Hva er dette for et innlegg?

Nå skal jeg gjøre noe jeg vanligvis ikke gjør. Eller? Nå ble jeg faktisk litt usikker.

Tror i alle fall ikke jeg har skrevet en sånn ukesoppdatering tidligere. Kjenner at jeg egentlig ikke har en gyldig grunn for å oppdatere bloggen denne gangen, for et innlegg bør ha en viss substans, men siden denne uken har vært forholdsvis innholdsrik, så prøver jeg meg på et aldri så lite dagbokformat i dag!

La meg begynne med ukas største oppdagelse, som jeg forså vidt også snakket opp i story en eller annen kveld (jeg har mistet litt tidsperspektivet også når jeg tenker meg om).

Gradvis og miljøvennlig forfall

Jeg er inne i en periode av gradvis forfall. Så gradvis at det har sneket seg inn på meg uten at jeg merket det. Før nå da.

Det begynte med at jeg plutselig innså at jeg vasker mye mindre klær enn vanlig. Jeg måtte innrømme ovenfor meg selv at årsaken er at både Morten og jeg skifter svært sjeldent for tiden.

Hvor lenge hadde jeg egentlig gått i den grå ullundertrøyen, den blå stillongsen, de hvite ullsokkene og den sorte Swixbuksen? Vel, svaret er at det aner jeg ikke, men det skremmende var at jeg rett og slett ikke kan huske sist jeg hadde på meg noe annet. Miljøvennlig – ja, men litt spesielt også.

Noe annet som også er miljøvennlig, men også ganske skummelt, er at jeg kunne heller ikke huske sist jeg dusjet.

Personlig hygiene har med andre ord fått en helt ny betydning i den andre runden av lockdownen. Det samme gjelder personlig vedlikehold. Fordi, da jeg denne kvelden begynte å sjekke status på egen kropp, fant jeg lange hår under armen, på bena… trenger kanskje ikke utdype det videre. Gjengrodd da i alle fall. Ikke at jeg har noe i mot hårete jenter altså, men jeg personlig foretrekker en kropp uten pels. Helt til nå da tydeligvis.

Korona har med andre ord vekket til live min indre urkvinne hvor praktiske gjøremål har overgått alt som har med det ytre å gjøre! Nesten 😉

Ny bok!

Hva mer har skjedd denne uken… Jeg skriver bok! Eller prøver i alle fall. For kombinasjonen kokko toåring hjemme fra barnehagen på grunn av hoste, og hjemmekontor er ikke optimal, men vi har gjort det beste ut av det.

Er forresten sykt å begynne på en ny bok allerede nå! Det er en ganske omfattende jobb med mange deadlines, men er så gøy når man endelig er ferdig. Dessuten føler jeg at det er behov denne boken! Gjett gjerne om dere har noen tanker om hva den handler om! Visst dere har orket å lese så langt i teksten da. Ser jo for meg at en del falt av under den detaljerte beskrivelsen av min personlige hygienes tilstand!

Teams og irriterende familiemedlemmer

Hver dag er krydret med Teamsmøter. Dette er den eneste gangen i løpet av en dag at jeg kommuniserer med andre mennesker enn de jeg bor sammen med, så det er godt, og viktig, for det er opp til flere i denne husstanden som byr på irritasjonsmomenter om dagen!

Vi prøver jo eksempelvis å oppdra en liten valp og har i den forbindelse satt noen regler for hva ungene får lov- og ikke lov til. Kort oppsummert kan jeg konkludere med at barna våre definitivt ikke er noen regleryttere. På noen som helst måte.

Han lille som jeg har delt hjemmekontor med i noen dager har i tillegg begynt å innbille seg at han kan bestemme selv. Den som har prøvd å argumentere mot en illsint toåring skjønner hva jeg snakker om. Nå går det i «nei, Milano det kan du ikke», etterfulgt av noe som kastes, slippes eller sparkes før det ropes «..men jeg MÅÅÅÅÅÅ», før vi tar hele ordvekslingen i da capo.

Tyra og Trym

Det er faktisk 12 ukers dagen til Tyra i dag når jeg tenker meg om, og hun er akkurat slik valper i den alderen er. Raptuser og vill galopp et øyeblikk, og totalt utslått det neste. Biter på det meste hun kommer over. Inkludert oss. Hun gjør ingen forskjell på hvem eller hva hun setter de små haitennene sine i. 

Ellers er hun så søt at det neste ikke er til å holde ut. Gir masse, masse glede og krever mye, mye tid.

Angrer ikke et sekund!

Hva gjelder relasjonen mellom Trym og Tyra, så er den vel egentlig ikke eksisterende. Han syntes hun er fryktelig irriterende og temmelig uinteressant, men han tolererer henne, og selv om han skjenner på henne på hundevis, så er det forsiktig og forholdsvis skånsomt, og det er jo det viktigste. Så vet jeg jo at etterhvert som hun vokser til, så kommer de to til å ha stor glede av hverandre♥

Hva mer… jo, hytta

På kveldstid, når de gærne er i seng, så har det vært hyttejobbing. Det har vært årsak til flere sammenbrudd for mitt vedkommende.

Kort fortalt så er det maaange valg som skal tas – og vi (jeg) klarer ikke ta et eneste ett av dem.  Er livredd for å angre, føler jeg ikke kan nok, tenker at jeg gjerne skulle hatt litt mer teft (og interesse) for interiør, og utsetter avgjørelser og forsinker prosesser.

Kommer tilbake til litt mer oppdatering på hytta etterhvert, men nå må jeg virkelig tilbake til bokmanuset mitt. Siste ting bare. 

En av grunnene til at vi holder ut

Frem til i dag så har været her på Jessheim vært helt fantastisk, og med milevis med oppkjørte skiløyper (takk til dere som prepper) så å si rett utenfor stuedøra, så sloss vi til tider om å ta med Trym på seletur. Mange familiemedlemmer på ski, fører med seg skisko, tjukkesokker, skisko, votter, luer, bøffer, hundeseler og jeg vet ikke hva, i tillegg. 

Om det bidrar til kaoset? Ja!
Om alle henger opp etter seg? Nei!
Bidrar det til frustrasjon hos den som til slutt må henge på plass? Ja!
Om det er en medvirkende årsak til vår manglende interesse for bekleding? Absolutt!

Dette syntes jeg forresten ble et fryktelig rart innlegg, så ikke få dårlig samvittighet om du føler det samme! 😉

Hade. Nå må jeg jobbe med bokmanuset mitt!