Hvordan går det i Italia?

Mange har spurt hvordan det går med slekt og venner i Italia. Det setter både de og jeg stor pris på♥

Heldigvis så er det ikke vanskelig å holde kontakten. Vi snakkes og sees ofte via Facetime! 

Onkel Dario er sykepleier, så han måtte vel bare bli smittet på et eller annet tidspunkt, og det ble han. Han fikk feber, forkjølelsessymptomer og en fæl natt med hoste og tungt for å puste før han ble bedre. Tante Lydia har, tro det eller ei, testet negativt, men begge sitter i karantene. I huset rett over plenen bor onkel Erminio og tante AnnaMaria.

Det vi vet hittil, er at tante er smittet. Hun er foreløpig symptomfri, men siden hun er positiv, tør hun ikke lage mat til sønnen Francesco. Han har flyttet ned i hjemmekontoret til storebroren som har leilighet i første etasje.

Tante Anna snakker kun med ham gjennom vinduet.

Heldigvis ligger de tre boenhetene i et stort, innegjerdet grøntområde. Nå når de skal være i karantene i minst tre uker, så er jo det en kjempefordel.

Ellers er det litt forskjellig hvordan folk forholder seg til Coronareglene. Familien vår i Napoli er veldig nøye og går ikke ut uten at de må, og aldri uten munnbind og hansker.

I Sanremo har faren til Noah murt seg inne. Han går helt konsekvent ikke ut, og får matvarer levert på døren. Ellers så har heldigvis alle vennene våre der det bra. De lever mer eller mindre slik de gjør lenger sør, og som vi gjør her. Holder seg for seg selv og går på butikken når de skal handle mat eller eventuelt medisiner.

Andre har begynt å løsne litt på slipset. Hører at flere blir fristet til å ta seg en runde på byen eller en tur på stranden i det nydelige været selv om det er strengt forbudt.

I dag snakket jeg med en venninne som jobber i barnehage. Hun har heldigvis fremdeles lønnen sin og har arbeidet hjemmefra med å finne eventyr og aktiviteter som hun har videresendt hjem til ungene i karantene. Hun selv går hjemme med sin toårige sønn, og for uten ham, mannen og ansatte i supermarkedet over gata, møter hun ikke et menneske.

Mannen jobber som sjåfør for et transportfirma. De har har tatt på seg et ryddeoppdrag på havnen i Savona etter cruiseskipet Costa Luminosa som lå der i lang tid med smittede passasjerer om bord. Bekymringen hennes er å skulle bli syk når hun ikke har hjelp fra slekt og venner slik man vanligvis får ved sykdom i Italia. Derfor må mannen kle av seg i bakgården når han kommer hjem fra jobb. Klærne går rett i vaskemaskinen og dørhåndtak, husnøkler og diverse annet får en omgang med antibakk.

Fra neste uke av skal hun undervise fire/femåringene over nettet. Noen gjenåpning av barnehager og grunnskoler kommer ikke på tale før etter sommerferien.

Det eneste som det for øyeblikket ser ut til å skulle gjennomføres av skole i Italia, er L`esame di maturitá. Avgangseksamen etter fem år på videregående skole. Dette er vanligvis en prøve i fem deler som en må ha bestått for å få vitnemål. Uten Maturitá kommer en ikke inn på for eksempel universitetet, så denne vurderes gjennomført muntlig og på nett.

De vi kjenner i Sanremo som driver strender er heldigvis friske. De får tiden til å gå ved å pusse og fikse på bygninger og hageanlegg, men de er bekymret. Sesongåpning av strandbarene legges ofte til påsken så det ser ikke særlig lyst ut.

Slik har venner og familie det i Italia. Kanskje ikke det mest interessante blogginnholdet, men i disse rare tidene, så opplever jeg at vi er mer opptatt av hvordan andre mennesker har det enn det vi normalt ville vært.

Tenker at det er litt positivt opp i alt. At vi bryr oss. Fæle oppslag er det liksom nok av for tiden♥

Tante viser munnbind til Milano♥

Jørgine