Jeg fikk et gavekort for ansiktsbehandling i bursdagsgave for noen uker siden.
Tok hintet og bestilte time til i dag, men må ærlig innrømme at jeg hadde problemer med å se for meg hva de skulle gjøre med ansiktet mitt i en hel time. Så uansett for meg at dette skulle bli noen deilige og avslappende 60 minutter…
Det viste seg imidlertid nokså raskt at evnen min til å senke skuldrene, koble av og bare ligge i ro har et stort forbedringspotensial. Den påfølgende timen ble med andre ord veldig mye mindre relaxing enn jeg hadde sett for meg.
Etter å ha blitt parkert horisontalt i en tannlegestol, ble et titalls velduftende håndduker plassert over, under, ved og rundt kroppen min. Dette førte til at jeg følte jeg måtte ligge stille og det ble min første, store utfordring. For mens jeg ble briefet av hudpleieren om hudtype og behandlingsformer, begynte jeg å klø under foten, i øret, mellom lårene og ganske snart over alt ellers også.
Under legging av første hudtilpassede lag av fuktighetsskrem, hadde fokuset mitt forflyttet seg fra kløe til intense funderinger av det dypere slaget.
Hva skal gutta gjøre når de er ferdige i militæret… kommer mamma til å trives med de nye elevene sine… hvordan blir det for lille Noah å begynne i videregående… hvor mange dager er det egentlig til Morten flytter hjem (klarer så vidt å telle med fingrene som ligger innsurret i håndduker)… kommer jeg til å være like kvalm som de to første gangene om jeg blir gravid nå… bør jeg begynne å meditere… hvilken idrett skal Sokrates begynne på… tenk når Filippa får sin første kjæreste… Ja, dere skjønner kanskje tegningen…
Inn i mellom ble jeg revet bort fra tankevirksomheten av en glovarm vaskeklut som tørket bort et lag med næringsgivende krem for å få plass til en ny. Tviler ikke på at dette er både godt og hensiktsmessig for mange, men for meg ble det liksom bare av og på med krem mens jeg var Doktor Phil for alle i familien…
På et tidspunkt begynte hun til og med å klemme hudormer på meg! Den så jeg ikke komme! Det er en aktivitet jeg faktisk har stor glede av å gjøre selv…
Så hvordan kan jeg oppsummere denne erfaringen?
Jeg går rundt med enorme mengder kostbare kremer i ansiktet, (ganske mye i håret også faktisk), rødflammet hud, mange gamle irrelevante problemer, og en haug med nye. Klare for arkivering i boksen for mulige katastrofer.
Oppsummert…. Ansiktsbehandling er ikke for meg 😉 og jeg kommer definitivt ikke til å klare å følge anbefalingene fra behandleren om rens morgen og kveld, peeling to ganger i uken, øyekrem, nattkrem og dagkrem.
Holder med Spenol for min del ass 😉 men kjekt å ha prøvd uansett!
Jørgine ♥