For noen dager siden skrev jeg et innlegg i forbindelse med en instastory jeg etter hvert valgte å slette. Jeg hadde filmet en helt uskyldig spøk på dansetrening der det ble joiket og tullet med et samisk sjal.
Jeg må innrømme at ble overrasket over reaksjonene, og det var derfor jeg skrev innlegget på bloggen i etterkant. Siden så mange ble sinte og lei seg på samenes vegne, så følte jeg et behov for å presisere at språk, etnisitet og religion for den saks skyld, ikke betyr noe for meg.
Mulig jeg er enkelt skrudd sammen, men jeg er faktisk så blåøyd at enten så liker jeg en person, eller så interesserer jeg meg ikke så mye for dem og da er det meg revnede likegyldig hvor de kommer fra.
Det sies jo at en skal ikke le av andre men med dem…… jeg vet ikke jeg….. I en gruppe der alle er likestilte, så mener jeg at å gjøre narr av hverandre så lenge alle er med på moroa, er et tegn på en slags respekt. En god relasjon.
Derfor står jeg for spøken vår. Vi hadde det gøy og lo mye av hverandre.
Veldig mange kommenterte innlegget mitt og jeg mottar fortsatt meldinger om hendelsen. Mange mente det var et rent forsvarsinnlegg, og det har de egentlig helt rett i. Jeg har som sagt ikke noe imot samer og ville gjerne gjøre det klart!
Mange var enige med meg om at nå har krenkingen gått for langt, og andre igjen prøvde å forklare hvorfor mange ble så sinte og lei seg.
Og det er derfor jeg skriver igjen. Fordi jeg lærte mye jeg ikke har skjønt før jeg leste kommentarene og fikk snakket med folk som har litt mer peiling enn meg.
Ja, jeg visste om undertrykkelsen av samer. Jeg har sett Kautokeinoopprøret på skolen og vet at den norske staten var ansvarlig for grusomme overgrep. Jeg vet at samisk ikke ble anerkjent som språk før på slutten av 50 tallet. Jeg har hørt at det ikke er så lett å være hverken norsk eller samisk minoritet i kommuner der språk og kultur må kjempe om plassen.
Jeg fikk høre om samiske skilt som må skiftes ut med jevne mellomrom på grunn av hærverk, og samer (og nordmenn) som får bank på byen fordi en drittsekk finner ut at i dag skal de denge opp en de ikke liker. Jeg skjønte at mange samiske barn og unge blir hetset, og at mobberne ofte (som andre mobbere) får de negative holdningene med seg hjemmefra.
Så nei, jeg visste ikke at temaet var så betent.
Derfor er jeg litt glad for at jeg skrev det innlegget, og at så mange tok seg tid til å prøve å forklare i stedet for å slenge rundt seg med skjellsord (selv om noen selvsagt gjorde det også).
Jeg tror jeg skjønner at når noen ikke føler seg akseptert for den de er, så er det ikke så innmari gøy at andre bestemmer over hodet på dem hva som er greit, eller ikke greit. At samer selv skal få lede den diskusjonen.
Jeg skjønner også at det er lett for meg og alle andre søringer å si at samer og samisk, er helt greit for oss. Vi slipper å forholde oss til kampen for samisk eller norsk i klasserommet. Vi må ikke bekymre oss for om vi treffer noen på sykehus eller i det offentlige som snakker vårt språk.
Jeg står fremdeles fast ved at vi skal kunne spøke med det meste, også minoriteter og ting som er vanskelig, men jeg skjønner samtidig at det er kjipt å sitte å lese at andre som ikke aner hvordan det er, skal bestemme hva som er greit eller ikke♥
Jørgine