Nå har vi faktisk fått ny postadresse og i helgen, da mamma var på besøk for å hjelpe oss med utpakkingen, ble det Jessheim sightseeing. Jeg sliter voldsomt med å orientere meg når alt er så flatt, men nå har jeg gått opp ruten til både skole, barnehage og matbutikk.
Underveis ble det mye barnehageprat blant oss voksne. Vi har jo alle tre en fortid som barnehageunger.
Jeg debuterte i barnehage som ganske liten (verken mamma eller jeg kan si hvor gammel jeg var, men jeg flyttet til Oslo da jeg var fire, så det må ha vært en god stund før det.) Likevel husker jeg mye, og det sterkeste minnet jeg har, er de voksne. De voksne som alltid var der for oss. Voksne som tok imot meg hver morgen, som var oppriktig glade for å se meg. Jeg innser nå hvor utrolig viktige dere har vært, og for en viktig del av min barndom dere utgjør. Spesielt Anne Perly og Solveig. «Mine» barnehagetanter♥
Det var i barnehagen jeg fikk min første bestevenninne og vi var begge forelsket i samme gutten. Den kuleste gutten på avdelingen! Fine Hanne♥ Vi var uadskillelige. Sammen gikk vi hver dag nye eventyr i møte i trygge, varme omgivelser.
Morten for sin del, husker først og fremst Ulrikka som jobbet i hans barnehage på Lillehammer. Hun er svensk, og hvert år malte ungene svenske og norske flagg og pyntet barnehagen til 17 mai.
Mamma ble i sin tid fulgt til bussen i Spjelkavik og hentet av en voksen på busstoppet ved Gåseidet barnehage.
Der traff hun Børre, sin første kjærlighet, der kastet hun sand på Wenche når de kranglet i sandkassen, og der var tante Åse. 50 år etter blir mamma fremdeles varm om hjertet når hun tenker på henne, og det er det her vi er enige alle tre. Det er ikke hva de voksne gjorde som har gjort det sterkeste inntrykket på oss, men hva de var og hva de betydde for oss.
Tenk for en viktig jobb de som jobber med barn og unge har, og tenk så mye de betyr for barna våre på vegen til voksenlivet. Sånne jobber skulle vært mye bedre betalt. Det finnes jo nesten ikke noe viktigere!
Og så når vi eks-barnehageunger har fått barn selv, så erfarer vi det som våre foreldre sikkert følte da de avleverte oss. Ønsket om at har ungen min har det bra. At jeg kan stole på at de voksne her ønsker det beste for barnet mitt. At dette er et godt sted å være for både voksne og barn.
Takk til dere voksne som elsker jobben deres, som ser det positive i alle barna, som ser muligheter og ikke begrensninger og som alltid har nye ideer, ting å lage, saker som skal oppleves midt oppe i skriking, søling, snørr, tårer og bleieskift. Ute og inne. I all slags vær. Takk skal dere ha♥
Jørgine
Hei Jørgine!
Jeg blir veldig glad av å lese dine gode erfaringer med barnehagen, og at du verdsetter jobben som blir gjort.
Likevel klør det i fingrene mine etter å gi deg en kommentar på bruken av ordet «barnehagetanter». Jeg er sikker på du kommer til å få flere tilbakemeldinger på dette, da vår formelle tittel er barnehagelærer eller pedagog, og det er dette vi (de fleste av oss?) ønsker å bli omtalt som. Dette er for å styrke vår profesjon som ofte blir sett ned på av mange. Ellers, igjen; godt å lese dine tanker og at du deler så åpent. ❤️❤️
Heisann <3
Ser den, og skjønner absolutt hva du mener 🙂 Kaller ikke barna mine sine barnehageansatte for tanter, men for 25 år siden da jeg selv gikk i barnehage var det helt normalt. Var nok derfor jeg omtalte de som det i teksten 🙂
Hei, er også mange assistenter og fagarbeidere som blir sett ned på, ikke bare pedagoger! Så synes det er helt greit at hun skriver «barnehagetanter». Er mange flinke assistenter og fagarbeidere som barn også husker som voksen som blir litt «glemt» av pedagoger/lærere. <3 Så synes vi sammen skal løfte alle de flinke ansatte som barn møter i barnehagen, om det er pedagoger, fagarbeider, assistenter og vikarer så må alle bli like mye verdsatt <3
Så fint innlegg som setter ord på den viktige jobben barnehagen gjør ❤️ Barnehagepersonalet sørger for at alle barn får lek, omsorg og utvikling. De er opptatt av at alle blir inkludert, sett og hørt – uansett forutsetninger og evner. De tilpasser opplæringen for alle barn slik at alle kan utvikle seg sosialt, emosjonelt og faglig. Det er ikke en enkel jobb, når man møter på barn med masse forskjellige styrker, men også svakheter. Barnehagen har nemlig også et stort ansvar for barn som sliter med ulike vansker – enten det er sosialt, emosjonelt, språklig, og funksjonshemming eller utviklingshemming.
Allikevel har jeg et inntrykk av at de fleste barnehageansatte prøver å gjøre sitt beste for alle barn selv om det til tider kan være veldig krevende ❤️ De gjør alt for barnas beste
Dette innlegget fikk meg til å smile godt! Jeg tok meg akkurat en liten pause fra eksamenslesingen, går nemlig 1. året på barnehagelærerlinjen og trengte litt motivasjon til å fortsette, noe jeg fikk da jeg swipet opp på Instagram-storyen din 🙂 Jeg tenker stadig tilbake til da jeg selv gikk i barnehagen, hvor trygt og godt det var og hvor glad jeg fortsatt er i mine «barnehagetanter». Barnehageyrket er en veldig viktig jobb, barna våre er de mest dyrebare som finnes og det er i barnehagen man kan gjøre en stor forskjell
som kan ha stor betydning for fremtiden. Jeg gleder meg til å komme ut i jobb.. så nå må jeg lese videre skal det bli noe ut av meg 😉 takk for innlegget!
Tusen takk for at du setter ord på dette. Jeg elsker jobben min, å jobbe i barnehage gir meg så utrolig mye. Hvor mange andre jobber blir du møtt av 15 klemmer når du kommer på morgenen, blir servert kaker i sandkassa, får lov å være med da Ola eller Ida for første gang tør å klatre ut på det store klatrestativet og ikke minst får tegninger og kompliment hver dag?
Ser du bruker ordet barnehagetante, for min del så kall det hva du vil. Jeg forbinder tante med noe nært og trygt, og ville derfor aldri reagert på at noen kalte meg barnehagetante selv om min «tittel» er barnehagepedagog.
Hei!
Jeg liker å lese bloggen din, men opplever nå at det er vanskeligere å lese den, pga at det ikke er noen marg lenger. Hva skyldes det, eller er det noe du kan gjøre for og rette på det?
Heisann 🙂 Jeg har endret litt på designet, men det skal selvsagt ikke gå utover leseropplevelsen. Hvilken nettleser bruker du? Jeg får nemlig opp marger enda. Mindre enn før, men fortsatt 🙂
Som barnehagelærer ble jeg virkelig glad inni meg av å lese dette innlegget! Det er som du sier, oss som mennesker imøte med barn, gir tryggheten og da åpner opp for alle de gode minnene.
Jeg er selv førskolelærer/barnehagelærer/pedagog, kall det hva du vil😅 Men vil bare si at jeg ikke ser noe problem med at noen kaller meg barnehagetante. En tante, jeg elsker min tante. Jeg foebinder tante med noe nært og kjært. Noe trygt！For min aller beste veninne sitt barn er jeg «tante» og fadder. Det er et positivt ladet ord i min bok. Jeg elsker at jeg får lov å være «tante» til så mange barn hver dag. For en fantastisk jobb jeg har 😍
For et fint innlegg dette var Jørgine
Hei! På Snapchat delte du video av de to nye sommerkjolene dine og sa du skulle skrive hvor de var kjøpt/hva de heter? 😊 er ikke ofte jeg får sånn «ååh! Hvor er den kjolen kjøpt?!», så håper du kan fortelle meg hvor du kjøpte den rosa korte kjolen din? 😍😍🤭🤞🏻🤞🏻🤞🏻🤞🏻 Hilsen fra Linnea
Heeei <3 Kommer ikke helt på hvilke kjoler dette var... er det nå nylig jeg har delt denne storyen? <3
😀 Bra ! Rolle modeller og voksne som ser, bryr seg og passer på, uten nødvendigvis å bryte inn eller «styre» har alltid vert viktig ! Kanskje enda mer i dag ? Ofte blir det laget ett «styr» rundt det som skjer, kanskje ikkje alltid til barnets fordel….. Tror litt sand i øye, blåmerker, skrubbsår og våte sko hjelper på til livet videre 😀