Julen er heldigvis ikke over enda for mitt vedkommende. Etter en nydelig uke med familie og venner i mammas lille hus, fortsatte vi i samme stil og presset oss sammen i en syvseter og kjørte til Oslo hvor vi nærmest sover på skift i bøttekottet på Torshov.
Liker vi det så trangt? Nja… Kunne vi levd sånn lenge? Nei, helt sikkert ikke. Men alternativet for øyeblikket ville jo vært så mye verre…å ikke være sammen i det hele tatt…
Etter en lang fellesfrokost i dag for eksempel, har Morten og jeg vært på Gym Ila med hans mamma mens resten av selskapet drev med sitt. Da bestis Olympia var her før jul, delte hun rom med ungene og drakk kaffe på senga med Morten og meg.
Vi har delt felles interesser, felles gleder og gitt hverandre rom til a sysle med egne interesser, og det viser akkurat det jeg har fundert over i julen.
Det med vennskap og kjærlighet.
For meg er essensen i et hvert godt forhold evnen man har til a gi hverandre nok plass til å drive med sitt, og være seg selv… samtidig som man deler felles interesser og kan glede seg på andres vegne.
Slik er mine nærmeste, og jeg vet av erfaring at de gode relasjonene kan bære både trangboddhet og små rom så lenge man er raus mot hverandres særegenheter og kan glede seg både sammen med og for dem man er glad i.
Det viktigste når alt kommer til alt, er det å være sammen med dem man er glad i….og der det er hjerterom er det jo husrom <3
Jørgine♥