Det slik erfaring gir dem, kan ikke måles i penger

I går hadde Morten og jeg vårt faste søndagsmøte. Det går ut på å planlegge den kommende uken etter beste evne. Her inngår mine jobbplaner og møter, innspillinger, handling, middager, FAU og 17 mai komité, Morten sine prosjekter i hagen, lekser, trening, hundelufting og IKKE MINST fritidsaktiviteter. Her sjongleres det nemlig mellom skøyter, svømming, dansing, fotball og håndball.

Store deler av ettermiddagene og tidlige kvelder går dermed til transport og oppfølging av ungenes aktiviteter. Ganske travelt til tider, og nokså utfordrende å få det til å gå opp, men Morten og jeg er enige om at ungene skal få prøve seg frem. Bli med på ulike aktiviteter og finne noe de liker og mestrer. I tillegg gjør vi, som våre foreldre, det vi kan for at de skal kunne beherske helt banale aktiviteter i friluft som for eksempel å klatre i trær, sykle og kunne ramle og slå seg uten at det utløser full katastrofealarm.

Det slik erfaring gir dem, kan ikke måles i penger. Friheten til å delta i aktiviteter sammen med andre og den tryggheten mestring gir, er et solid fundament for både sosialisering og god selvfølelse. For vår del, går det mest ut på fysisk aktivitet. Derfor er det det jeg skriver om her, men dette kan jo like gjerne være sjakk, piano, kor eller leirdueskyting. Hva vet jeg… men likevel, jeg mener bestemt at noen såkalt sportslige aktiviteter, er ganske så viktige å introdusere barna for.

Mest av alt fordi barn og unge i dag har aldri vært så inaktive som nå, men også fordi fritidsaktiviteter gir muligheter til å delta. Å kunne henge med på flere ting er en fantastisk døråpner inn til et fellesskap. Rett og slett en investering for fremtiden.

Det hadde helt klart vært deilig å slippe inn imellom, men det å følge opp barna på fritiden, å bidra til at de tilegner seg kunnskap og mestring de kan ha nytte av senere i livet, er kanskje en av de største gavene du kan gi dem.

Å bruke tid på å sørge for at ungene kommer seg av gårde. Følge dem fra lilleputt til helt greie skiløpere, brytere, turnere, lagspillere, dansere eller skøyteløpere. Stå på sidelinja i pøsregn og heie frem den håpefulle, holde orden på håndballkamper, hakke tenner langs skiløypa, være bestemt når ungen helst vil være hjemme. Motivere, trøste, heie, skryte, veilede, kjøre, hente, bringe, transportere, lirke, lure og holde ut! Bite i seg lysten til å filleriste grinerungen som ligger som en potetsekk i skisporet eller nekter å stå oppreist på skøyteisen. Beherske seg for ikke å skrike at sinnataggen må se å ta seg sammen, ikke miste det når ungen har glemt leggbeskyttere, treningstøy eller drikkeflaske. Ikke forlate ungen som gulper vann mellom vrælene når du prøver å lære krapylet å svømme, men holde, holde, holde. Bake kake til tombola, selge vafler på turneringer, plukke søppel på dugnader.

Listen er endeløs, men det er det som skal til, og visst du kjenner skikkelig godt etter, så er det faktisk nå du lever. Midt i kaoset. Midt i alt det andre du skulle ha gjort, så er du der du skal være nå. Dele opplevelser, oppturer og nedturer med barnet ditt. Se det utvikle seg til et menneske som mestrer aktiviteter som kanskje skal følge det resten av livet. Være med å se at ungen din lærer seg å takle både medgang og motgang. Gi muligheter til nye vennskap og bekjentskaper.

Og når ukene blir så hektiske at det blir lite familietid hjemme… ta med flokken og se på treningen til søsknene. En ball i sekken, noen drikkeflasker, noen småbiler å leke med for eksempel… så kan man henge sammen på sidelinjen også!

Jørgine