Noen som kjenner seg igjen?

Kom over et innlegg jeg skrev for noen år siden da Sokrates var på alder med Milano. Er med andre ord i ca samme båt nå, og dette var meget relevant for min del! Sikkert noen av dere som også kjenner seg igjen? Og kanskje litt ekstra nå som store deler av hverdagen tilbringes hjemme, med mikromenneskene! Faktisk så har jeg begynt å snuble i egne barn. Det er liksom alltid en av de som går i beina på meg! 

August 2016 – men kunne likeså godt ha skrevet det i dag 😉

De ser deg, hører deg og de trenger deg NÅ, med en eneste gang! Livet ditt, slik du kjente det er over.

Heretter skal  tassende skritt forfølge deg døgnet rundt. Du skal aldri mer legge hodet på puta i visshet om at du skal sove sammenhengende til neste dag. Du skal aldri mer slamre skjødesløst med dørene, eller åpne vinduer på vidt gap. Det er slutt på den gode samtalen. Heretter er det håpet som driver deg. Håpet om å sove i alle fall en hel natt, spise ett måltid uten avbrudd, få snakke ferdig, tygge ferdig, tisse ferdig, eller sminket deg ferdig.

I tillegg kan det være greit å være forberedt på…

• Du kommer aldri til å nyte et fredfullt dobesøk igjen. Ever!
• Rene klær er historie. Du har blitt en vandrende serviett.
• ”Mamma” kommer aldri alene… det repeteres med stigende intensitet og slutter i et desperat skrik før lungene tømmes for luft….mamma, mamma, mamma, mamma, MAMMA!!!!!
• Pynteputer? Glem det! Ketchup, snørr, sjokolade… for å nevne noe, er det nye innen interiør og design.
• Personlige eiendeler hører til livet før barna. Deretter er alt ditt allemannseie og alle leker min, min, min. Dette gjelder kroppen din også. (Sokrates ”baker boller” med puppene mine og Filippa liker å daske meg på rumpa for å se når den disser.)
• ”Sengeplass”… hva er det?
• ”Noen som må på do før vi går ut?”… ”Nei”… men bare vent til du er 5 km unna nærmeste toalett.
• Speil og vinduer vil bære preg av at små, aldri helt rene hender har prøvd å klore seg gjennom glasset. Fingermerker og bremsespor fra hele håndflater blandet med snørr, tårer og munnavtrykk vil være evige vitnesbyrd om ……. de som har overtatt livet ditt.
• Sa jeg at de ikke sover….jo. Den dagen familien må stå opp i gryotta….DA har avkommet bestemt seg for å ta igjen det forsømte. Søndag morgen der i mot…..en FIN dag å stå opp før sola…
• Smugspising, en godbit til kaffen?……..de har hørsel som en elefant og luktesanse som en sporhund.

Du vil ALDRI kunne snike deg unna…..og husk. Ingen ting er ditt. Alt er der i mot mitt, mitt, mitt….

…..og likevel….vil jeg bytte det bort?

ALDRI i livet♥

Jørgine♥