I begynnelsen av forrige uke lånte jeg med meg Lea hjem fra Sjusjøen. En sosial og omgjengelig hund, som jeg kanskje kunne bruke som en av to lederhunder i hundespannet jeg skal kjøre med. Hun skulle bo hos oss en liten stund, bli kjent med meg og trene sammen med meg, Tyra og Trym. 

Lea syntes det var veldig uvant å bli tatt ut av flokken og var ganske skvetten og urolig her hos oss på Jessheim. Ikke uventet og veldig forståelig, men når selen kom på, og vi var ute og løp eller syklet, ble Lea seg selv lik og trakk som et uvær. 

Men torsdag morgen skvatt Lea såpass kraftig av ytterdøren som blåste igjen at hun slet karabinkroken som var festet til kjettingen på hundehuset. Det ble starten på noen av de verste dagene jeg har hatt på lenge. For det var ikke bare det at Lea var på rømmen, engstelig og forvirret, men jeg hadde også “mistet” en hund som ikke var min. 

Til tross for at Leif Tore og Ida, har gjentatt flere ganger over de siste dagene at sånt kan skje alle og at jeg på ingen måte kunne klandre meg selv… så var det jo akkurat det jeg gjorde. Dermed har jeg har jeg nesten ikke sovet siden torsdag, og stort sett vært ute og lett. Jeg har sett Lea flere ganger de siste fire dagene, men hun har aldri kommet nærme nok til at jeg har fått tak i henne. Vi har kjørt i vogn trukket av hundene fra spannet hennes, og syklet rundt omkring med hunder hun kjenner godt hjemmefra Sjusjøen.

Det har i midlertid ikke ført til at vi har fått tak i henne. Før nå i morges! Det siste døgnet har hun vært observert av flere personer, så vi var rimelig sikre på at hun oppholdt seg på det samme stedet. I morges kom Leif Tore og slapp løs flokken hennes akkurat her… og da! Da kom Lea løpende, og på et blunk var Lea seg selv. Helt i balanse og snuste og logret, fikk kos og omsorg, og var den samme gode gamle, sosiale og glade hunden fra Sjusjøen. 

Dere aner ikke hvor lettet jeg er!! Jeg kjenner meg 1000 kilo lettere og kunne endelig puste med magen. I natt skal jeg sove!! Og ikke minst være sammen med ungene, som nesten ikke har sett meg de siste dagene!! 

Sist, men IKKE minst. TUSEN TAKK til alle som har bidratt. Til alle som har meldt inn observasjoner, lett, sendt meldinger og fulgt med. Dere er ♥♥♥♥!!! Og takk til verdens beste naboer. Spesielt Trond og Sølje som har lett sammen med meg både dag og natt. Cecilie som har vasket hus og passet unger. Dere er enestående, og må aldri flytte! Takk til Nitrogruppen og Rømlingen. Dere har vært til stor hjelp!! 

Og Ida og Leif Tore. Takk for at dere har gjort så godt dere har kunnet med å prøve å få meg til å ikke ha dårlig samvittighet!! 

Inneholder reklame for Lyko

Jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye til 17 mai før! Og det er jo litt rart med tanke på at jeg fyller 32 år veldig snart og at vi er midt i en pandemi som setter store begrensninger for feiringen.

Men allikevel så teller jeg ned dagene og har drevet med forberedelser som kan minne om de jeg gjorde før bryllupet vårt. Jeg overdriver ikke!

Fordi dere. FORDI. I år skal jeg ha meg på bunaden jeg arvet fra Bestemor i fjor!! Jeg har ønsket meg den lenge, og ikke villet ha noen annen bunad enn den.

Bestemor har hatt den siden hun var like gammel som meg, og jeg kommer garantert til å få sammenbrudd når jeg skal ha den på meg på mandag. Blir faktisk litt smårørt bare av tanken! 

Men før den tid skal bunadssølvet pusses og skjorta strykes. I tillegg skal jeg planlegge hva jeg skal putte i bunadsvesken. Wiiii. Tenk at jeg har en bunadsveske! Hva tenker dere om denne komboen her?

Litt usikker på om jeg får bruk for gnagsårplasterne, for jeg har arvet bunadsskoene til bestemor også, og de er to nummer for store. Men man kan jo alltids håpe på at noen andre i familien får gnagsår så jeg kan flekke opp ett plaster fra den lille vesken min!

Og så har jeg også investert i sminke og hårgreier! For jeg skal være så fin og lekker i den nye Fanabunaden min, og jeg skal ta nydelige bilder av meg selv og ramme inn og gi til Bestemor. Kanskje får hun en ekte bergensk «dånedimpen» og tenker at:

-Du store min tid, så nydelig! Jammen var det riktig avgjørelse. At det var nettopp Jørgine som fikk arve denne bunaden. Og ikke et av de andre 15 barnebarna mine!!

Her ser du det som kom i posten for noen dager siden! En kan kalle det 17 mai kittet mitt. Kjenner ikke noe særlig til disse produktene annet enn at jeg vet hvem Camilla Phil er og dermed kjøpte BB cream fra hennes merke… og så har jeg hørt om det Anastasia merket når jeg har sett på RuPauls dragrace! Haha. 

Men den Ole Henriksen skrubben kjenner jeg godt! Den har jeg brukt siden tvillingene glemte igjen sin her, og den er seriøst helt nydelig! 

Om det er flere der ute som skal frekke seg opp til 17 mai eller bare trenger påfyll i baderomsskuffen så gir rabattkoden Funky20 20 % rabatt på hele nettbutikken! Rabattkoden varer ut fredag 14 mai.

Sjekk ut det enooorme utvalget HER. 

Bare å forberede seg på 17 mai oppdateringer av meg i bunad!! Jeg kommer til å spamme alle kanalene mine!! 

Jørgine 

Som jeg har nevnt på story et par ganger så, skjer det myyye i mine kanaler fremover. Mitt elskede management, Egmont People, og jeg, har jobbet knallhardt det siste året med noen veldig spennende prosjekter!

Disse vil lanseres etterhvert (wiiii), men med så mye nytt som skjer det kommende året, har vi sett at vi ønsker å komme enda tettere på dere. Bli bedre kjent med målgruppen min. Finne i større grad ut av hva dere bryr dere om. Hvilket innhold som engasjerer dere mest. Hva dere tenker om de ulike kommersielle samarbeidene, og ikke minst hva dere ønsker mer av!

Derfor er vi nå i gang med å sette sammen et innsiktspanel som kan hjelpe meg og teamet mitt med å sikre relevans, kvalitet og ikke minst utvikling.
Dette vil skje gjennom månedlige undersøkelser hvor man  eksempelvis kan bli spurt om å si sin mening i en tidlig testfase av design, produkter og tjenester, eller svare via enklere temperatur- og interessemålinger. 

Håper noen av dere ønsker å være med i Funkygines´s innsiktspanel!! 

Du kan melde deg inn her <3 Og på forhånd tuuusen takk til dere som blir en del av dette panelet!! 

Gleder meg til fortsettelsen! 

Jørgine