I går ettermiddag fikk min syklende sønn en kjempetrøkk etter å ha mistet kontrollen i en nedoverbakke.
Han ble samlet sammen i enden av bakken med kutt i leppen, neseblod, skrubbsår og tårer, og den slags må en vel nesten regne med når kombinasjonen er en selverklært verdensmester, sykkel, barn og bakke.
Men da sykkelesset ganske rett etterpå sovnet og var nesten umulig å få kontakt med, ble jeg redd.
Som den engstelig utgaven av en katastrofetenker, vet jeg at jeg har lett for å innbille meg det verste, så i stedet for å følge den første innskytelsen og styrte av gårde med begge ungene til legevakten, ventet jeg på Morten samtidig som jeg gikk skytteltrafikk mellom stue og seng for å vekke syklisten med jevnemellomrom.
Morten kom hjem fra kamp og en time senere våknet Sokrates av seg selv og kastet opp i hele sengen! Da blinket alle alarmer mørkerødt hos oss begge!
Etter å ha kommet først i køen hos legevakten og kontrollert av både sykepleier og lege, gikk det slag i slag.
I sykebilen med fantastiske mennesker til Ullevål, fikk Sokrates en strikket bamse som vi fikk høre er laget av snille damer og gitt til alle barn som må kjøre sykebil. Så deilig dagligdags og godt i en ekstrem situasjon♥
Heldigvis hadde jeg blitt forberdet på Ullevål sykehus’ standard rutiner i situasjoner som vår, og jammen er jeg glad for det, for da vi trillet inn skyvedørene på Ullevål talte jeg 12 menn og kvinner som ventet på oss i et stort undersøkelsesrom.
Sokrates ble avkledd og gjennomgikk prøve etter prøve mens stemningen hele tiden var beroligende med helsepersonell som tok seg tid til å forklare oss begge hva som foregikk, og oversatte medisinske faguttrykk så jeg kunne følge med på hva og hvorfor.
Jeg følte meg så trygg midt opp i alt. Og ikke minst fryktelig fryktelig takknemlig.
Etter hvert ble vi trillet opp på barneavdelingen der vi skulle ligge til observasjon i det som var igjen av natten.
En seng ved siden av Sokrates ble redd opp til meg, og vi fikk beskjed om at sykepleier ville komme inn å ta prøver og målinger hver time frem til morgenen.
Klokken 07.30 ble vi skrevet ut med en syklist i toppform og en stor, spennende og positiv opplevelse rikere.
«Tenk så mye vi har opplevd i natt» sa Sokrates i taxien på vei hjem. Og det er jeg enig i…
Men mest av alt er jeg dypt takknemlig. For at det gikk så bra som det gjorde. At vi bor i et land der helsehjelp er en selvfølge. At vi kom til en legevakt og et sykehus som var fulle av mennesker som tok like godt vare på oss begge, og at Ullevål har de rutinene de har♥
Men så var det veldig godt å komme hjem til Morten og Filippa♥
Jørgine♥
Preggis her gråter bare av å lese det her – takk og lov for en positiv opplevelse rundt det hele <3
Så fint at det gikk fint til slutt. Så fint at du trekker frem noe positivt om helsevesenet vi har, for det er utrolig bra. Hver dag er det mange mennesker som får god hjelp, men desverre er det ikke de historiene som oftest fortelles i media.
Ikke gravid, og har heller ingen barn, men tårene presser på her også! Med én gang det skjer noe med barn, så blir man liksom ekstra emosjonell. Enda godt det gikk så bra som det gjorde! <3
Synes det var utrolig fint å lese at dere følte dere så godt ivaretatt, og veldig hyggelig at du roser helsevesenet i et sånt innlegg.
Og ikke minst: så bra alt gikk bra med Sokrates! Lykke til resten av graviditeten med lillebror 🙂
– Hilsen ansatt på barneavdeling 🙂
Mange klemmer til deg å tøffeste gutten din, <3 <3 så glad for at det gikk bra!!
Så godt at det gikk bra og at du kjente deg så trygg tross alt. Stolt av jobben vi gjør på Ullevål. ❤ God bedring videre!
Tommelopp!!
Vi trenger at de som opplever helsevesenet i Norge som betryggende og velfungerende (og det er jo faktisk de aller fleste) uttrykker dette sånn som du gjør her. Det blir overvekt av de få negative tilfellene som er, og de får naturlignok førstesidene og veldig mye oppmerksomhet.
All ære til enhver som jobber i helsevesenet, uansett tittel, grad eller status. De gjør en kjempejobb hver eneste dag👍😊
Veldig bra at det gikk så fint med super-syklisten!💪
Uff, så utrolig ekkel opplevelse! Kan tenke meg at dette var skummelt for alle involverte, men det er godt å lese at du følte dere ble ivaretatt <3
I disse situasjonene så har jeg en følelse av at det er vondere å stå på sidelinjen som mamma, enn det er å ligge i sykesengen som pasient.
All ære til deg som klarte å vente såpass lenge, nå har jeg ikke barn selv, men ett pelsbarn på fire bein, og når han bare ville sove var jeg i første taxi til dyrlege. Godt dere slapp unna med skrekken!
Jeg så du var med på helsekontrollen, vet du om det kommer ut på sumo? Har leitet og leitet.
Det ligger ute på sumo 🙂
Som mange andre allerede har skrevet, Jørgine, er det så fint av deg å rose helsevesenet på denne måten!
Veldig bra at det endte godt med Sokrates!
I går lagde jeg jo one pot pasta med sopp, kylling og grønnkål (hadde ikke spinat på butikken, så da ble det grønnkål noe som ble godt.) Hele fammen på 6 stk likte det!!! Så takk for oppskrift – neste gang vil jeg prøve den andre varianten!
Ha en fiiin dag <3
ÅHHHHHH så bra at det gikk bra…er så skummelt når våre barn blir syke og skadet uansett alder……
<3 <3 <3
Godt det gikk fint med Sokrates til slutt! Uffa meg for en skummel hendelse😔
Men så hyggelig å høre at du har en så god opplevelse av helsevesenet! Det er det vi jobber for hver eneste dag! Når man er i slike situasjoner, skal man føle seg trygge og ivaretatt❤️
Hilsen en ambulansearbeider i Oslo 🚑
Nei stakkar! Vi hadde en nesten helt lik skremmende opplevelse for 2 uker siden. Naomi på 2,5 år hadde falt hardt i barnehagen og kort forklart endte det opp med at ambulansen hentet de og kjørte de til akutten. Pappan var heldigvis med, for mamman satt et stykke unna, på jobb, uten bil. Jeg var nærmere sykehuset, så jeg var fremme før dem, men det er såå ufattelig fodt å vite at vi blir tatt godt varepå. Det hele endte godt, vi også ble lagt inn for natten til observasjon, men alt endte godt og dagen etter var lillemor i storform.
Naomi også fikk forresten en slik bamse i ambulasen og den er hun såå glad for. Hun kaller den musa. Den var det stor trøst i når alt annet virket så skummelt.
Vi er så heldige, og jeg betaler skatt med GLEDE! ❤️❤️
Så godt det gikk bra med Sokrates også! ❤️