Å sove uavbrutt gjennom en hel natt er på ingen måte en selvfølge når man har unger. Jeg vil også tørre påstå at det er mindre realistisk dess flere barn en har. I natt for eksempel. Og nei, dette er ingen overdreven røverhistorie. Dette er hardbarka fakta som andre foreldre sannsynligvis kan bekrefte.
Jeg kan jo begynne med å si at vi har sjukdom i hus. IGJEN! Det holdt nemlig ikke med flere runder med omgangssyke og korona. Vi skulle visst gjennom en heftig forkjølelsesrunde også. Med feber og hoste! Det er forresten også mye av grunnen til at natten ble såpass innholdsrik.
Så… La meg ta dere gjennom hendelsesforløpet. Vi la oss i ellevetiden og tok runden med temperaturmåler for å sjekke om noen trengte påfyll av febernedsettende. Dessverre måtte vi frem med flytende Nurofen og da var helvete et faktum. Den staeste av de stae, og nest yngste i huset, kan skrike høyere enn de fleste. Det fikk vi atter en gang bekreftet da han på det absolutt aller sterkeste, skulle ha seg frabedt enhver form for medisin.
Vi prøvde med både godsnakk, løfter om belønning og trusler, og fikk til slutt skviset en liten dose inn i munnen hans, som han ikke rakk å spytte ut igjen før han måtte svelge. Medisineringen hjalp etter hvert mot feberen, men den hadde ingen effekt på skrikingen, så han holdt det gående med en utholdenhet det nesten bare er å beundre.
Så kom vi oss omsider i seng. Jeg la Indigo til puppen og herregud så nydelig det var å kunne lukke øynene…men den gang ei, for så gikk det slag i slag! Og da mener jeg slag i slag!
Jeg skal spare dere for detaljene men her kommer et forkortet hendelsesforløp (eller aktivitetslogg om du vil):
Først måtte vi assistere et så kraftig hosteanfall at det endte med oppkast. Så tisseuhell med påfølgende skift av sengetøy. Deretter ble det gjennomført to bleieskift på den yngste (ikke så rart med tanke på den mengden melk den ungen drikker i løpet av natten). Syke barn vekket sovende barn som i sin tur ikke fikk sove igjen, og mens man vandret mellom sykesengene med vann til tørste pasienter, ble det snublet i hunder som vandrer fra rom til rom og lurte på hvorfor det var så mange våkne mennesker rundt omkring. Tette neser måtte snytes og puter bygges opp for friere luftveger. Deretter var det på’n igjen med vann og nattasanger.
Litt usikker på om jeg faktisk i det hele tatt fikk sovet. Natten har uansett definitivt satt sitt preg på dagen i dag.
Stikkord: krangling, sutring, barn som er lei av voksne og voksne som er lei av barn, men det er en helt annen historie.
Nå krysser vi fingre for åpne luftveger og feberfrie unger og sender varme tanker til foreldre i samme situasjon♥
Jørgine