Makaronigrateng med grønnsaker!

I går ønsket Sokrates seg vårruller og Filippa makaronigrateng. Det ble sistnevnte, og det ble en rask, enkel og digg middag som falt veldig i smak hos kidsa! 

Deler oppskriften jeg, selv om det kanskje ikke er helt årstiden for makaronigrateng 😉 

Til fire store porsjoner trenger du

En halv brokkoli og en halv blomkål i små buketter
To gulrøtter i små terninger 
3 grovhakkede vårløk
250 g fullkornsmakaroni
500 g pølse
100 g revet ost 

1,5 dl melk
1 beger creme fraiche 
3 egg 
Salt og pepper 

Slik gjør du

Sett ovnen på 200 grader

Kok grønnsakene og makaronien før du blander det sammen med vårløken og halvparten av osten i en stor ildfast form. 

Visp sammen melk, creme fraiche, 3 egg, salt og pepper og ha det over makaroniblandingen. Strø over ost og stek formen i ovnen i 15 minutter! 

God middag♥

Jørgine♥

Deilig quinoasalat!

DSC07110Hver gang jeg spiser quinoa tenker jeg på da jeg laget det til Vegard første gangen. Vi hadde nettopp begynt å trene sammen, og jeg var på Stokke for å snakke litt om kosthold, og handle inn næringsrik mat å fylle kjøleskapet hans med. Så skulle jeg tilberede en sunn matrett av det jeg hadde handlet.

Jeg lagde quinoasalat og Vegard var overbevist om at quinoa var det samme som granola. Det er det ikke 😉 Det er frø. Veldig næringsrike frø som kan brukes i stedet for for eksempel pasta eller ris.

Jeg har delt denne oppskriften før, men blir en påminnelse i dag også. Nå som vi nærmer oss sommer kan man ikke ha nok oppskrifter på lur som enkelt kan taes med ut i sola!

Quinoasalat til ca. 4 personer
1,5 dl quinoa  (kokes med dobbel mengde vann, 3 dl)
1 pose baby leaf mix (ca. 75 gr)
½ pose sukkererter (ca. 70 g)
10-15 rå brokkolitopper
4-5 oppskårede reddiker
½ granateple
3 ss grønnelinser (bruker kartongen fra gogreen)
3 ss bønnemiks (også fra gogreen)
2 ss hakkede soltørkede tomater
3 ss fetaost

Til dressingen
2 ss mager kesam
1 ss olivenolje
½ pressed sitron (sitronsaft)
1 ss balsamico eddik DSC07075 DSC07087DSC07110

Og det er selvsagt bare å mikse og trikse med andre ingredienser. Kjøtt, skinke eller bacon er også kjempegodt i.

Om du tenker at du for eksempel skal ha den til to dager. Både lunsj og middag kan det være lurt å ha dressingen i en boks ved siden av og tilsette den rett før servering. Da smaker den enda friskere!

Håper det smaker♥

Jørgine

Digg og enkel byggrynssalat!

Jeg har sommerfølelse så det synger etter og vil helst bare være ute hele tiden! Også når vi spiser middag. Derfor passer det perfekt i dag med en enkel byggrynssalat som vi kan nyte på terassen!

Bygg er forresten en kornsort. Proppfull av næring! Blant annet har den høyt innhold av fiber og antioksidanter. Kostfibrene i bygg heter beta-glukan, og det er påvist sammenheng mellom høyere inntak av dette og forebygging av livsstilsykdommer, samt reduksjon av kolesterolnivå, bedret tarmfunksjon og reduksjon av risikoen for enkelte kreftformer.

Ikke dårlig! Med andre ord noe man absolutt burde spise mer av!

Byggryn må i utgangspunktet bløtlegges før bruk, altså at man legger det i vann kvelden i forveien eller 8 timer før de skal tilberedes. Men Møllerens har boil in bag, klar til bruk! Den heter Middagsris Bygg og det er den jeg brukte til salaten min.

TIL FIRE PORSJONER TRENGER DU

600 g strimlet kyllingfilet
200 g byggryn (jeg brukte boil in bag – 4 porsjonspakker på 50 g)
150 g Crispsalat eller annen salat
1 avokado i terninger
1 mango in terninger
100 g fetaost

DRESSING

Saften fra 1 lime
1 ss honning (kan sløyfes)
3 ss olivenolje
2 ss pesto
3 ss mager kesam eller rømme
1 ss vann
Smak til med salt

Fremgangsmåten er vel ganske selvsagt? Men kort fortalt…

Stek kylling i strimler og kok byggryn. Kutt opp salaten og skjær avokado og mango i terninger. Strø øver fetaost og deretter dressingen. Som du blander i en tilfeldig rekkefølge!

Jørgine ♥

Ingen lavkarbo til mor, ekstra protein til far og noe helt annet til ungene

Titt og ofte tikker det inn spørsmål om hvordan jeg og barna mine spiser. Hva jeg vektlegger når det kommer til de ulike måltidene, og hvordan vi får i oss nok næring. 

Dette har jeg skrevet om i Våre beste pastaretter, men tenkte å dele det med dere her også. Jeg tenker det er viktig at vi foreldre ikke bare sørger for å få i barna våre sunn mat, men er bevisste på hvordan vi selv forholder oss til mat foran dem. Stadig flere unge har et anstrengt forhold til nettopp dette, og det er viktigere enn noensinne at vi går frem som gode eksempler og at mat ikke er knyttet til stress eller ubehag! 

Så la meg dele erfaringene jeg har gjort meg opp gjennom årene som mamma til tre♥ Og del gjerne deres synspunkter og tanker med meg om dere vil. 

For de aller fleste foreldre er opptatt av at barna deres skal spise sunt. At de skal få i seg tilstrekkelig med mat i løpet av en dag og kanskje enda viktigere, at det de faktisk får i seg er næringsrikt nok til at kroppene kan vokse, lære, ha energi og masse overskudd til å gjøre akkurat det de ønsker. 

Nå finnes det jo uendelig med råd der ut, og jeg skal ikke påberope meg å være noe ekspert, men noe må jeg ha gjort riktig. Jeg har nemlig tre barn som spiser så og si alt. De rynker sjeldent på nesen når middagen blir servert enten det er jeg som har laget den eller andre.

Hvorfor, eller hvordan ble det sånn?

De har blitt introdusert for mange ulike smaker fra tidlig alder. Jeg har most, skrapet, raspet og blandet det vi andre har spist. Unngått det med for mye salt, men ellers har det meste blitt delt i små mengder.

Etter hvert som tennene kom, har jeg latt dem utforske ulike konsistenser, fasonger, farger og teksturer. De har fått spise på egenhånd, selv om det har ført til en stor vaskejobb etter hvert måltid. Mat skal være positivt, kos og noe man gjør med resten av familien, og siden vi store spiser meg egne hender er det stas å kunne være en av gjengen!

Alle har spist det samme. Ingen lavkarbo til mor, ekstra protein til far og noe helt annet til ungene. Maten jeg lager skal passe hele gjengen. Både store og små. Det skaper et større felleskap rundt bordet tror jeg, og så er det mindre tidkrevende også. Det gjør at mat blir forbundet med noe positivt. Noe som samler oss.

Hva som er sunt, og hva som er mindre sunt snakker vi selvsagt om. Men vi knytter det ikke opp mot vekt eller utseende. Mat er energi. Bensin for å klare nye ting, løpe fort, hoppe på trampoline, klatre i trær, bruke hodet, vokse og leke. Vi spiser for å være på topp.

Jo mere frukt og grønnsaker, dess bedre, og oppskåret blir det alltid spist opp! Som «ventemat» er det perfekt. Når alle er sultne, og det i alle fall er en halvtime til middag, da skjærer jeg opp det vi har tilgjengelig og setter det frem på spisebordet.

Med unntak av noen få tilfeller, så er regelen alltid den samme. Vi spiser opp det som er på fatet. Selv om det ikke alltid nødvendigvis er det man liker aller best som ligger der.

For alt er ikke like godt, og noe liker man rett og slett ikke. Men det vet man ikke før man har prøvd. Og selv da skal man teste noen ganger til før man vet helt og sikkert om man liker det eller ei.

Min erfaring er i alle fall at noen smaker krever litt tilvenning, men at det meste smaker greit bare man blir vandt til det.

Jeg er veldig glad for å ha barn som spiser det meste. Nesten enda mer takknemlig for at det å samles rundt matbordet er noe de gjør med så stor glede. Og noe som betyr like mye for dem som for oss store.

For når noe som man skal gjøre hver eneste dag, altså spise, forbindes med stress, ubehag eller vanskelige følelser blir det et stort og konstant stress. 

Om dette er noe vi store kjenner oss igjen i, tenker jeg at sannsynligheten for at vi overfører noen av disse følelsene til barna er større. 

Påvirkning fra verden rundt får de uansett, og der er presset stort, men jeg tror alle foreldre ønsker at hjemmet skal være en trygg og god arena. Også rundt matbordet. 

Det krever nok litt mere jobb enn før, og muligens litt mer kunnskap enn tidligere nå som utvalget er så mye større. 

Men det er en viktig jobb som absolutt ikke bør undervurderes da den legger mye av grunnlaget for hvordan fremtiden til barna våre blir seende ut♥

Jørgine

Grove pestosnurrer, grove skinkehorn og knekkebrød!

Noen som vil bake noe ekstra til helgen eller kanskje dere har vinterferie allerede nå? Enten til lørdagsfrokosten eller til en utflukt eller to! Da kan jeg anbefale en av disse tre enkle oppskriftene!

Grove pestosnurrer og grove ostehorn er jo alltid en vinner. Eller hva med smakfulle knekkebrød. Og det er jo bare å lage opp litt ekstra, så har du til matpakken neste uke. Gjærbaksten er det bare å slenge i fryseren og knekkebrødene holder seg lenge uansett.

♥Saftige og grove pestosnurrer med soltørkede tomater

Du trenger:

Til deig

400 g sammalt hvetemel (finmalt)
4 dl kokende vann
300 g hvetemel
2 ts salt
2 dl melk
½ pakke tørrgjær

Til fyll

200 g pesto
150 g finhakkede soltørkede tomater
200 g revet gulost

Slik gjør du: 

Bland sammen 400 g sammalt hvetemel (finmalt) og 4 dl kokende vann. La bkandingen stå på kjøkkenbenken i ca. 30 minutter. Ha deretter resten av ingrediensene i samme bakebolle. Elt deigen godt for hånd eller med en kjøkkenmaskin. Elt på lav fart i fire minutter, øk tempoet og elt videre i ti minutter.

Dekk bakebollen og la heve i ca. en time.

Ta deigen ut på et lett melet bakebord, og kjevle den ut til et rektangel på ca. 30×50 cm. Smør på pesto, og fordel soltørkede tomater og ost utover. Rull deigen forsiktig sammen til en lang pølse. Skjær 2 cm tykke skiver av deigpølsen, til ca. 20 snurrer. Legg snurrene på en stekeplate med bakepapir med snittflaten opp.

Dekk snurrene med plast eller et klede, og la de etterheve i ca. 20 minutter.

Stek midt i ovnen på 225 °C i 10–15 minutt. Avkjøl på rist.

♥Grove horn med ost og skinke

Du trenger: 

200 g hvetemel
150 g sammalt hvete, fin
150 g sammalt hvete, grov
1 ts sukker
1 ts salt
60 g smør
3 dl lettmelk
1 pose tørrgjær
16 skiver hvitost
16 skiver kokt skinke
sammenvispet egg til pensling
2 – 3 ss sesamfrø

Slik gjør du: 

Smelt smøret, ha i melken og rør ut gjæren i melkeblandingen.

Bland mel, sukker og salt i en bolle. Hell melkeblandingen i melblandingen og elt deigen til den er smidig. Deigen skal slippe bakebollen og ikke være klebrig. Dekk bakebollen med plast, og la deigen heve i ca. 30-40 minutter.

Del deigen i to og kjevle hver del runde leiver, ca. 30 cm i diameter. Del hver leiv i 8 trekanter. Legg en skive ost og en skive skinke på hver del. Rull sammen fra ytterkant inn mot midten.

Legg hornene på en stekeplate med bakepapir, dekk med plast eller klede, og la de etterheve i ca. 30 minutter. Pensle med sammenvispet egg, og dryss sesamfrø over. Stek hornene midt i ovnen på 220 °C i  ca 10 – 15 minutter. Avkjøl på rist.

♥Næringsrike og smakfulle knekkebrød

Du trenger: 

260 g havremel
120 g havregryn
120 g solsikkekjerner
70 g chiafrø (du kan også bruke linfrø)
70 g sesamfrø
1 ts salt
7 dl vann

Slik gjør du: 

Rør sammen alt det tørre i en bolle før du tilsetter vann. La røren stå i 5-10 minutter. Deigen skal være løs og klissete.

Smør røren utover to brett med bakepapir og stek dem i varmluftsovn på 160 °C i 25 minutter.

Ta brettene ut og skjær knekkebrødene i biter. Sett brettene inn i ovnen igjen og senk temperaturen til 150 °C. Stek videre i 45–50 minutter. Avkjøl på rist.

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no