Da jeg ble gravid for snaaart 9 måneder siden begynte Morten så smått å snakke om at kanskje dette kom til å bli hans siste sesong som fotballspiller.Til tross for at han har relativt korte arbeidsdager fra mandag til fredag, så har han samtidig en veldig lite fleksibel jobb. Helgefri er sjeldent, timeplanen kan endres når som helst, og foruten juleferie etter at sesongen er over så er det ikke noen særlige ferier å skryte av.

Misforstå meg rett. Morten føler seg kjempeprivilegert som har fått drive med det han elsker de siste 13 årene, og det er selvsagt det som betyr mest for meg også, men i det siste har savnet etter å tilbringe flere helger og ferier sammen med oss gjort seg gjeldende i større og større grad. Nok til at han faktisk bestemte seg for å legge fotballskoene på hylla.

Og nå griner jeg igjen. Det har jeg gjort HVER gang vi har snakket om det siden det gikk opp for meg at han faktisk mente alvor. For det er jo så rart. Morten har vært fotballspiller siden videregående, og helt siden jeg ble kjent med han har det alltid vært en kamp å jobbe mot, alltid en trening han har skullet på, et sammensveiset felleskap utenom oss, en garderobe med guttastemning, masse følelser, engasjement, innsats og prestasjonskrav… haha dere skulle ha sett meg nå. Jeg gråter bare mer og mer jo mer jeg skriver.

Det virker som om jeg og mine superdramatiske gravidhormoner er i full gang med å sørge på Morten sine vegne, og det til tross for at han selv har det så kjempefint med avgjørelsen han har tatt. Jeg er jo også mest glad, for nå går vi tross alt et helt annet år i møte enn det vi hadde gjort om Morten skulle ha spilt fotball et år til.

Fire barn, to hunder og ingen mammaparm blir jo ingen sak når den utrettelige arbeidshesten vår skal være hjemme hver dag! Mens vi legger en plan for hva han etterhvert skal ta seg til, vet jeg at han har som førstepri å nyte mest mulig av dette året med barna. Gjøre det meste ut av hver fridag.

Dette visste allerede alle som har sett siste episode av Funkyfam, men følte allikevel en så stor endring i livene våre måtte dokumenteres her på bloggen også. Selv om ikke oppdateringene er like hyppige nå som før!

Helt til slutt. Morten! Jeg rakk aldri å utvikle noe særlig fotballforståelse, og jeg har inn i mellom slitt litt med å holde fokus i 90 minutter… jeg har også klaget mye på dustete treningstider, bortekamper med ekstra overnattinger, teite trenere og endringer i timeplanen i siste minutt… men jeg tuller ikke når jeg har sagt at jeg syntes du er verdens aller beste, peneste, rauseste og tøffeste fotballspiller! Det syntes jeg på ekte, og jeg er så stolt over alt du har fått til i karrieren din!!

Sånn nå skal jeg gi meg, og komme meg ut i garasjen hvor Morten er i full gang med enda et ryddeprosjekt!

Jørgine 

I gårsdagens episode av Funkyfam er kamera tett på i det jeg finner ut at jeg er gravid. Det var jo ikke akkurat planlagt at testen skulle være positiv den morgenen for sju måneder siden, så  i utgangspunktet var det et helt annet opptak som var planlagt den dagen.

Jeg evnet allikevel ikke tenke på noe annet enn det jeg nettopp hadde funnet ut, men vi valgte å la kameraene henge på uansett. Jeg har tross alt hele tiden ment at Funkyfam skal være både ekte og upolert, for en realityserie om alle livets oppturer hvor alle til enhver tid viser seg fra sine beste sider, er ikke noe jeg har hatt noe ønske om å være med på! 

Derfor lot jeg tankene og reaksjonene mine på at jeg plutselig skulle bli mamma igjen, bli dokumentert og etterhvert klippet sammen til episoden som ble sendt i går. Til tross for at jeg var veldig klar over at mange kom til å mene noe om det de kom til å se. For det er jo stort sett slik, at dersom man reagerer på en annen måte enn det folk flest mener er «den riktige måten», da får man gjerne høre det. 

Heldigvis mener jeg det 100 % når jeg svarer mamma at jeg ikke blir lei meg over det som skrives i ulike kommentarfelt eller sendes til meg direkte. 

Å ikke late som eller gjøre meg til, gir meg så mye mer enn det motsatte ville gjort, og når jeg inn i mellom er urimelig, usjarmerende, dramatisk eller en tanke egoistisk, så vet jeg at jeg er meg selv foran kamera. For det er akkurat sånn jeg er. Høyt og lavt! På godt og vondt! 

Når dette er sagt, så er det også veldig mange positive kommentarer og meldinger som har blitt sendt i løpet av det siste døgnet, og jeg fokuserer mye heller på dere som har noe fint å si. Jeg vil mye heller glede meg over dere som setter pris på oss som vi er (selv om man ikke nødvendigvis alltid er enig med oss), enn å irritere meg over de som sitter og ser på Funkyfam for å finne noe å ta oss på eller klage over. 

Helt til slutt. Det er ikke en selvfølge at alle som blir gravide hyler av glede og lar gledestårene sprute. Å plutselig måtte forholde seg til at man bærer på noe som etterhvert (potensielt) skal bli et menneske, kan vekke alle tenkelige reaksjoner og følelser. Og ja, det er kanskje ikke helt normalt å vise dem på tv, men ettersom så mange tydeligvis mente at det var helt utenkelig å gjøre noe annet å være innmari lykkelig… ja da er jeg ekstra glad for at jeg gjorde det helt motsatte! 

Var bare det jeg skulle si♥ Nå skal vi se dagens episode av Funkyfam! 

Ha en fin kveld så lenge, 
Jørgine 

Jeg får stadig vekk gravidrelaterte spørsmål, så nå tenkte jeg rett og slett å skrive en liten preggo update!

I dag er jeg i min trettiandre graviditetsuke, 31+4 for å være helt nøyaktig, og på preglife appen min står det at jeg har fullført 78,1 prosent av svangerskapet. Trolig ganske intetsigende for folk flest, så til alle dere som ikke er dypt inn i dette intrikate ukessystemet… jeg har litt over 2 måneder igjen til termin.

Uker som i følge alle rundt meg kommer til å gå fryktelig fort! «Tenk så mye som skjer fremover Jørgine». Men jeg vil jaggu tørre påstå det motsatte. For selv om det skjer mye i ukene som kommer så føler jeg oppriktig at tiden nesten står stille. Jeg kan ikke huske hvordan det var å ikke være gravid, og 2 måneder kjennes ut som en liten evighet.

Jeg tror aldri har gledet meg så mye til å få kroppen for meg selv igjen, for til tross for at jeg har lite å klage over egentlig, så kommer jeg på en hel del allikevel!

Magen begynner vel å nærme seg samme størrelse nå som den var på slutten med Milano, og det samme gjelder puppene! Presset ned i bekkenet er heller ikke til å spøke med, og til tross for at jeg for lengst har mistet øyekontakten med underlivet mitt kjennes det ut som hodet ligger rett innenfor åpningen! Den vaggende gravidgangen er dermed mer fremtredende enn noen gang og jeg kan bli sjusjøk av å gå for lenge!

Og ja, jeg har fått svangerskapskløe igjen. Samme sted som sist. På brystene. Så nå våkner jeg om natten for å klø meg til blods, og når jeg endelig sovner igjen… da våkner jeg fordi jeg må tisse! Eller så vekker Morten meg, fordi han syntes jeg puster rart. Det gjorde han i natt nemlig. Vekket meg, ba meg sette meg opp i sengen og vurdere selv om jeg syntes det hørtes ut som det var noe gærnt utifra måten jeg pustet på.

Jeg fant ingen ting bekymringsfullt ved noe, og det gjorde meg ikke glad da jeg skjønte at jeg nettopp hadde blitt vekket av en paranoid mann som ikke evnet å skille mellom når noen er alvorlig syk og når det faktisk bare er snakk om en litt tett nese.   

Men ja… ellers har jeg som sagt veldig lite å klage på 😉 og så koser vi oss med masse sparking, og synlige armer og bein som beveger seg inni magen! <3 Søke på navn gjør vi også! Men det er ikke like bra utvalg når kriteriene er at det ikke skal begynne med F,S og M, og ikke kan slutte med A, S eller O. Tar gjerne i mot tips dersom dere har noen!

Fortsatt litt sprøtt å tenke på at vi snart blir seks, men mest av alt gleder vi oss sååå inn i granskauen til å møte han! Lurer på hvem han er lik, hvem han blir i søskenflokken og hvilken type han er <3 Bare en liten evighet til nå, så får vi svaret på det!  

Jørgine 

Inneholder reklame for Epoq og Zenzorama

Endelig er hyttetouren klar og jeg må innrømme at jeg har gledet meg skikkelig til å vise dere den! Resultatet er ærlig talt over all forventning med tanke på hva jeg så for meg da vi startet denne prosessen for 1,5 år siden.

Både Morten og jeg hadde null erfaring på dette feltet og ingen av oss visste egentlig hva det innebar å bygge en hytte. Virkelig ikke peiling!

Men, som jeg også har nevnt tidligere har vi fått innmari god hjelp. I første omgang fra Skaara arkitekter som tegnet hytta for oss. En dyr affære, men en god inestering med tanke på at vi ikke hadde helt klart for oss hvordan drømmehytta så ut eller hvordan vi kunne få en hytte best mulig tilpasset våre behov og ønsker.

Deretter ble utbyggeren vår, Byggpartner Øst, en nøkkelsamarbeidspartner i den videre prosessen. Ikke bare fordi de skulle bygge hytta, men fordi vi har vært helt avhengig av deres erfaring og kompetanse for å ta riktige valg når det kommer til materialvalg og mye annet.

Jeg tenkte faktisk jeg skulle prøve å skrive merker/materialer/levrandører på det meste i hytta. Vet av erfaring at det bruker å dukke opp en del spørsmål om den slags!

Vi kan jo begynne med utvendig kledning. Etter myye frem og tilbake (dette og innvendig kledning var noe av det jeg syntes var aller vanskeligst å lande) endte vi opp med dobbelfalset låvepanel beiset med Jotun Trebitt i fargekoden «0699 Svart». Tretaket er Alvdal Malmfuru royalimpregnert sort. 

Innvendig falt valget på ubehandlet gran (glattpanel) og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med resultatet. Gulvet er fra Pergo. Laminat så klart, og modellen heter Seaside Oak Plank. Skulle egentlig gjerne hatt et mer spesielt gulv, som ikke var laminat, men det hadde ikke vært spesielt fornuftig med tanke på hvor mye det gulvet skal få kjørt seg (hunder og barn). 

Kjøkkenet er nok en gang fra Epoq. For til tross for at vi var innom mange ulike leverandører falt valget på samme serie som vi har hjemme, Trend. Det var her vi følte vi fikk mest for pengene, og så er jo vi veldig fornøyde med kjøkkenet på Jessheim. Fargen heter Black, og får å unngå alt for mye fingeravtrykk gikk vi får både pushløsning og håndtak på alle fronter. Det samme gjelder forresten vaskerommet hvor vi gikk for akkurat samme fronter som på kjøkkenet. Denne gangen ble det også overskap, ekstra høye, men da med nedtrekkbar hyllefunksjon som gjør at jeg også når opp. Genialt! 

Begge bad, vaskerom og gangen er i mikrosement. Det var faktisk på anbefaling fra noen av dere at jeg tok kontakt med Zenzorama for å finne ut hva mikrosement faktisk er. Det angrer jeg ikke ett sekund på, og er vanvittig fornøyd med resultatet. Her skal jeg komme tilbake til flere detaljer (mulig det også blir en ganske fet konkurranse man kan delta i dersom man har vurdert å pusse opp med mikrosement). 

Ellers har vi veldig mange gode plassbygde løsninger, gjort av utbygger, som har skapt en utrolig fin finish! Resten av møblene i første etasje har Kristine Sunde på BySunde i Ålesund plukket ut. Tror det meste er skandinavisk design, men her får dere heller spørre om konkrete møbler dersom dere lurer på merket. Hemsen er IKEA, alt sammen! 

Har jeg glemt noe da? Helt sikkert, men det tar vi i kommentarfeltet under etter hvert som det dukker opp ting♥

Sånn da er det bare videoen som gjenstår! Takk for nydelig filming og klipping Martha Myklebust!! 

Jørgine