For arrogant, for krevende, for høy på meg selv, for sjefete, for selvsikker, for bastant, for hard, for sterk, for direkte, for store muskler, for lite jentete, for lite diplomatisk, for lite sprudlende, for stort konkurranseinstinkt, for lite ettergivende for lite føyelig…
Dette er noe av det jeg har fått høre opp gjennom. Dette er noe av det jeg har blitt kritisert for å være. Av både gutter og jenter, kvinner og menn.
Inn imellom har det vært fristende å bare være litt mindre av det ene og litt mer av det andre. Inn imellom kjennes det som at det faktisk hadde vært enklest å bare være akkurat det som forventes av en. En jente som går litt under radaren uten å pushe grenser den ene eller andre veien.
Men det har jeg liksom aldri fått til. Heldigvis!
Jeg mistet jomfrudommen min tidlig, uten å være løs på tråden.
Jeg har lagt rundt, uten å være horete.
Jeg har krevd min plass uten å ha dårlig samvittighet.
Jeg har gjort vanvittig mye dumt, men jeg har ikke latt det definere meg som person.
Jeg har blitt bedratt noe så inn i helvete og kommet i etterkant konkludert med at jeg verken var for lite tiltrekkende, ga for lite bekreftelse eller gjorde meg fortjent til det som skjedde på noen som helst måte.
Jeg har blitt skilt, uten å være verken en mislykket kone eller mor.
Jeg rakk å gifte meg to ganger før jeg fylte tretti, uten at det har gjort meg til en ubetenksom og dum jente.
Jeg har fulgt hjertet uten å bruke hodet, og det er jeg ikke flau over.
Jeg er irrasjonell og redd for å bli forlatt eller sviktet, uten å være svak eller overfølsom.
Jeg hater å være gravid, uten at det på noen som helst måte gjør meg utakknemlig eller at jeg elsker barna mine mindre enn andre.
Jeg er opptatt av å lykkes og gjøre karriere, det betyr imidlertid ikke at jeg er mindre til stede eller at jeg neglisjerer de som betyr aller mest for meg.
Jeg finner meg ikke i å bli snakket nedlatende til eller undervurdert, det betyr ikke at jeg er frekk eller uforskammet.
Jeg kan bli sint og engasjert, uten at jeg dermed er for mye eller er hysterisk.
Jeg har et sterkt konkurranseinstinkt og hater å tape, noe som ikke er ensbetydende med at jeg ikke unner andre å vinne.
Jeg er redd, og uredd. Jeg er tøff og følsom. Jeg er hissig og avbalansert. Jeg er glad og lei meg. Jeg er sikker, og usikker. Jeg er emosjonell og fattet. Jeg kan grine så tårene spruter og jeg kan ha full kontroll. Jeg kan være irrasjonell og rasjonell. Jeg har gode dager og dårlige dager.
Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Jeg skal finpusse de gode sidene og jobbe med de som ikke er så bra. Jeg har forbedringspotensialer som alle andre, MEN jeg har ikke tenkt å forandre meg for å gjøre andre til lags eller innfri forventninger som knyttes til mitt kjønn.
Det syntes jeg ikke du skal gjøre heller. Med mindre du er rasistisk, homofob, ondskapsfull, mannssjåvinistisk eller en mobber… så vær deg selv. Du er mer enn god nok!
Ikke la andre ta krokfot på deg før du har prøvd. Stå i det!
Gratulerer med dagen kjære medsøstre!♥♥♥
Foto Linnea Syversen
