Nå skulle vi egentlig vært på hytta med tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre og mamsen, men vi er hjemme. Jeg bestakk Filippa med kino, lekeland, og hjemmekos for å overtale henne til å la være å dra. Veldig sporty av meg!
Rett før avreise kjente jeg bare at jeg trengte å være hjemme. Jeg trengte å ha barna mine rundt meg, men ikke så mange andre. Jeg trengte å sortere litt følelser…
Ting er vanskelig for tiden og jeg føler at alt er kaotisk. Jeg er stresset, ikke helt tilstede med hodet og jeg får ikke gjort det jeg skal. Den beste ”medisinen” for meg, når jeg har det slik, er å rydde. Når jeg føler at jeg mister kontrollen over ting, så rydder jeg til krampen tar meg. Når ungene sover eller leker sorterer jeg i skap og skuffer. Alfabetiserer bøker og vasker kjøleskap. Det hjelper.
Samtidig har jeg kjempe dårlig samvittighet. Jeg føler meg dritt for at jeg ikke bet tenna sammen og tok med meg barna til hytta. De digger å være der. I istedenfor holdt jeg de hjemme med en glemsk og litt uoppmerksom mamma.
Jeg har dårlig samvittighet for at jeg glemte å publisere/skrive en planlagt artikkel for sunnogsprek i går. Dårlig samvittighet for alle de andre tingene jeg skulle ha gjort, som jeg ikke gjør.
Dårlig samvittighet for at jeg spiser så lite, for at jeg drikker så mye kaffe og neglisjerer den stakkars kroppen min.
Jeg vet jeg må hente meg inn igjen, jeg vet at det blir bedre, men akkurat nå er ting litt skitt…
Forhåpentligvis vil en treningsøkt, en kinotur med barna og litt påskegodt lette litt på trykket♥
Jørgine