Nå har vi nettopp vært på fem månederskontroll med Indigo på helsestasjonen. Vaksinert, veid, målt og fått svar på en hel haug med spørsmål.
En skulle egentlig trodd at etter fire unger så kunne jeg svart på de fleste spørsmålene selv. At alder, erfaringer og forhåpentligvis mer modenhet ville legge en demper på realistiske og mindre realistiske bekymringer, men hos meg har det ærlig talt vært motsatt.
Jeg var jo bare nitten år da jeg fikk Filippa. Kjempeung og uerfaren på alle måter. En skulle tro at det gjorde meg til en mer usikker mamma, men sånn var det ikke. Det ser jeg nå. Ung mor, på mange måter umoden, hemningsløs og uredd. Det var nok meg. Erfaring med småunger det hadde jeg jo for så vidt. Med fem yngre brødre, så visste jeg hva det gikk i. Hadde teknikkene inne. Kunne skifte bleier, løfte, legge, trille, kose, mate, stelle og trøste.
Slang Fillippa på skuldrene og raste av gårde mot nye eventyr med henne på slep eller i trygg forvaring hos Mamma eller Bestemor. Bekymret meg ikke et sekund. Nå derimot ser jeg farer rundt hvert eneste hjørne, er selektiv når det kommer til barnevakter og gir tusen formaninger til absolutt alle som skal hjelpe meg med Indigo. Mamma og Bestemor inkludert. Tror ikke jeg er helt nervevrak, men stoler helt klart mest på meg selv når det kommer til babyen min.
Hva skjedde? Var jeg sånn med Milano også? Er det bare sånn det er å være nybakt mor? Glemmer jeg det bare fra gang til gang, eller har jeg rett og slett blitt en mye mindre chill mamma?
Jeg tror faktisk at det er tilfellet, og jeg har fundert mye på hvorfor. Noe av grunnen er nok alderen, helt klart, men så tenker jeg også at det å være gravid, føde og være nybakt mamma i «coronaverden» har satt sine spor.
Da vi ble tilbudt vaksine, var det ingen som kunne/eller turte gi meg råd om jeg skulle vaksinere meg eller ikke. Det gjaldt alle vi som var gravide i den perioden. Overlatt til oss selv for å finne ut på egen hånd hva som var riktig å gjøre. Vet ikke hvor mange telefoner jeg tok, hvor mange sider jeg googlet og hvor mange ganger jeg diskuterte med mine nærmeste. Med hormoner i 110 og humørsvingninger fra dype daler til Mount Everest, så tenker jeg at den perioden må ha gjort noe med meg.
Det var ikke måte på med gode råd fra helsemyndighetene, men gravide og nyfødte… Føler vi ble dyttet under teppet og ble vi liggende der til vi tok en avgjørelse helt selv. For min del falt valget på vaksine, men som sagt. Jeg ble nok mer preget av den perioden enn jeg først tenkte.
Så ble allikevel hele familien smittet da Indigo var en uke gammel. Da var jeg redd. Helsenorge var like tilbakeholdne med informasjon som før og rådene jeg fikk sprikte i alle himmelretninger. Det var bare å pleie en nyfødt med alle symptomer på Corona og håpe på det beste. Det gikk bra. Ingen av oss fikk langtidsvirkninger… Annet enn at jeg er ganske sikker på at den eldre og klokere utgaven av meg ikke har sluppet unna de psykiske påkjenningene vi sto i den gangen.
I tillegg til det så har normalen de siste årene vært å være hjemme. Delvis i lockdown og stort sett med restriksjoner. Hele familien har vært samlet så og si til en hver tid og det har vært lite impulser fra omverden. Vi har vært skjermet på et vis og jeg tror at overgangen til et nå ganske åpent samfunn også har vært litt overveldende. Det har gjort noe med meg. Med morsinstinktet mitt. Tror i alle fall det. Tenker egentlig bare høyt nå altså!
Er det noen som kjenner seg igjen egentlig?
Uansett… konklusjonen er nok at jeg ER en mindre chill mamma, langt mer engstelig. Men like lykkelig heldigvis <3
Jørgine
100%
Fødte 6. juli ‘20 og ingen tvil om at både alder og corona med alt den har medført har satt sine spor!
(6. barn) 🤣
Kjenner meg igjen 110%, corona, lockdown, hjemmeskole…. U name it… var ikke gravid eller fødende i covid tiden men småbarnsmor. Vi har totalt 5 barn av mine dine våre og en husky i huset, så tenker jeg at det ble litt vel mye…. Sitter igjen med å virke som en overbeskyttende mor og er kjempe nøye når det kommer til evt. barnevakt, men kjenner også på at det er vanskeligere å ta steget med å faktisk ta litt egentid også. Hva i alle dager har skjedd, hvem er denne personen som er så overbeskyttende å ikke greier å slappe av da? Håper virkelig ikke det blir evigvarende..😄
Er så glad du deler, og selv om jeg er førstegangsmamma nå og allerede er mega bekymret for alt, så kjenner jeg meg igjen! Fant forresten en gammel bloggpost du hadde skrevet fra da Milano var liten og var urolig, og vit at den ga meg mye trøst når jeg følte meg helt alene og mislykket med urolig baby.. mammalivet er magisk – magisk fint og magisk slitsomt.
Tror nok korona preger oss mye mer enn vi kan tenke oss..
Fikk barn mars 20. Har så vidt brukt besteforeldre som barnevakt (pga. lang avstand), og vært vant med å være den lille familien på 3 som finner på ting. Så blir spennende nå som nr 2 er på tur og det plutselig ikke er de samme avstandsanbefalingene.. Så alltid for meg før at jeg skulle være den som sendte ungen fra fang til fang og viste tillit til mine nære, men det er jo helt fjernt nå..
Kunne ikke vært mer enig med deg, fikk min første når jeg var 21 år. På ingen måte de samme bekymringene som nå 5 år etter med nr 2 😮💨🤨
Jeg fikk også barn som 19-åring, og siste barnet nå som 30-åring. Jeg kjenner meg SÅ igjen. Jeg er så engstelig og redd, for alt mulig. Det kom med årene.
Merkelig, men godt å lese at jeg ikke er den eneste!
Har det slik selv, men er en eldre mor enn deg med flere små. Blir mer bekymrer med alderen. Vet du har sagt klart ifra tidligere, men ift å være mer bekymret syns jeg det er rart at du ikke skjermer barna fra sosiale medier. Jeg ville, og er bekymret for at mine barn er ute på nettet uten at jeg har kontroll på hvor bildene havner. Dette sies med all respekt, men siden du skriver så fint om bekymringer er dette en jeg ville tenkt på.
Helt samme her! Fikk 4.mann forrige juni, og tilogmed svangerskapet var preget av myye bekymringer, bekymringer jeg ikke hadde de forrige gangene..
Tre barn på alder med dine tre eldste, om det er covid eller det at jeg er eldre nå er jeg usikker på.
Men at eldstemann nå begynner å bryte seg løs å dra i åpen hall og slikt alene og tester friheten av å være eldre; skremmer vettet av meg🙈
Det er som jeg skulle beskrevet både svangerskap, fødsel og nyfødt tiden selv… herlighet kjenner meg igjen i alt du har skrevet her.
Jeg kjenner meg såå igjen! Jeg er dog førstegangsmamma, men føler fortsatt (1 år senere) at ingen andre kjenner barnet mitt bedre enn meg og barnefar. Blir fort skeptisk til barnepass og ingen andre enn besteforeldre har passet gutten min.
Kjenner meg veldig igjen! Fikk mitt første barn nettopp som 29-åring (noen uker etter du fikk sistemann).
Det var ikke enkelt å ta avgjørelsen angående vaksinen, men at du tok den hjalp meg til å tørre.
Månedene etter hun kom til verden har vært en vill berg- og dalbane av følelser. Aldri grått så mange tårer i ren redsel og engstelse, eller ren glede og lykke.
Hjertet mitt er utenpå kroppen min nå, og skjer noe med henne så går livet mitt i tusen knas. Det er jammen ikke enkelt å være mamma!
Så enig. Tror også at covidverden som du beskriver påvirker oss mammaer. Vi vil jo bare beskytte våre små.
Synes det er så fint at du deler dette, Er ikke i tvil om at corona har påvirket hvordan jeg tenker nå i ettertid. Ble gravid med nummer 3 sommeren 2021 og når det kom til valget om å ta eller ikke ta den vaksinen så var det et evig eventyr av usikkerhet, redsler osv. for og i mot og følte meg helt alene om valget og eventuelt konsekvensene. I tiden frem mot fødselen var der også mange tanker om å hvis man selv eller partner fikk covid å da ikke kunne vært med på fødsel. Nå fikk jeg baby i april 22 og det gikk veldig fint, ingen corona på oss, men kjenner på kroppen at det er mange andre bekymringer å bære med seg nå enn med de tidligere baby periodene 🥲
Takk for at du delte dette ❤️
Du er så absolutt ikke alene, fikk selv min første ved 19, og min 5 og siste ved 40. Hun er snart 2, en atpåklatt.
Og hva skjedde med meg på veien? Men føler det liksom bare meg som har sånne tanker og er ikke så ekstrem chill lengre som du sier. Bare det og ha barnevakt får ekstreme katastrofe tanker, var ikke sånn ved mine 4 andre på den måten.
Så sant ❤️ og så enig. Er nok både alder og corona her.. bekymringer jeg ikke har vært innom med de 2 første (åsså får jeg dårlig samvittighet for det..), som tar helt av med nr 3. Nei,disse barna. Betyr alt! Får oss til å føle alt ❤️ håper du får en god småbarnstid! Du imponerer og inspirerer meg som flerbarnsmor hele tiden!! Stå på 💪👏
Kjenner meg VELDIG igjen! Har riktignok ikkje blitt mamma i ung alder, men slo like godt til med heile TO coronababyar! Ein i 2020 og siste akkurat same dag som Indigo, begge fødslane midt i solide smittetoppar og mykje usikkerhet! For ikkje å snakka om usikkerheten rundt vaksinen for gravide! I likhet med dåke, fekk me også corona like etter fødsel, men her rakk babyen å bli fem veker før smitten kom i hus. Likevel skummelt og utrygt!
Fikk beskjed fra jordmor om at det generelt var vanlig å bekymre seg mer for hvert svangerskap. Man er mer erfaren, men også mer klar over alt som kan gå galt. Så når jeg delte bekymringene om baby nr 3 som er i magen så sa hun det var normalt. Hun anbefalte å ringe hvis det var noe, ikke bekymre meg alt for mye, hehe.
Dette ser jeg på jobb også!
Foreldre i 20 årene er avslappet til det meste og tar utfordringene på strak arm, de gjør det de får beskjed om og er enkle å veilede.
Jo eldre de er jo mer utfordrende er det å jobbe med dem, de er mer usikre og som du sier «ser farer rundt hver sving». Prøver å veilede men det trengs lang tid å forme dem.
Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver! Min minste er like gammel som din 😅😊.
Forresten det at du er en mer bekymret mamma nå av ulike grunner vs tidligere, kan det ha noe med at du er kjent i hele landet, og på en annen plass både geografisk, men også i livet? Bare en tanke, ikke at det er svaret på alt men.
Tror du ikke internett kan være en del av årsaken?
Fikk første barnet for bare tre år siden, da fikk vi en del papirer med info fra helsestasjonen. Der fant vi det vi trengte, så var de gjerne avslutte med at vi skulle ta kontakt hvis vi lurte på noe 🙂
Fikk nummer to rett før jul. Helsesøster deler ut den samme infoen, men vi får en internettadresse vi kan gå inn på istedenfor papir. Det er veldig fint det altså 🙂 Men det er superlett å fortsette søkingen på nett, så guides du gjerne videre til andre sider så har vi det gående. Så er det samlesider, så er det plutselig symptomer på det ene og det andre, søvnråd i alle retninger osv osv.
Jeg er ikke en veldig engstelig type. Og har slått meg fint til ro at mye av det som anbefales er det perfekte og det beste.
Klarer oftest å tenke; hvis jeg ikke hadde lest dette så hadde jeg ikke visst om det, og hadde det vert viktig hadde jeg fått vite om det.
Tror du ikke internett kan være en del av årsaken?
Fikk første barnet for bare tre år siden, da fikk vi en del papirer med info fra helsestasjonen. Der fant vi det vi trengte, så var de gjerne avslutte med at vi skulle ta kontakt hvis vi lurte på noe 🙂
Fikk nummer to rett før jul. Helsesøster deler ut den samme infoen, men vi får en internettadresse vi kan gå inn på istedenfor papir. Det er veldig fint det altså 🙂 Men det er superlett å fortsette søkingen på nett, så guides du gjerne videre til andre sider så har vi det gående. Så er det samlesider, så er det plutselig symptomer på det ene og det andre, søvnråd i alle retninger osv osv.
Jeg er ikke en veldig engstelig type. Og har slått meg fint til ro at mye av det som anbefales er det perfekte og det beste.
Klarer oftest å tenke; hvis jeg ikke hadde lest dette så hadde jeg ikke visst om det, og hadde det vert viktig hadde jeg fått vite om det.
Kan si meg enig at det er noe med alder og risikovurdering 🤪
Kjenne også på det du beskriv hær. Ble mamma for første gang for snart 6år siden i en alder av 20år.
Nå når jeg har fått nr to, (han er 11 uker) og jeg er mye mer hønemor. Vil helst sitte å holde han selv hele dagen! Og helst gjøre alt selv også.
Synes det er kjemperart🙊
🙋♀️🙋♀️Jeg fikk førstemann når jeg var 21, og nå 10 år seinere har jeg 5 barn. Yngste e født i nov 21, og jeg spørr om alt mulig på kontroller, føler de tenker jeg e helt merkelig på helsestasjonen, som ikke har kontroll på noe av det fra før 🙉😅
Skjenner meg 100% igjen! Førstegangsfødene, ung og mini ble smittet 2 uker gammel… vaksine ble tatt under svangerskap, og heldigvis kom alle 3 seg raskt, men mini var lenge tett og er noe slimete, 3 mnd etter… vet ikke om det er etter corona eller endringer i været, som gjør at han er tett og slimete… men corona har satt sine spor og skapt større redsel og unødvendig stress
Kjenner meg veldig igjen på det du forteller! Fikk mitt 4.barn i starten av januar. Når vi kom hjem fra sykehuset var vi egentlig bare hjemme da jeg var så engstelig for Corona. Men vi endte opp med å få det når vesla var noen få uker. Heldigvis så jeg at dere hadde fått det i hus og at det gikk bra med den lille hos dere, så jeg var litt roligere da. Takk for at du delte!
Men med så lite info om spedbarn og Corona var ikke helt greit og jeg kjente veldig på det.
Jeg tror at jeg er blitt litt mer «truskete» nå, kommer av pandemien og mye usikkerhet om alt og hvertfall når det kom til graviditet og spedbarn. Så her går det nok en stund til før noen kommer til å få passet😅 Denne gangen liker jeg å ha kontroll på alt når det kommer til vesla. Selv om det er 4.barnet og jeg er 35 år😂😅
Tusen takk for at du deler!
Føler det veldig likt.. Fødte 12. januar. 2022. Valget om å ta vaksina var ei stor psykisk påkjenning ( endte med samma beslutning som deg). Føler meg itillegg mindre sosial kompetent etter 2 år med sosiale restreksjonar ( kanskje det er derfor eg slit med å gje tillit til andre som skal sjå til ungen) 🙈
Fortsett å dele Jørgine, det er veldig fint å følge🕺😁
Føler det akkurat på samme måte som deg! Fikk nr 2 28 desember i fjor og slet med de samme bekymringene som deg ang vaksine og smitte. Endte forsåvidt opp med å ta den, men vi fikk det likevel når han var 8 uker gammel 🤷🏼♀️
Med førstemann for 3 år siden var jeg helt chill tror jeg, men denne gangen er jeg en superstresset mamma som føler baselusker og virus lurer rundt hvert eneste hjørne 😂
«Godt» å høre at vi er flere, satser på det snart går over 😅❤️
Heilt eni, akkurat det samme her!
Har du sluttet og blogge?
Er så enig! Er selv «koronamamma» og å ha oppstart med minste i bhg nå etter sommeren har vært skikkelig rart og ubehagelig. Jeg stoler ikke på folk lengre etter å ha vært isolert over lang tid.
Sitter for øvrig og ser på funkyfam og jeg er så fan! Barna deres er så heldige som har en så nær og stor familie rundt seg, som er så åpne og tullete med hverandre. Lo godt av BJ-kommentaren til Filippa, og tenker at hun der kommer til å bli ei som er trygg i seg selv og som vet hun alltid har noen som står klare med åpne armer uansett hva. Dere er så herlige, alle sammen.
Og lykke til på skal vi danse! Tror det kommer til å bli en heftig sesong med så mange kule og flinke folk med 🙂
Kjenner meg helt klart igjen i det du skriver 😜 Fikk min 1 når æ va 19 og den 3 og siste da æ va 32 å æ prata mye med venninnene mine om kor mye mer engstelig man blir for hver unge. Trur nok det har med erfaring om at det e mye som kan gå galt å at æ i mitt tilfelle jobbet med psykisk utviklingshemmede barn og voksne på den tia å såg at det ikke er en selvfølge å få friske barn. Min mamma sa det samme at ho ble å mere redd for hver unge å ho har 4 😁 E nok helt normalt å føle det sånn med andre ord.