Reklame Reebok

Nå har høsten ankommet Jessheim og resten av landet, og mange trekker kanskje inn på treningssenteret for å få en god treningsøkt. Derfor tenker jeg det er på sin plass å slå et lite slag for utetrening! Har jo tross alt skrevet en bok som heter «Råsterk ute», og selv om jeg stort sett bare danser om dagen, er det ingen ting som er diggere enn kombinasjonen av trening og frisk luft!

Faktisk så er det vitenskapelig bevist at å puste inn frisk luft frigjør endorfiner! Det gjør trening også, og dermed blir det jo det dobbel dose med kroppens egenproduserte lykkehormoner. I tillegg så er det helt nydelig å komme inn i varmen etter en økt ute i høstværet!

Det tar meg til mitt neste poeng. En allsidig, funksjonell og rå sko som passer perfekt til nettopp utetrening! Reebok Nano X2 Adventure! En crossfit treningssko som funker som ei kule i terreng, seige motbakker, i skauen, sirkeltrening på lekeplassen, og tøy/bøy i hagen!

Vil du vinne et par behagelige og slitesterke Reebok Nano X2 Adventure? Legg igjen en kommentar, og fortell meg din største motivasjon for å trosse dørstokkmila og komme deg på trening! Jeg trekker ikke bare en, men tre heldige vinnere søndag 18. september.

Slenger med et forslag på en deilig motbakkeøkt dere kan kjøre!

• Løp/rask gange opp bakken – ett drag
• Spensthopp på flatmark – 10 repetisjoner
• Løp/rask gange opp bakken – ett drag
• Hoppende utfall – 10 repetisjoner på hvert bein
• Løp/rask gange opp bakken – ett drag
• Skøytehopp på flatmark – 10 repetisjoner på hvert bein

Dersom du har mer å gi etter en runde, kjør flere runder! Her trenger du bare deg selv, frisk luft og en bakke eller trapp!

Kjøyr!

Og skoen finner du forresten her!

Jørgine

 

 

 

 

 

 

Da senket nettopp roen seg i heimen etter nok en maratonettermiddag! Handle, middag, treningskamp for en, fotball for den andre, håndballtrening for Morten, jeg på legevakten med de to minste, kveldsmat og legging. Nå sitter jeg i sofaen og er hvert øyeblikk på vei i seng!

Men først en liten statusoppdatering på bloggen. Fikk det plutselig for meg at jeg hadde lyst til å skrive noen linjer, og det er jo ikke hver dag!

For det har vært noen innholdsrike dager. Mildt sagt. Noen har sikkert allerede fått med seg at Santino fikk skulderen ut av ledd på søndag. Igjen. På nesten eksakt samme tidspunkt, som for tre år siden.

Helt ut av det blå, uten forvarsel, poppet skulderen ut av ledd på trening og nok en gang fikk jeg bekreftet at jeg ikke er et avbalansert menneske i slike situasjoner. Min reaksjon var nemlig å løpe ut av dansesalen som en hodeløs kylling og rope desperat etter hjelp! Kunne jo strengt tatt ha ringt legevakten selv, men jeg kjente at en voksen måtte på banen.

Heldigvis kom flere løpene, og andre enn meg fikk fikset og ordnet.

MR, fysio, organisering og omorganisering, prating, krisemaksimering (fra meg hovedsakelig), dansevikar, og masse dårlig samvittighet. Jeg for Santino, og Santino for meg!

Hvordan det blir fremover er fortsatt ikke helt avklart, men det trenes og planlegges for nok en lørdag på parketten. Ikke helt slik vi hadde sett for oss så klart, men noe blir det! Vi gir oss ikke med det første.

Med andre ord noen tøffe og ganske kaotiske dager. Som selvfølgelig, det slår aldri feil, toppes med en febersjuk unge! Dermed legevakt. Vi er på andre dag med over 40 i feber på minstemann, og lite effekt av stikkpille. Som den engstelige mammaen jeg er, kjører jeg våkenetter for å overvåke situasjonen! Ikke at det ville vært så mye søvn ellers heller. Indigo sover best når vi andre er våkne, men dette er allikevel noen hakk over normalen.

Og ja, Tyra er på vei inn i løpetid! Nydelig timing!

Ellers bra altså! Sov godt folkens! Med mindre du har småunger. Da skjer det like på natten som på dagen!

Klem Jørgine <3 

Reklame Plan

Nå er barna våre ferdige med en lang og forhåpentligvis god sommerferie. Mange fortsetter der de slapp, og noen har tatt de første stegene i et skoleløp som skal vare i mange, mange år.

Siden blir det jobb, egen bolig og mest sannsynlig egen familie langt om lengre enn langt.

Vi tar dette for gitt. Noen ganger er det til og med litt mye å gape over om en skal tenke så langt frem i livet, men mulighetene har vi. Vi kan drømme, planlegge og til og med gjøre feil valg og begynne på nytt. Sånn er det bare.

Slik har de fleste det her hos oss, men vi som er så privilegerte er i mindretall. Langt flere får ikke skolegang og av disse, er flesteparten jenter.

Før pandemien så det lyst ut. Utviklingen så ut til å gå riktig veg. Det hadde aldri vært så mange barn som gikk på skolen som da, men nå sliter verden med flere kriser. Konfliktnivåene øker, og klimaproblemer fører til mer fattigdom. Dette har spesielt jenter i tenårene måttet betale for. Det er disse som blir holdt hjemme for å hjelpe til eller rett og slett fordi de ikke har tilgang til toaletter eller bind. Slik blir de også lettere utsatt for overgrep eller de blir giftet bort.

For å gjøre dette problemet litt mer forståelig for ungene. Først og fremst den forskjellen det er med skolegang mellom gutter og jenter, ble klassen til Filippa med på et eksperiment i samarbeid med Plan. Ungene fikk rett og slett kjenne på kroppen hvordan det er for de mange barna som blir frarøvet retten til skolegang og dermed også retten til sin egen fremtid.

Familien vår har fire fadderbarn, ett for hvert av våre egne barn. Tre jenter og en liten gutt. Vi skriver brev og sender bilder. Nå er det ikke slik at de hundrelappene som blir trukket fra vår konto hver måned går direkte til hvert enkelt barn. Pengene går først og fremst til å bygge og drifte skoler der fadderbarna bor.

Slik er vi med på å sikre skolegang og helsetjenester i det området de bor. I tillegg har mine barn direkte kontakt med våre fadderbarn. Jeg tror det øker deres forståelse av verden. Jeg tror det kan bidra til å gjøre dem til mer empatiske mennesker. Jeg tror at vi bidrar til at våre fadderbarn får et bittelite håp om en bedre fremtid og jeg tror at vårt bidrag nytter.

Jeg tror det nytter fordi at om vi er mange nok som engasjerer oss, så kan vi gjøre en stor forskjell. Vi kan være med på å hjelpe jenter ut av håpløshet og barneekteskap ved å bidra til at de får en utdanning og bli nyttige ressurser i det landet de bor.

Du kan bli Plan fadder her, og så må dere se videoen Filippa og jeg har vært med på å lage sammen med klassen hennes (ligger over) <3

Jørgine

annonse Möller’s

To nydelige uker i varmen er over, første Skal Vi Danse sending er overstått og hverdagen er i full gang igjen! Joda, mye av den består av dans, dans og mer dans, men det er også mye annet på tapetet!

Jobb, unger, aktiviteter, middager, matpakkesmøring, kamper og hunder som skal luftes. Det er ingen tvil om at det blir en hektisk høst, men det er gøy med høyt tempo og slappe av kan vi gjøre en annen gang. 

Den kommende uken kommer til å bestå av en hel del Jivedansing og forberedelser til neste sending. Forhåpentligvis føler Santino seg bedre, og vi kan kjøre på (nesten) som normalt. Skal også voice fire første episodene av Norges Tøffeste. Det kommer jo også snart på skjermen! Og så er det et treningsevent på the cube, en mailboks som har blitt neglisjert, lekser, fotball, håndball, svømming og muligens et foreldremøte! Det må jeg huske å sjekke;)

Så må vi opp i ringa når det kommer til mat. Ferien er over, og vi har ikke vondt av å trappe ned på isspisingen! Tran må vi også passe på, så vi sørger for at vi får i oss alle næringstoffene vi trenger til å henge med i svingene! Tempoet er høyt for både store og små, så vi må være skjerpet når det kommer til å få i oss alt vi trenger i hverdagen. 

Vanligvis er jeg veldig påpasselig med at alle får i seg sin daglig dose med Möller’s tran. Både store og små. I litt ulike formater vel og merke. Jeg foretrekker den nostalgiske spiseskjeen med vanlig Möller’s tran, men ellers har vi både tran med smak, kapsler, geléfisker med fruktsmak og dråper til minstemann.

Dråpene inneholder forresten vitamin D. Det anbefales å begynne med D vitamindråper fra én ukes alder for så å gå over til «Min første Tran» fra barnet er 1 år gammelt. Ellers veksler de tre andre mellom kapsler og geléfisk, har foreløpig ikke fått noen av de til å innta flytende Tran, men det er jo heller ikke så nøye hvordan de inntar Omega-3, så lenge de gjør det i en eller annen form. 

Har dere forresten sett konkurransen jeg har i Feed? Om å vinne 1 årsforbruk med Tran til hele familien! Sjekk det ut i alle fall, for Omega-3 burde alle få i seg, og de fleste av oss vet jo at det er bra for både hjerte, hjerne og immunforsvar. Men dersom man skulle trenge flere gode argumenter legger jeg ved en enkel og informativ artikkel her om hvorfor Omega-3 er så gunstig for helsen vår. 

Du finner mer informasjon om hvert enkelt produkt på hjemmesidene til Möller’s. Der kan du enkelt lese deg til hva de inneholder og finne ut hvilke produkter som passer best til ditt eller barna dine sine behov. 

Ciao så lenge! 

Jørgine