkkompetanse? Hva om vi hadde snakket tulleengelsk, eller sunget Tre små kinesere?

Hvorfor kan vi ikke snakke tullesamisk? Er ikke samer og italienere og kinesere likestilte? Er det forskjell på folk?

Hva om jeg lot meg krenke av venner og kolleger som syns det er festlig å legge seg til en dårlig italiensk aksent og kalle meg Signorina Pizza, Pasta, Bolognese?

Hva skal Santino si når vi hermer etter hans italiensknorske aksent, eller Bjørn som får høre at han er mer feminin enn Sandra?

Jeg vet at samer har en stygg historie med undertrykking av kultur og språk. At samiske barn har og blir mobbet. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at afrikanere har blitt utnyttet og diskriminert av vesten. Jeg forstår at Aphartheid var grusomt. At homofili er straffbart i mange land. Jeg vet at minoriteter har lidd under flertallet, og jeg syns ikke det er greit!

Jeg vet også at det fortsatt skjer. Og det er heller ikke greit. 

Men jeg mener fortsatt at så lenge gjensidig respekt ligger i bånn så kan man  spøke om nesten alt. Så lenge man ikke har onde hensikter. 

Det blir bare så dumt å måtte huske på hvem eller hva man ikke kan spøke med når spøk skjer i positive sammenhenger. Det er nesten så jeg tenker at det er mer stigmatiserende å bli utelatt i noen tullesituasjoner enn å bli tullet med.  At den som føler seg krenket noen ganger er med på å stigmatisere seg selv…

Jeg vet at Sandra har samiske gener og jeg er ikke blind, jeg ser hun er mindre enn meg. Jeg vet at barn og voksne blir krenket på grunn av utseende eller bakgrunn og det er ikke greit, men for meg er Sandra en morsom, grei og søt jente som jeg liker å henge med.

Vi er begge jenter som danser så godt vi kan og har det gøy under vegs. Noen ganger tuller vi med det åpenbare, andre ganger erter vi i Skal vi danse hverandre og henger oss opp i utseende, legning, etnisitet eller språk. For ikke å snakke om dansestil! I vår lille danseboble er vi faktisk et ganske så bra utsnitt av befolkningen og her funker likeverdet.

Da er det ikke så farlig om vi tøyser med hverandre, for når alt kommer til alt så handler det om gjensidig respekt og selvtillit. At du vet du er bra nok akkurat som du er og at de menneskene du omgir deg med vil deg godt. 

 

Øyeblikket som forandret alt

Først og fremst: Så nydelig å få være med litt til! Herregud det hadde vært knallhardt om alt tok slutt på lørdag. Akkurat nå består 80 % av hverdagen min av dans og slik vil jeg gjerne ha det så lenge som overhode mulig. 

Så TUSEN takk for at dere stemmer på meg♥ Ikke slutt med det da!!♥

Forrige uke hadde vi en gøyal og uhøytidelig dans med en ikke så alt for komplisert koreografi. Det var litt uvant å være flere enn bare Jørgen og meg, og jeg fikk litt kjeft i løpet av uken fordi jeg var så opphengt i hva alle andre skulle gjøre. Jeg har jo egentlig mer enn nok med å tenke på meg selv, men i stedet stresset jeg litt på vegne av spesielt tvillingene. Ville så gjerne at alt skulle gå bra. Kanskje derfor jeg endte opp med å rote til starten av koreografien…

Det viste heldigvis ikke så godt og jeg hentet meg inn ganske kjapt, men denne uken får vi muligens en ny gjestedanser og da har Jørgen gitt meg streng beskjed om å kun ha fokus på meg selv. 

Og gjestedanseren vår, som eventuelt bare skal ha en pitteliten del, det er Morten Sundli mine damer og herrer. Min mye bedre halvdel. 

For neste sending skal handle om øyeblikket som forandret alt… og dere som følger meg vet jo at Morten kom inn i livet mitt og snudde skuta på et tidspunkt der jeg egentlig hadde tenkt å drite i kjærligheten. 

Enkelt valg med andre ord! 

Låten vi skal danse til er Bare Min av Morgan Sulele og det blir quickstep. 

Og ja, det går fort. Veldig fort. 

Jeg føler at denne uken er det viktigere enn noen gang at jeg har stålkontroll på koreografien. Kommer man ut av  det her, er det nemlig et helvete å komme seg inn igjen. 

Derfor har vi lagt til en ekstra time på alle treninger denne uken. Håper det holder og at jeg blir klar til lørdag 😉 

Takk igjen for stemmer og heiameldinger. Dere er veldig fine♥

Og bra jobba til tvillingene mine. Stolt av dere! 

Jørgine 

Foto: Espen Solli / TV 2

Mer bevegelse i hverdagen

Annonse Abilica Active

Etter at vi flyttet til Jessheim har aktivitetsnivået til ungene nådd nye høyder. De er mer ute, mer aktive og mer sammen med venner enn da vi bodde i Oslo. Grunnen er selvfølgelig at her har de langt større frihet.

Det har ført til mye mindre skjermtid, tv-titting og spilling, og jeg ser at ungene stortrives. Noe som varmer mammahjertet mitt.

Nå er det er mindre opp til Morten og meg å aktivisere dem siden de ikke er like avhengige av oss for å komme seg ut, være i bevegelse eller herje. Allikevel forsøker vi å tilrettelegge der vi kan. Som for eksempel i valg av leker, regler i forhold til mobiler og padder…og så prøver vi så godt vi kan å være gode rollemodeller. Som når vi eksempelvis velger bil fremfor sykkel fordi det pissregner. Sannsynligheten for at Filippa maser om å bli kjørt til skolen når været er kjipt blir forhåpentligvis mindre om hun er vant til å se at vi også er ute og trår i fullt regnutstyr.

Vi forsøker også å skape et hjem med færrest mulig begrensninger i forhold til det å være aktiv innendørs. Det er lov å kaste ball på stua. Vi har ingen dyre pyntegjenstander stående som absolutt ikke kan gå i bakken. Det er lov å turne i sofaen, stå på hender inn mot veggen eller lage hinderløype i andre etasje.

Den som kommer opp trappen hjemme hos oss, risikerer å snuble over et balansebrett, ulike baller og myke matter. Vi har turnringer og (og snart ribbevegg) hengende i garasjen, ulike strikker slengende rundt her og der, og flere baller. Herregud så mange baller vi har!

Og det fine er at ungene bruker det. Ofte. Oftere enn om det hadde vært noe de måtte hente frem.

Jeg har med andre ord stor tro på å skape muligheter for bevegelse i dagliglivet. Ikke bare for oss selv, men for barna også. Som i større grad enn tidligere har flere fristelser som ikke involverer fysisk aktivitet.

For selv om de to eldste har ulike organiserte aktiviteter flere ganger i uken, ønsker jeg at de skal sitte minst mulig på rumpa ellers også. Derfor mener jeg at «leker» som fører til bevegelse med fordel kan slenge rundt i huset eller henge i taket. 

Noen som er av samme oppfatning eller har andre tanker om barn og aktivitet? 

I alle fall syntes jeg du burde sjekke ut utvalget til Abilica Active her. De har mange produkter som kan være verdt å ta en titt på, i tillegg til at mye kan hjemmesnekres.

Jørgine

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no