Det er ikke lenge siden jeg skrev innlegget, «Jeg passer ikke til å være mamma», etter å ha vært verdens mest utålmodige og upedagogiske mor en onsdagsmorgen. Det var egentlig ikke så dramatisk, for jeg vet godt at man noen dager er en rævva utgave av seg selv. Dessuten bekreftet et hundretalls mødre (i kommentarfeltet) at de har det på samme måte fra tid til annen. Så det blåste fort over, og jeg hentet meg fint inn igjen da ungene kom hjem fra skole og barnehage.
Det som skjedde onsdag kveld derimot, en uke senere, kjenner jeg at jeg ikke takler like bra. Det stikker dypere, og gjør egentlig ganske vondt.
For det som skulle være en hyggelig kveldstur i skogen, med bål, Nonstop og varm saft, utviklet seg til en dramatisk opplevelse som jeg føler jeg har skylden for.
Jeg hadde som sagt varmet saft på termos og skjenket i en halv kopp som jeg ga til Milano. «Den er veldig varm», sa jeg til toåringen min og burde visst bedre, for i stedet for å blåse på, og sørge for at alt gikk for seg i riktig rekkefølge, så skulle jeg «bare» skru på lokket på termosen først.
Derfra gikk alt fryktelig fort. Før jeg hadde rukket å sette fra meg termosen hadde Milano hoppet over blåsingen, brent seg på tunga og deretter sluppet koppen slik at han sølte ut innholdet over hele brystet. Inni dressen!
I lys fra bålet så ingen av oss ordentlig hvor saften hadde havnet, men han gråt på en desperat måte jeg ikke hadde hørt før, og vi skjønte med en gang at dette var alvor.
Jeg rev av han klærne og så at huden hadde skåldet av på brystkassen hans. Et illrødt parti, på størrelse med hånden min. Så husker jeg ikke verken hva jeg tenkte eller hva som skjedde rundt oss, men jeg fikk han på sykkelen, i bar overkropp, og løp hjem alt jeg orket for å hente bilen, mens Morten, Sokrates og Trym ble igjen og samlet sammen tingene våre.
Så bar det rett på legevakten. Milano gråt, og jeg gråt, og begge to ble nesten umidelbart plassert under en kald dusj før vi ble sendt videre til A-hus med en midlertidig bandasje. Jeg klissvåt, Milano naken og pakket inn i et teppe.
Tror ikke jeg trakk pusten ordentlig før vi lå på sykehussengen på A-hus og legen sa at dette kommer til å gå bra. Det så ut til å være en andregradsforbrenning som mest sannsynlig ikke gikk så alt for dypt.
Deretter var det en hel haug med sykepleiere som assisterte legen. De renset, dullet, bandasjert, smilte, klappet, ga premie, is og smertestillende før vi til slutt ble sendt hjem med både kompresser, plaster, teip og bandasje. Ny time dagen etterpå, og forsikring om at dette kom til å ordne seg.
Man blir så takknemlig. Ikke bare for å få medisinsk hjelp, men omsorg og oppfølging også.
Og midt opp i alt så var jeg flau og lei meg. Dette kunne vært unngått om bare jeg hadde vært mer forsiktig, og hva er verre enn at barna dine har det vondt? Ingen ting!
Milano har egentlig vært i kjempeform, og i går da vi var og skiftet bandasjen på nytt, fikk vi nok en gang beskjed om at dette kom til å gro fint. Han leker, herjer som før, er like sta, like urolig om natta, og superstolt over bandasjen sin.
Og jeg vet jo at sånt skjer. Uhell skjer, men jeg har liksom ikke klart å riste av meg den vonde følelsen av å ikke ha vært oppmerksom nok. Følelsen av å ha slurvet som mamma. Den vil jo man helst unngå liksom. Så om du som leser dette, har hatt den samme skyldfølelsen på ett eller annet tidspunkt… vi er to. Jeg er der nå.
Vet det blir bedre etterhvert, og kjenner allerede at i dag er en mye bedre dag. Dessuten er det aller viktigste at Milano har det bra, og han snakker i et kjør om «doktoren sin». Forteller til alle som vil høre at han brente seg og at han har vært på A-hus.
Så mest av alt. Takk til alt av helsepersonell vi har møtt i løpet av de tre siste dagene som lappet oss sammen både fysisk og mentalt og fikk snudd denne ulykken til en innholdsrik opplevelse for en toåring som gjerne vil tilbake til sykehuset.
Flekkene er ikke blod, men fra saftisen han fikk på akuttmottaket for barn 😉 Og bandasjen har blitt mindre og nettere for hver gang vi har skiftet. Dette er den første vi fikk, og ungene syntes Milano så ut som en pandabjørn♥
Jørgine
💙
Håper det hår bra med Milano og håper at han blir bedre❤️❤️
Kjære Jørgine, det er så fort gjort og de aller fleste mødre og fedre opplever uhell med barna. Jeg vet godt hvordan du har det, den dårlige samvittigheten gnager langt inn i hjerterota.
Det er så flott at det hele ble noe positivt for Milano, at han er stolt av bandasjen sin og har en fin opplevelse av å være på sykehuset med snille leger og sykepleiere og ikke minst sin fine og trygge mamma. Alle gjør feil og ulykker skjer.
God bedring til tøffe Milano ❤
Ååå. Det er klart at man som mor blir så utrolig bekymret. Slikt skjer stadig vekk med «alle» . Det er vanvittig skummelt med en gang og man får et støkk som varer lenge. Heldigvis gikk det bra❤ tusen takk for at du skriver dette og deler det så alle kan se. Jeg jobber i barnehage og det har skjedd i diverse barnehager (og i heimen) at foreldre har hatt «Skal bare» øyeblikk og uhell skjer. Flott at du kaster lys på det som mest sannsynlig får oss til å tenke oss om. 😊
D kan skje aill! Her datt minstemann ned trappa,MEN d gikk heldivis bra(sekkert 10mnd å sekker på at døra va lokka t vi hørd han roillja neover) Si vi hadd tæppetrapp å den svinga heile vein å han land på tæppe… No e han 5år,å kvæææær gong han går i trappa eller leike i nærheita så følge æ me som ein hauk, eller rope ut: både t han å søstra på 10: ikke leil i trappa, gå ferrsekti,ikke dætt i trappa🤣 støkken e der for å sei d sånn!! Men vi alj trur æ har ett eller anja på samvittiheita når d kjæm t litt kjappar onga enj ka vi trudd :p
Huff skjønner følelsen din så utrulig godt! Det er skikkelig kjipt og vondt når barna skader seg og man selv føler at det er sin egen skyld. Med 4 barn kan jeg si deg at jeg har vært der selv. Men ikke vær så streng med deg selv, dette går over og leksen er lært💗 God bedring til Milano og mammahjerte💗
Kjære deg, for en grusom følelse!! Og det kan virkelig skje den beste. Såklart gjorde du ikke det med vilje! Masse god bedring til fine lille gutten <3
❤️
Vi var på skogstur med varm kakao forrige lørdag. Kunne fort endt som med Milano, men han satte heldigvis fra seg koppen. Han fikk drikke kaldt vann som heldigvis var med i sekken. Vi var fire voksne (hvor to er pedagoger, en pedagogstudent og en helsefagarbeider) på tur med tre barn. Så joda, det kan skje hvem som helst.
Off da, stakkars veslegutt ❤️. Håper det går bra med ham. Håper det går bra også med deg ❤️. Ikke lett opplevelse for noen av dere, men foreldre kan drite seg ut og ja d var kanskje ikke så smart å si til en toåring at denne er varm 😂, men du er heller ikke den eneste som har sagt noe sånt eller kan for at det som skjedde, skjedde. Å få dårlig samvittighet er flott det også, det viser oss selv tross alt at vi elsker våre barn og sko ønske det aldri hadde skjedd, men er sikker på at dette fikser du og at det er masse kjærlighet som kan veie opp for denne opplevelsen og mer til, dette ordner seg og takk for opplevelsen din 😊🥰. Ha en fin kveld.
Det gikk bra og det er alt som betyr noe❤️Jeg stod å så på at min yngste mistet fingertuppen; gutt et sted fingertupp med negl ett annet. Topp øyeblikk! Og da søsteren hans var liten flettet jeg brysthuden hennes inni en glidelås. Et annet høydepunkt! Vi er ikke multikunstnere, vi er mammaer som av og til «bare» har 67 tanker i hodet samtidig den dagen vi burde hatt 68.
Jeg hadde lest innlegget ditt og så sendte min datter på 29 år, innlegget til meg med en påminnelse om hva jeg gjorde med henne da hun var 4 år.
Vi hadde en gammel Ford Fiesta, uten sentrallås. Vi gikk ut av bilen og jeg trykket ned knappen på bildøren, innenifra. Smalt igjen døren og samtidig startet min datter å skrike desperat! Det tok ett sekund eller to før jeg oppdaget at fingeren hennes stod igjen inni den låste bildøren 😱 Hun skrek og skrek og jeg måtte nedi rotet i vesken for å finne bilnøkkelen….. Det føltes som 10 min før jeg klarte å låse opp døren og få fingeren hennes løs….. Helt forferdelig! Vi måtte ta røntgen for å se at den ikke var brukket og den dag i dag påstår hun at fingeren har en rar form pga dette.
Hadde veldig dårlig samvittighet i lang tid etterpå men nå ler vi av det hele. Blir til og med mobber av henne 😂😂
Måtte bare ta meg tiden til å kommentere dette, da akkurat samme hendelse skjedde meg som lita og min mor. Det var i en litt stresset situasjon hvor vi hadde dårlig tid. I det jeg var på vei ut bilen, hadde mamma allerede kommet seg ut, sprang mot en butikk og låste bilen med bilnøkkel over nakken, samtidig som jeg smalt igjen døra med fingeren imellom. Det var et dramatisk øyeblikk. Men både jeg og finger har det supert i dag, og jeg elsker mamma like høyt ❤️
❤ du er den beste mamma barna dine kunne hatt❤
Er ikke mor selv, men kan lett se for meg at skyldfølelsen og reprise-spillingen av alt jeg kunne ha gjort annerledes for å forhindre det som skjedde, hadde spist meg opp innvendig! Creds til deg som delere dette! Det gikk bra. Det er det viktigste. Og la tankerekken stoppe der. Og dine tre fine barn er heldige som har en så herlig mor 🌹
Du er ikke alene om å bli en «dinosaur»-utgave av deg selv en tidlig morgen <3 og god bedring til gutten din, dette gikk bra <3
God bedring Milano❤️
Var selv uoppmerksom når eldstemann var 8mnd ca, han satt på fanget mitt og grep tekoppen før jeg rakk å reagere. Brant seg på knærne, men fikk satt han i badekaret og det gikk bra heldigvis😊 Men en vond opplevelse der og da..
Godt det går bra med Milano❤️
❤️
❤️
God bedring til Milano. 💖
Det er så fæl følelse!! Jeg har en gutt på alder med Milano og han tok på peisen for ca ett år siden. Det gikk også veldig bra, men man føler seg som
v e r d e n s verste mor etterpå. Masse god bedring til Milano, og takk for at du deler, det skjer så fort og kan skje hvem som helst
Finnes ikke noe værre.. fikk oppdage på den harde måten at dusjen vår ikke var barnesikkret..man tar det som en selvfølge… lillemann var tre år..koste seg i badekaret..med dusjen på.. var selv inne på badet.. han klarte å vri rundt til vannet ble alt for varmt.. det hylet glemmer jeg ALDRI. Skulle på aftenvakt.. meldte meg syk i to dager etterpå.. alt gikk fint.. bare litt rød rett etterpå.. ingen blemmer eller noe.. fikk han rett i kaldt vann.. meen.. angsten sitter enda i han 4 år senere.. livredd vannet plutselig skal bli varmt.. vil helst ikke dusje.. hender vaskes kun i kaldt vann..
Kjenner følelsen så godt., har kjent på det flere ganger selv💙. Men det blir heldigvis bedre. Milano har det bra, du er en god nok mamma som bare gjør ditt aller beste💙
Kjære Jørgine. Ja, du var uoppmerksom, Milano fikk varm saft over seg. Jeg synes enormt synd på han, det må ha vært vondt. Men aldrig tvil på deg selv, du gjør feil, som alle andre mødre! Du er perfekt for barna dine uansett, å når slike ting skjer, hvem er det som er gode å ha for barna da? Jo, mammaen sin ❤️ Aldrig tvil på deg selv, ingen er perfekte, alle gjør feil, det viktigste av alt er at man lærer av feilen man gjør så det ikke skjer igjen ❤️
For en helt. Vondt å oppleve slikt som mor, men du skal vite at det ER fort gjort og det kunne vert hvem som helst. God bedring til Milano 💛 og du er ei god mor😘
Det kan skje den aller beste❤ God bedring til M og til deg❤
🥰så godt at alt gikk bra. Når alt kommer til alt så er vi mammaer også bare mennesker og gjør så godt vi kan. Kjenner igjen følelsen din❤️
Den enkleste jobben med å være forelder, er å være etterpåklok! Jeg forstår veldig godt at du kjenner på de følelsene du gjør, men vi er alle mennesker, og mennesker gjør feil. Godt at det gikk bra med Milano ❤️ Hilsen en uperfekt og upedagogisk mamma, som skulle ønske jeg ofte var mer pedagogisk…
Du er en super mamma🥰 ungene dine er heldige som har deg som mamma❤️
En liten tøffing👍. God bedring 😀👍
Sånn kan skje alle 💙 Godt det gikk bra og Milano og du fikk en god opplevelse på sykehuset. God bedring til godgutten
Ååå.. kjenner den grusomme følelsen! Då ho eldste vår var ca. 10 mnd, ramla ho ned trappa, fordi ho mor (meg), hadde gløymt å lukke grinda.. Det gjekk fint med jenta, berre nokre blåmerker, men det var grusomt for mora i lang tid etterpå. Gjekk kaldt nedover ryggen kvar gong eg gjekk ned trappa.
Gamle besteforledre og oldeforeldre syns eg er heilt håplaus, fordi eg ikkje har latt dei få lov å drikke kaffi med ein ein av mine ungar på fanget.. hehe
Jeg skulle helle kokende vann i grøtpulveret til gutten min. Uten at jeg hørte han kom han bak meg og strakk seg opp mot kjøkkenbenken og fikk tak i skålen så den veltet. Jeg tok hoften min inntil kjøkkenbenken så mye av vannet traff meg men gutten min fikk fortsatt en del kokende vann nedover armen. Ble heldigvis «ikke verre» enn andregrads forbrenning men jeg kommer til å ha dårlig samvittighet livet ut tror jeg. Takk for at du deler!
Jag var utomhus med min son och hund och vi lekte tillsammans. Min son klättrar upp för några stentrappor, vilket går väldigt bra, det har aldrig skett någon olycka. Jag står precis framför honom och ropar på hunden att hon ska komma till mig för det kommer folk gående. Då trillar min son baklänges ner för trappan och gör en kullerbytta ner och ligger några sekunder på asfalten. Mitt hjärta stannar men min son blev bara lite rädd. Det gick bra denna gången. Men jag stod där bredvid och det skedde ändå och jag hann inte fram. Jag kan skylla på mig själv, men samtidigt så har det aldrig skett innan och man kan inte alltid stå där och vara 100 % redo för alla miljoner scenarion dom kan lyckas skada sig på. Jag jade bränt ut mig väldigt fort i så fall.
Skickar kärlek till dig för det finns ingdn värre smärta en att se sitt barn ledset och tro att man orsakat det…
Uff, det er helt grusomt når sånt skjer. Jenta mi tok på ovnen da hun var liten å måtte operere på begge hendene😢 det gikk fint men for en grusom følelse man har etterpå som mamma.. god bedring til Milano💞
Slikt skjer, og selv om jeg ikke har opplevd det selv med mine barn, så har jeg hatt andre ulykker med barna min hvor jeg fikk samme følelsen. En føler seg ubrukelig der og da. Men heldigvis så ordner det seg som regel bra for både mor og barn. Og slike onsdager du hadde her om dagen, har jeg enda, selv om barna mine nå er store🙈
Masse god bedring til Milano ❤ og mamma’n ❤
Jeg har fem barn og tro meg, det har vært noen runder på a hus . Dette er så utrolig fort gjort. Godt og høre at det gikk bra, og som regel så gjør det, det. Du gjorde akkurat det du skulle gjøre når uhellet er ute. Du var kjempeflink❤️
Off. Kjære Jørgine.
Føler med deg, vi vet du er en god mor.
Uhell kan skje og vil skje med alle barn som skal utforske og finne ut av og lære alt.
Klem til deg
God bedring til Milano ❤️ Uhell kan skje med alle ❤️
❤️
Du ass🧡🧡 fine mammaen som gjør så godt hun kan.
❤️
💕
Uffa meg så vondt- god bedring til Milano! ❤️ Jeg er selv livredd for dette, så derfor varmer jeg aldri saften mer enn 40 grader. 😅 Har en Phillips vannkoker der man kan stille inn 40,80 eller 100 grader 😊.
❤ God bedring til Milano ❤
Dette kan skje den beste. Det viktigste er at det går bra med lillemann 🙂
Så leit, jeg forstår at du kjenner på skyldfølelsen, men, slike ting skjer. Vi mødre klarer ikke være overalt til enhver tid. Desverre greier vi ikke avverge alle uhell. Jeg vil berømme deg for ærligheten din. Det vil fortsatt, desverre, skje, men jo flere som får påminnelsen om at det er så fort gjort at det skjer uhell med varme drikker, jo flere uhell kan (kanskje) avverges. God bedring til barnet ❤
Dette kan skje den aller beste! Å vet du.. det skjer i barnehager også. Hvor ansatte har utdanning på hvordan man skal håndtere barn. Å de egentlig ikke skal ha varme drikker rundt barna. Det skjer likevel! Så ikke skam deg. Det gikk kjempe fint, og han blir bra igjen. Det er også veldig bra at du skriver åpent om akkurat dette❤️
❤️
💙
God bedring til Milano! Og god bedring til din selvfølelse. ❤️
Du har rett og slett vært skikkelig uheldig, men det gjør deg ikke til en dårlig mor. ❤️
God bedring til Milano ❤️
❤️
❤️
💕
Kjære kjære Jørgine. Sånne ting skjer så fort. Dessverre vet jeg hvordan du hadde det mens det sto på. Jr. hadde nettopp lært seg å krabbe og heise seg opp til vindusposten (20-30 cm over gulvet) for å se ut av vinduet. Ingen tenkte på det når vi satte på varmeovnen ved siden av utgangsdøra. Dette var sent på høsten og døra sto oppe litt sånn av varmeovnen jobbet på spreng for å holde temperaturen den var satt til å holde. Jr. krabber bort, legger begge hendene på ovnen for å heise seg opp. Brant seg skikkelig. Vått håndkle rundt hendene og til legevakta. Kom ut derfra med svære bandasjer som vi måtte innom å bytte titt og ofte før vi kunne ta over selv. En jævlig følelse… ikke nok med det, men den dagen han endelig fikk av bandasjene så gjør han det samme om igjen…bare at nå var ovnen kald heldigvis. Et par dager etterpå kom det varmepumpe og ovnen ble aldri mer brukt.
Stor klem til deg og Milano ❤️
Uhell skjer, du blir ikke en dårligere mor for det. Du så, du reagerte, du tok raske avgjørelser til Milano sitt beste, det er det kun gode omsorgsfull mødrer som klarer! Å Milano, du er en liten stor tøffing, heldig som har en mor som ser deg og forstår deg, dessverre har ikke alle barn det ⚘🤍
God bedring til Milano.❤
Min datter da hun var 2 år fant ut at hun skulle prøve sitte på grillen naboen hadde satt bak campingvognen sin etter bruk…Jeg hørte et grusomt hyl og gråten hennes kjente jeg veldig godt. Jeg tappet iskaldt vann i ballen og holdt henne nede lenge stakkars.og rillene over romma sa sitt.da vi omsider kom oss til legevakten sa legen har du prøvd grille romma di uff var nok vondt.men jeg hadde gjort alt som kunne gjøres riktig sa han ..Hun skulle luft tørre uten bleie mest og det gikk superbra…voksen dame i dag og husker godt det skjedde og rillene over romma hadde hun veldig mange år etter
Barn er nysgjerrig og ting skjer.
..
Ikke vær lei deg- dette kan skje alle❤️ Jeg var uoppmerksom og lot min 2åring sitte ved kokeplata når jeg lagde middag, jeg tenkte at hun vet bedre enn å ta på den varma plata- men plutselig glemte hun seg bort og lente seg på den😩 jeg så med en gang at huden smeltet bort og ringte 113 mens jeg hylgråt og gjentok; det var min skyld! Det gikk heldigvis bra etter en tur til sykehuset. Så vi er flere i samme båt😀❤️
Dette kan skje alle! Vi er alle bare mennesker, også du! Du er en flott mamma!! God bedring til Milano! ❤️❤️
Ååå, skjønner at du føler på det, sånn er mammahjertet! Ikke vær lei deg, sånt kan skje alle. Sønnen min klatret opp på kjøkkenbordet og datt ned her om dagen, følte meg(og føler enda…) som verdens værste mamma etterpå, helt grusomt😭 God bedring til Milano❤️
Får så vondt av deg og mammahjertet bare verker når jeg leser dette. Det kan skje hvem som helst og det er så altfor fort gjort. Du er en fantastisk mamma! Ønsker deg og familien en kjempefin helg! ❤️❤️❤️
Kjære deg ❤️
Verdens vondeste følelse! Jeg har både opplevd at ei datt ned trappa og ei tok på en kokeplate😬 jeg var dårlig i flere uker etterpå av skyldfølelse 🥺 ikke vær så streng med deg selv- Alle mammaer gjør feil-vi er tross alt bare mennesker❤️ Sender dere en klem❤️
Åhhh…❤️ Tid leger alle sår osv.. vår eldste, som nå er 15 år var 9 mnd da han plantet begge håndflatene i den åpent stekovnsdøra🙈 jeg skulle bare ta ut en ildfastform, å på et hundredels sekund var den lille krabaten der. Det ble blemmer på hver fingertupp og en mor som nesten ikke pustet det neste døgnet og hadde klump i magen i dagevis.
Masse god bedring både til liten og stor😘
Uff, masse masse god bedring til Milano ❤️❤️ Du er en KNALLGOD mamma Jørgine.. Faktisk helt beundringsverdig!! Har kjent på samme følelsen selv og vet den ikke er god, MEN prøv å lytt/les det andre mener. Det hjelper ❤️❤️
Det er så tøft av deg å dele dette❤️ Jeg hadde en liten gutt på 1 år i familen min som fikk en varm kopp med kaffe over seg og det samme skjedde med han noen satt fra seg koppen sånn at han fik tak i den og veltet den over seg. Sånne ting skjer og moren hannes hadde også veldig skyldfølelse men alt gikk bra å nå merker han det ikke lengre for alt har grodd❤️
Det er så tøft av deg å dele dette❤️ Jeg hadde en liten gutt på 1 år i familen min som fikk en varm kopp med kaffe over seg og det samme skjedde med han noen satt fra seg koppen sånn at han fik tak i den og veltet den over seg. Sånne ting skjer og moren hannes hadde også veldig skyldfølelse men alt gikk bra å nå merker han det ikke lengre for alt har grodd❤️
Delte det vist to ganger😬
God bedring til Milano ❤️
Alltid lett å være etterpåklok. Mennesker gjør feil. Foreldre gjør feil og heldigvis har vi alle et forbedrings potensiale. Tenk så kjedelig om vi alle var helt perfekte 🙂 Slike uhell skjer og skjer lett igjen. Det er fort gjort. Livet skjer alltid.
Jørgine ❤️
I motsetning av hva du klarer å tenke selv, så leser jeg om; nettopp en ansvarsfull og tilstedeværende mor hadde en uheldig opplevelse. Uhell skjer, men det er handlingen du gjorde i kjølvann av uhellet som definerer deg som mamma. Du gjorde alt riktig for Milano og sørget for at han fikk den beste behandlingen og raskeste hjelpen han kunne få.
Klapp heller deg selv på skuldrene for hvordan du/dere taklet situasjonen og pakk opplevelsen ned i livets ryggsekk. For det blir flere «kriser», og da kan man kan dra med seg lærdom fra tidligere kriser 💚
Stor hilsen fra en annen mamma som stort sett alltid har dårlig samvittighet for ett eller annet 😉
Fy søren . Her kom tårene og Flash back fra 13.Februar . Jeg hadde kokt kaffe men pulver kaffe og 100 grader varmt vann. Koppen ble satt hvor jeg tenkte at min sønn på 2 ikke nådde tak i. Men det skjedde . Over hele hodet og ryggen og litt på bryst.
Det kom ambulanser og rett på sykehuset i Skien. Der var vi i en uke. Det gutten sitter igjen med i dag er noen hvite merker på ryggen for det ikke klarer å danne nytt vev. Men fy søren eg vet hvordan du hadde det❤️❤️ Du er i alle fall ikke noe dårlig mor av den grunn ❤️ Du er fantastisk ❤️
Dette skjer den beste og mammahjerte brister i tusen knas, men du er likevel ei fantastisk mor Jørgine! ❤️ God bedring til Milano! Hilsen mamma til en 1 åring.
Én ting er veldig sikkert, -det skjer mest sannsynlig ikke igjen! Vi foreldre, vi må lære vi også. Og når vi lærer, er det så bra at det går så bra som det gjør. Vi får oss noen «påminnelser» iblant også, om hva vi må være forsiktige med, hvilken rekkefølge vi gjør ting i osv. ALT må læres, og PÅMINNES, men det skal aldri stå på kjærligheten. Bare hvordan du reagerer på det som skjedde, sier noe om den kjærligheten du har for barna dine. Fortsett å stå på du ❤️ Digger serien deres!
Vi er mennesker og mennesker gjør feil av og til. Og selv feil – selv om de ikke er ønsket i utgangspunktet – gir noe. F eks den erfaringen at også mamma gjør feil iblant, at hun setter himmel og jord i bevegelse for å skaffe hjelp og lindring når uhellet skjer, og at d kan gå bra selv når d går galt. God bedring ♥️
God bedring til fine Milano❤️ du er en god mamma, Jørgine🌟
Du virker som en helt fantastisk mor! Det der kan skje hvem som helst, selvom man ønsker å unngå det og det gjør like vondt inni deg når det skjer!
Så flott at du tar med barna dine ut og griller, shit! Det burde sikkert flere bli flinkere til💕
Blir jeg halvparten så god mor som deg en dag så er jeg veldig fornøyd! Og ikke minst Morten. Alle trenger en Morten i livet 💕
Klem fra Helene 23 år 💋
Hør podcasten Sykt Ærlig og episoden i oktober med meg, Benedicte Haugaard. Min lille Leah på ett år ble brent på 23% av kroppen i sommer, og vi lå en måned på Haukeland. Jeg var så redd og hadde så dårlig samvittighet at jeg viste ikke om jeg ville leve mer. Skrevet om alt på Instagram i august i år om du vil se og lese. @benedictehaugaardno. Stor klem til deg <3
Jeg vet godt følelsen du sitter med. ❤️
Min ettåring brente hendene sine på grillen når jeg sto å grillet. Det var en helt forferdelig opplevelse og gutten skreik noe veldig i flere timer. Vi ble godt tatt vare på på legevakta.
Dessverre skjer slike ting, vi kan ikke gjøre alt perfekt hele tida (som mannen min sier).
Sønnen min datt ned fra senga som baby. Min seng. Fordi jeg var trøtt og sovnet mens han var våken etter amming. Jeg våknet av dunket og gråtingen. Alt gikk bra, men skyldfølelsen var ubeskrivelig.
Vi er ikke superhelter, vi er mammaer ❤️
Godt å høre at han blir helt fin igjen 🤗
Livet skjer! Godt jobba med å få flokken ut på tur! Små og store uhell kan jo skje, uansett hvor godt man føler man har forberedt seg og følger opp. Goood bedring til Milano ❤ og mammahjertet ❤! Hilsen mamma til 3 (som alle har hatt sine turer til legevakt og sykehus, etter liv og lek på høyt nivå)
Av det jeg har sett deg i sosiale medier og på tv, så fremstår du som en engasjert, omsorgsfull, leken og kjærlig mor. En som gjør alt for sine barn. En mor som enhver unge kunne ha drømt om å har. Ikke tvil på deg selv. Uhell kan skje. Sender deg en god klem. Fra en mamma til en annen!
Tycker såå synd om dig för känner verkligen med dig, jag har inte ens egna barn men har två underbara bonusbarn som jag älskar mest i världen! Jag har klämt ena pojken (då 8 år) i bildörren så han bröt ett ben i lillfingret, vi har lyckats som senast i somras svänga för snabbt med båten så han ramlade ner från övervåningen och slog huvudet rakt i golvet så han fick en hjärnskakning. Så du är verkligen inte ensam och sånt händer ❤️❤️❤️
Dette kan skje den beste! Bra det går fint med Milano nå,skjønner at det må ha vært skremmende både for han og deg
Dette kan skje den beste.. bare reaksjonene dine etterpå viser at du faktisk er en god mor. Du gjorde alt du kunne i en meget stresset situasjon. Du innrømmer dine feil og tar det tungt.. håper det vonde av denne situasjonen går over etterhvert ❤️
♥️
Du er verdens beste mamma ❤️
Milano og resten av gjengen er heldige!
Jeg har ikke barn men jeg vet nå jeg var barn gjorde så mye, jeg har brekt ting, skada meg brent meg. Så hard at feste under tunge nesten sleit😂 Og det var aldri foreldrene mine sin feil! Da måtte de ha festa meg til en stol, for å unngå at jeg gjorde ting😂 har bare lett av det, ikke klatr for høyt i trær… da brekker de♥️
Jeg forstår at du er lei deg 😕 Men som legen sa, dette kommer til å gå bra. God bedring ! 💙
Uhell kan skje alle. Det aller viktigste er at du gjorde de riktige tingene når uhellet hadde skjedd. -Og derfor er du en god mamma. God bedring til Milano ❤️ Heier på deg 👏👏👏
Masse god bedring tell tøffe Milano❤️❤️
💙
Du er et helt vidunderlig menneske! Og du er en fantastisk mamma til barna dine! Jeg kan garantere deg i værtfall en ting, og det er at Milano elsker deg uansett! Han tenker ikke at du er en dårlig mamma på grunn av dette! Hele familien din elsker deg akkurat for den du er! Jeg er en sååå stor fan av deg!! Jeg kjenner meg så mye igjen i deg! Du inspirer meg hver dag! Og jeg gleder meg hver gang du legger ut noe nytt enten på insta eller bloggen! Du har motivert meg flere ganger vekk fra dype depresjoner!! Du er bare helt rå!! Sykt klisjé at jeg skriver dette, men jeg mener det med hele hjerte mitt! Og håper du og din familie for en fin helg!❤️❤️❤️
❤❤❤
Uhell skjer med alle, tenk hvor mange andre det har skjedd med, men man vill ikke si det for det «skal» ikke skje osv. Synes det er fint at du deler dette. Og ungene dine har verdens beste mamma 😘 du er veldig, veldig, veldig flink med barna dine!!
Hei Jørgine!
Har aldri lagt igjen noe kommentar på en blogg før. Men fikk stor trang til å legge igjen en historie som pappaen min fortalte da jeg var liten..
Dette var sikkert på tidlig 60-tallet. Pappaen hans (min farfar) skulle på jobb og skulle gi hadeklem til lille gutten sin som gråt. Jo mer han klemte, jo mer gråt pappaen min, og min farfar trodde jo at han var veldig lei seg for at han skulle dra. Det viste seg at han hadde en termos med kokende kaffe på innerlomma som lakk ned på lillegutten jo mer han bøyde seg ned å klemte. Min farfar hadde selvfølgelig super dårlig samvittighet i etterkant, men det var omsorgsfull klem som var hensikten, akkurat som omsorgsfull tanke når du ordner i stand varm saft for en kald høsttur med barna dine💕
Åh, det er så grusomt! Da datteren vår var 10 mnd satte jeg henne opp på kjøkkenbenken ved siden av meg og der sto en kjele med varmt vann som mannen hadde kokt før jeg kom hjem. Hun veltet den over seg og fikk 2.grads forbrenning på den ene arnen og halve ryggen. Det ble blålys til Ullevål og to uker med behandling på barnekirurgen. Skyldfølelsen tror jeg man aldri helt blir kvitt, men barnet blir overraskende fort helt som nytt igjen 😅 God bedring til dere ❤️
❤
❤️❤️
🧡
Uff, veldig vondt når ungene skader seg og man føler at man burde ha vist bedre eller fulgt med bedre. Mine unger har slått seg skikkelig hard når de var bitte små. Hjernrystelse også. De har så raske bevegelser og tenker seg ikke om, selvom man har sagt at de må være forsiktig. Snur seg bort et sekund og visps så er ulykken ute. Veldig godt å høre at alt står bra til, og at han har det bra. Og du som mamma gjorde alt riktig😊 Du er absolutt en god mor❤
Kjære, vakre, varme, omsorgsfulle, snille og gode Jørgine! Jeg forstår deg så veldig veldig godt! Jeg har vært i samme situasjon selv og tankene, skyldfølelsen og den vonde smerten i hjertet er helt normalt, men også uutholdelig. Du var kanskje uoppmerksom i to sekunder, men det gjør deg IKKE til en dårligere mor av den grunn. Se på alt det positive du gjorde ETTER de TO sekundene – du fikk han med deg i full fart til helt riktig sted, du var med han hele tiden, du passet på han, trøstet han og viste all den omsorg og kjærlighet som bare en mamma kan vise. Tenk så trygt og godt det har vært for Milano i motsetning til at du ikke skulle vært der! I tillegg blir dere møtt av fantastiske helsepersonell som ivaretar dere begge og behovene dere hadde.
Alle dine tre barn er så ufattelig heldig som har en så fantastisk og snartenkt mamma som det du er♥️
Du er et fantastisk menneske som ekstremt mange ser opp til, meg selv inkludert. Prøv å riste dette av deg og tenk på alt det fine du har gjort, gjør og kommer til å gjøre for barna dine – det er mer enn nok og du er MER ENN BRA NOK! Stå på, jeg heier på deg♥️
Mange klemmer fra meg♥️
Ååh, Jørgen! Nå fikk jeg tårer i øynene. Som mor så kjenner jeg på den indre panikken man får når noe skjer med barna våre. Jeg syntes du håndterte dette veldig bra💙 Det skal, som du sier, bare 1 sekund til før uhellet er ute og det er så lett å være etterpåklok og tenke at jeg burde gjort sånn eller sånn. Men vi er bare mennesker vi mødre også og vi prøver så godt vi kan 💕 takk for at du skriver å ærlig og at du ikke bidrar til å male alt så rosenrødt rundt det å være foreldre. Og god bedring til søte, snille Milano 💜
Skulle seff stå Jørgine, ikke Jørgen 😆 jævla autocorrect
Det kan skje den beste mammaen og jeg forstår hvordan du har/ hadde det. Vi hadde også et uhel med vår gutt når han var halvannet. Jeg skulle tappe vann i baljen ute og kose oss med bading og is- dumme meg tok varmt vann først og i øyeblikket jeg snur meg er ene foten i baljen. Jeg hadde ikke lappen og måtte ringe svigermor. Turen gikk videre til legevakten og deretter sykehuset. Man føler seg ikke som årets mor det øyeblikket, men det kan skje den beste. Hilsen, tro det eller ei en sårsykepleier som jobber med brannskader både på barn og voksne. Sender deg masse kjærlighet og oppmuntring ❤️
Sender deg og Milano en god klem❤
Tøft av deg å dele dette, er jo alltid noen fæle mammapolitier ute. Men ble glad av å se alle støttende meldinger du får. Vi er alle mammaer som gjør dumme ting iblant, kanskje spesielt når vi er sliten?
God bedring til Milano, og mammahjertet mitt forstår deg så godt ❤️
🤍
Takk Jørgine!
Det er så fint at du deler. Jeg skjønner deg så godt og har vært det mange ganger sjøl. Jeg har fire barn som nå er voksne. Ja det gikk ei kule varmt mange ganger, men det gikk alltid bra(nok). Jeg vil bare takke deg for alt det fine du bidrar med. Å lese din blogg bringer meg tilbake til tiden med småbarn, et vidunderlig kaos som jeg oppriktig savner. Hurra for deg og dere. Og igjen, takk for innsyn og glede.
Åh, hjelpes. Når det først har gått bra så måtte jeg bare le litt fordi dette er noe som (dessverre på en måte) er gjenkjennbart. 🤭 Hvor mange nesten-ulykker skjer ikke hver eneste dag? Og innimellom har vi skikkelig uflaks og da er det helt fantastisk at vi har et så bra helsevesen som er så dyktige til å ivareta barna og møte dem på deres nivå. ❤️ Veldig godt å høre at det har gått bra og du er en fantastisk mamma som er så handlekraftig når det gjelder og jeg er ikke i tvil om at barna dine får den grunnleggende, dyptpløyende kjærligheten de trenger for å bli sterke og trygge voksne.
Alle gjør vi feil. Vi er ikke perfekte, men det er ikke det barna trenger heller. De trenger kjærlighet og omsorg. ❤️😊
Hilsen en mamma som innimellom får skikkelig dårlig samvittighet og som på ingen måte føler seg som en perfekt mor.
Jeg har ikke barn selv.. men jeg vet at dette er utrolig fort gjort. Mammaen min så bort et sekund når jeg var mindre og da hadde jeg klart å trykke på kaffekannen og fått glovarm kaffe over hele leggen min.. men sånt skjer og jeg har det helt fint den dag idag. Du er ikke en dårlig mor fordi uhell skjer! Stå på videre❤️
Jeg gråter når jeg leser bloggen 🙁
Du er en god mamma, ting skjer, ingen er perfekt 🤗
Kjære Jørgine.
Du er verdens beste mammaen til tre nydelige barn og søster og kone og datter.
Det med å forsøke å være perfekt kan du nå legge fra deg. Det er vi vel ingen. Vi må bare gjøre feil, dumme feil, vonde feil av og til for å lære og bli bedre. Det er bare slik vi modner.
Sånn er det bare.
Nå får du kose deg med familien din som er fantastisk og husk å ta godt vare på mannen din som er den beste støttespiller du kunne ha bedt om.
Masse god bedring til Milano.
Ha en fin helg videre kjære.
God klem ❤️❤️❤️
❤️❤️
Kjære Jørgine ❤️
Jeg er et av mange barn som har fått «en ripe i lakken» når foreldrene mine har vært uforsiktig eller uoppmerksom. Men det er ikke det jeg husker fra barndommen min 😊 Det er alle de gode minnene jeg husker. Og jeg vet at det gjorde nok mye mer vondt for foreldrene mine over lang tid enn det gjorde for meg og mine søsken når slikt skjedde.
Jeg har ikke barn selv, men jeg har likevel vært uoppmerksom mot en veldig mye yngre lillebror og med tantebarna mine, og det gjør såklart vondt ❤️ Fordi vi elsker dem så høyt og ville aldri gjort dem noe vondt med vilje.
Heldigvis så går det over 😊❤️
Og du har nå en gutt som ikke er redd for doktor, sykepleiere eller sykehus 🙏🏻
Kjære kjære deg!
Dette er du absolutt ikke alene om, tenk hvilken oppgave vi har som mammaer. Skulle bare mangle at vi gjør noen feil. Alle gjør vi feil.
Jeg datt ned trappa med min 3 måneder gamle baby, slapp henne, slik at hun havnet med hodet nedover. Noen måneder senere datt hun ned fra stellebordet og rett i flisene.
Enormt dårlig samvittighet, men vi er mange!
Sender deg kjærlighet!
Uhell har ingenting med om man er en god mor eller ikke. Det kan skje den beste❤️
Håper det går bedre med dere nå♥️ tid leger sår sies det.
❤️
Fine Jørgine❤️
Masse god bedring til Milano!
Du er virkelig en mor vi andre mødre kan se opp til! Makan for ei dame med bein i nesen❤️
Du burde være stolt av deg selv👏🏻👏🏻
Vi alle har vel vært der, det sekundet man er litt uoppmerksom, der ungene skader seg.
For ca 1år siden så havnet guttungen på 2år, på legevakten etter å ha puttet fingrene i brødristeren hele 2ganger… og andre gradsforbrenning på alle fem fingrene😂
Er sånn som skjer! Jeg heier på deg❤️❤️
Uhell skjer i alle hjem Jørgine, du må ikke klandre deg selv ❤ Det ordner seg❤
Vil bare sende noen ord og si at når jeg var på samme alder satt jeg fast inntil en varmeovn mens min mamma «bare skulle» en kort stund. Og vi er så mange som «bare skal» innimellom. Kanskje vi har flaks. Du hadde uflaks. Poenget er at det kan skje alle.. Så ta på deg mammakappen med stolthet igjen. Det virker som du gjorde akkurat det rette i en sånn situasjon.
Kan legge til at episoden med meg husker jeg ingenting av selv om ansikt og kropp var bandasjert fra topp til tå og det ble en del runder på sykehuset. Ikke har jeg arr etter det heller. En mor med dårlig samvittighet hadde jeg nok, men det gikk over det også.
God bedring til gutten din!
Lignende skjedde meg en påske for 20 år siden. Min datter på drøyt et år klarte å velte min nyskjenkede kaffekopp ned fra et ikke høyt nok, kjøkkenbord 🙃
Fordi jeg ‘bare’ snudde ryggen til et sekund for å slå av kaffetrakteren😏 det gikk fint🙏 men jeg kjenner igjen hele ‘leksa’ di❤️
Du er en fantastisk mor, fortsett med det!!
Takk for at du deler dette med oss. Vi kjenner frykten i stemmen din men det var instinktet ditt som gjorde at dette endte godt ved å reise rett på legevakten. Takk for at du deler følelsene dine. For meg som er redd for å få barn er det godt å se at til og med de beste forbildene gjør feil, og det gjør at jeg kanskje ikke trenger å være så redd for å feile, fordi det er noe alle gjør. Jeg gråt sammen med deg når jeg så instaen din og etterpå når jeg leste innlegget her. Og jeg tror det er helt normalt å reagere som du gjør. Når du deler dette med oss syns jeg du er et enda bedre forbilde enn noen gang.
God bedring til Milano❤️🥰
Kjære Jørgine! Jeg er ikke mamma selv, men har sammen med søskenflokken min hatt den aktive oppveksten du gir barna dine, og som jeg vet at de kommer til å være takknemlige for resten av livet. Vi har de beste, mest ansvarsfulle og omsorgsfulle foreldrene i verden, som alltid har elsket oss og passet godt på. Likevel har det vært sting i lepper etter lek og kos med bikkjene, blåmerker og blåveiser etter uhell i akebakken, en utslått tann her og der, en sjelden gang forstuelser, brudd og sting etter fall på rulleskøyter, sykkel og ski.. Uhell kan skje i løpet av et brøkdels sekund, men heldigvis går det stort sett fint og over. Det vi sitter igjen med og husker best i dag er IKKE uhellene, men gleden over alt vi fikk være med på, prøve ut og oppleve av aktiviteter. Vær snill mot deg selv og kos deg med aktiviteter, barn, mann og hund. Stor klem!
Så bra at du deler. Det kan vel skje med oss alle. Godt å høre at det gikk bra med han🙂 Klemmer til deg ❤️
Hei Jørgine! Det er modig av deg å dele opplevelsen din. Det er som mange kommenterer, fort gjort, og kan skje alle. Jeg jobber i Brannvesenet og vi har fokus på brannskader, både forebygging av dem og behandling. Kanskje forebygging og behandling av brannskader kan tas opp/legges til i artikkelen som info til følgerne dine? 😊 Det er alltid godt med en påminnelse om dette😊 Hentet fra http://www.skyilden.no: Behandling: (hvis tilgjengelig): Kjøl med ca. 20 graders vann i 20 minutter (20/20). Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade. Dekk til det utsatte området med bandasjer/håndklær – Plastfolie/Gladpack er et meget godt alternativ! Ikke bruk kremer (aloe vera) rett etter en skade.
Godt å høre alt er bra med Milano😊
Vi har akkurat gjennomgått det samme, bare kokende kaffe/vann. Datteren vår på 1 år skal gjøre selv og skulle drikke fra kaffekoppen til onkelen sin. Det har vært mye sykehus og narkose. Det er super tøft for store og små. Merker fort i disse korona tider hvor mye man kan hate den. Måtte sitte alene på sykehuset uten far. Dette er noe man må gjøre sammen. Vi fikk utallige historier fra andre sykesøstre. Og «vi er ikke de første og ikke de siste til og oppleve dette».. stay strong folkens, dere er overhode ikke alene ❤️ Masse lykke til og god bedring ❤️
Huff da, håper det går bra med søte Milano! Jeg opplevde selv noe lignende som liten og har aldri tenkt at det var foreldrene mine sin feil. Sånne ting skjer…
Jeg kjenner meg også igjen det du så vidt nevnte på storyen om Trym. Jeg vet ikke hva som skjedde, men som eier av en 3-åring med masse pels og energi vet jeg veldig godt hvordan det er når de blir tulling! De fleste med større hunder har nok opplevd kjipe ting med hundene sine. Men jeg tror også at de fleste synes synd i hverandre og vet hvor fælt det er. Det er godt de er så søte og gode!
Du er ikke alene! 🧡
Uff! Jeg skjønner så innmari godt hva du mener.. Da gutten vår var ca 10 mnd hadde han begynt å komme seg opp ved å holde seg fast i ting. Jeg stod på rommet og skulle bare finne en bukse. Han pleide å krabbe litt rundt omkring, men jeg så ham jo alltid hele tiden. Men den ene dagen, på bare noen sekunder, hadde han klart å lirke opp døra til den lille doen hvor det var en gammel panelovn på veggen.. Hørte bare et hylskrik og jeg fikk full panikk. Trodde først han var inne på sitt rømmegrøt, men skjønte fort at han hadde kommet seg inn på do. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var, annet enn at jeg forstod at han hadde holdt seg fast i ovnen 🙁 Den følelsen kommer jeg aldri til å glemme. Han skrek i omtrent 1 time og hadde fått andregradsforbrenning i begge de små håndflatene sine :'( Bare fordi jeg måtte finne den perfekte buksa…. Det gikk heldigvis kjempefint! Og han har null arr. Men fy fader så mislykka man føler seg som forelder, selvom det er så fort gjort!
Godt at dere fikk god behandling og at det går bra med lille Milano 🙂
*soverom, ikke rømmegrøt 🙈
Denne følelsen kommer til å gå over, om en stund. Har en sønn på alder med Milano og i våres var jeg også uoppmerksom i et sekund og min gutt reiste seg opp på barstolen han satt på på kjøkkenet, falt ned og brakk armen. Dette fant vi ikke ut før dagen etter han falt. Vi reiste på legevakten kvelden han falt, men fikk beskjed om at det ikke var noe alvorlig med vi kunne ta røntgen dagen etter hvis vi ville. Dagen etter var han i kjempe form, lekte og herjet, men noe var like vel ikke helt riktig. Jeg dro, motvillig, til sykehuset for røntgen da jeg regnet med at dette kom til å ta tid og bli en slitsom dag for mor og barn. Vi dro hjem med blå gips 😳😅 For å toppe hele historien så gikk det ikke mer enn 3 dager før jeg klarte å låse samme guttungen inne i bilen. Gutt og bilnøkkel på innsiden, hysterisk mor på utsiden. Vi var selvfølgelig 1 times kjøring hjemmefra og det tok 3 kvarter før det kom noen og hjalp meg med å få opp bildøren 🥴 Han husker ikke noe av dette i dag, og det var vondere for mor enn for han.
Jeg tror også at Milano lærte noe den dagen. Han kommer kanskje til å være mer forsiktig når noe er varmt 🥰
Kjære jørgine. Kjenner er får vondt i hjerte av å lese. De er ikkje lett å sitte som mamma iden situasjonen. Heldigvis gjekk de bra.
Livet er ikkje lett å vi kan ikkje forutsjå eller altid klare å tenke at ting vil skje.
Du må heller kjenne på den tanken at du skulle laga de fint, kjekt å minne verdig for ungane dine som ikkje vart som du skulle. Men du har jo tenkt å du har gjort de for ungane dine. For ei god mor du er som gjer de for dei. Tenk på alle som ikkje gjer sann for ungane sine.
DU er ei god mor å du er eit flott forbilde for mange ❤❤❤
Jeg har tre gutter og jobber selv i barenhage og tenker ofte for ei fantastisk mor som tar ungene med ut i skog og mark og koser seg💜du er så tilstede i dine barns liv og dei er virkelig heldige som har dere det betyr mest av alt💜dette kan skje den aller beste så vær den fantastiske mora du er ha en fantastisk fin lørdag💜
Dett skjedde både med meg og søsteren min da vi var små. Mamma fikk så vondt i hjertet sett og angrer seg sikkert den dag i dag. Man! Det er viktig å vite at dette er helt vanlige ting som skjer i en stresset/ situasjon hvor ting skjer kjapt. Milano vil lære av dette og blåse neste gang!🥰
Du er tøff som deler! Og et godt forbilde❤️
Den følelsen der er grusom, å enda verre er panikken når barnet har vondt. Kjenner meg igjen med å gråte sammen med barnet. Du er en god mor!
Ja det skjer den beste 💖 æ har brannsår på armen etter æ brant hele armen som liten på vedovnen. Og arr i øyenbrynet etter å datt ned fra køyesenga… så.. det kan skje den beste. Uansett kor mye man passe på 🙂
5-åringen vår falt ned fra epletreet i hagen (som han hadde klatret opp i fordi han var sint på meg for at han ikke fikk gå alene på lekeplassen). Jeg var uoppmerksom i 2 sekund, han falt ned og brakk armen. Jeg hadde verdens dårligste samvittighet, og følte det var helt og holdent min feil. Vet jo nå at slikt skjer, og at ingen kan klandres. Så jeg vet hvordan du har det. Og vit at det går over ❤ Vi er ingen perfekte, og vi gjør så godt vi kan!
For en utrolig skremmende opplevelse! Sånne ting kan skje den beste og det gjør ikke deg til en dårlig mor ❤️ Ønsker Milano masse god bedring og du må ikke la skyldfølelsen ete deg opp! Fortsatt god helg ☺️
Masse god bedring til fine Milano❤️ Og en go klem til mammaen hans❤️
Dette kan skje alle, ingen er feilfri!!
Jørgine. Ingen i denne verden kan se på deg som noe annet enn en helt perfekt mor for dine barn! ❤️ Jeg er nok ikke alene om å se opp til deg i din rolle som både mamma og kone for Morten.
Jeg vet at dette er en av mange gode tilbakemeldinger, men vit at alle gjør feil. Noen flere og verre enn andre, men tvil aldri på deg selv. Du får det til! Virkelig! Du er beundringsverdig! Jeg heier på deg.
Hilsen fra pedagog mamma i Stavanger.
Jeg jobber selv i akuttmottak, og har selv opplevd at den eldste sønnen min skjoldet seg på varmt vann. Dette er over 20 år siden. Jeg kjenner igjen hele forløpet.. vi satt i badekaret og var like våte begge to. Da han sovnet av smertestillende kom min reaksjon.. og tårene rant i strie strømmer. Men alt gikk bra, ingen varige me’n., men man glemmer det aldri❤️Masse lykke til med lille Milano❤️Dette går helt sikkert bra❤️
Vi har opplevd akkurat det samme. ❤️ Den skyldfølelsen og den skammen er helt vanvittig. Jeg glemmer aldri da det skjedde med min 2 år gamle gutt. Min varme kaffe på salongbordet. 2 sek uoppmerksom og koppen var over låret til gutten min. Inn på legevakta desperat med en liten gutt i fanget. «Hvordan går det?» sier sykepleieren i skranken. Jeg begynner å legge ut i engstelse om hvordan jeg tror han har det. Hun tar opp hånda: stopper meg i setningen og sier: «nei nei, ikke med barnet, det kommer til å gå bra. Men med deg, dette er ALLTID værst for mor» Jeg begynte å hulke på stedet. For en fantastisk fin mottagelse. ❤️❤️
Dette skjedde faktisk med meg da jeg var sånn… 3 år? Husker det naturligvis ikke selv, men jeg helte mammas kaffe over meg selv fordi jeg ville smake. Ble ambulanse til sykehus med andregrads forbrenning og en slags gipsaktig bandasje som så ut som ei svær t-skjorte. Mamma har sagt at hun hadde sykt dårlig samvittighet fordi hun hadde satt koppen så nært kanten, ikke fulgte bedre med, osv. Har litt mindre pigmenter på brystet og øvre del av magen, så må smøre litt ekstra på starten av sommeren, men bortsett fra det har det påvirket meg ingenting. Vet ikke om det hjelper, men jeg er ganske sikker på at dette var verst for mamma 😅
❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
❤️❤️
❤❤❤
Så leit å høre ❤️ Men vet du hva… Sånn skjer ❤️
I sommer hoppet jeg på trampolina med min 4 åring. Vi hoppet veldig forsiktig (var mest gynging). Så datt han på rumpa , MEN med beina i kryss , så det ene beinet brakk tvers av ❤️ Jeg følte meg så dårlig etterpå. Jeg forstår hvordan det føles når man føler skyld i barnets skader, men sannheten er at slik skjer. Og det kommer nok også mer som skal skjer. Man lærer under veis og går videre med mer kunnskap ❤️
Hei fra en annen sunnmøring som fikk kjenne på det samme på bryllupsdagen. Skulle bare hjelpe min kommende ektemann å stryke skjortene til han og gutta, så kommer 1 åringen i tskjorte body og tar tak i strykebrettet så strykejernet faller mot han, jeg tar tak i ledningen, men ikke raskt nok. Han blir brent på armen! Rett under vasken å ringer legevakten med skyldfølelse og skam, og min kjære drar på sykehuset med han, mens jeg må dra til frisøren uvitende om hvordan det går… ser min lille 1 åring når jeg ankommer kirka med bandasje og dress. 😭😭💙
Hjerteskjærende taster han forannevnte med opp kirkegulvet. Fornøyd og glad heldigvis. Men jeg skamma meg den dagen da alle spurte hva som hadde skjedd med han. Nå er han 7 år, super smart gutt med et nesten usynlig arr.
Har kjent på akkurat denne følelsen. Det gjør så vondt langt inni sjela. Kjenner på det igjen når jeg leser det du skriver her nå med en tåre i øyekroken. Føler så med deg! Og tror at du er verdens beste mor uavhengig av denne hendelsen!
❤️
❤️❤️
Så utrolig fint at du deler dette! Jeg fikk frysninger av å lese, da jeg så alt for godt kan forestille meg hvordan du føler det. Denne uken har min baby lært seg å krype, og krabbet dermed utfor kjellertrappen, i et uoppmerksomt øyeblikk fra min side. Jeg er jo ikke vant med at det går så fort, og døren som stod på gløtt, så lukket ut fra min vinkel. Hun ramlet ned alle trappene, en hel etasje og landet med et dunk på flisene i kjeller-etasjen. Ambulansen var på stedet ila minutter og vi ble, etter mange undersøkelser, innlagt på sykehuset. Alt ser ut til å ha gått fint, etter forholdene, og vi er skrevet ut nå. Men den dårlige samvittigheten og følelsen av å ha mislyktes totalt som mor, spiser meg opp! Øyeblikket da jeg så den åpne døren og hørte dunkene spiller på repeat i hodet mitt. Jeg føler virkelig aldri jeg har hørt om noen som har gjort en så forferdelig feil med barnet sitt. Jeg føler jeg ikke kan stole på meg selv lenger og ikke er skikket til å være mor. Etter å ha lest innlegget ditt og alle kommentarene føler jeg meg ikke så alene, og kanskje ikke fullt like mislykket. Takk for at du deler!! Dette hjalp veldig for min del, og forhåpentlig hjelper det litt for deg også å lese om andre med de samme vonde følelsene. Jeg tenker at det gjør så vondt fordi vi er så fryktelig glad i barna våre, og vil dem så vel <3
Takk som deler dette. Det hjalp meg mye ❤️
Alle mødre har en eller annen gang kjent på denne følelsen. Vi gjør før eller senere ting vi ikke er stolte av i etterkant og tar kjappe, lite gjennomtenkte valg. Noen av dem fører til større eller mindre feil og mangler. Det er menneskelig og så LÆRER man av vanvittig mye av det. Du er en person jeg og mange andre ser veldig opp til og beundrer. Du gjør daglig ting som imponerer og inspirerer. Så fikk «(glans)bildet» en liten «krøll».. men hva gjør det? Kjempe bra at akkurat DU deler når sånt skjer og du har gjort en «feil». Masse god bedring til Milano og please «tilgi deg selv»… ❤️ Dette går bra ❤️
Du e virkelig ei god og jordnær dame❤️ kanskje vi ikkje hadde følt oss so flaue og mislykka om fleire gjor som dej; å delte det vonde med det gode. Uhell skjer oss alle. God bedring til Milano!
Masse god bedring til Milano 🥰 og masse god bedring til mammahjertet ditt Jørgine🥰 e tror ikke det er en mor der ute som ikke har opplevd , og hatt denne følelsen😊 🥰❤️
Min sønn tok på strykejernet når han var litt over er ett år. Det ble 3.grads på deler av hånden og en operasjon når han ble 10 år. Brannskaden er der fortsatt etter 23 år, men det lever han fint med. Skjønner så godt følelsen du sitter med, men det kan skje alle. Vil også si at han ser på skaden som litt av hans livshistorie, så godt man ikke trenger å føle evig skyld❤️.
Uhell kan skje uten at det er nokon sin feil. Når eg var i 5 års alderen var eg til legen å sydde tre gonger på 1 år. To gonger i ansiktet og ein gong i hovudet. Mamma var så fortvila og hadde nok mykje skyldfølelse. Sannheten var at eg var ein veldig aktiv, rastlaus onge som alltid hadde «dårleg tid», og derfor endte det ofte opp i nokon uhell. Eg har også sykla i minimalt med kle på sommaren, tryna og aboslutt heeeile kroppen min var full i sår. Nokon år seinare fikk eg varm te over heile armen min etter at eg og mamma gjekk i kvarandre på kjøkkenet. Det var aldri nokon sin feil eller nokon som hadde skulda, det kan skje den beste. God bedring til Milano❤️❤️
Verdens verste følelse og en viktig vekker for meg som leser det.
Har selv ei lita jente på snart 2år (og en gutt på 4), og jeg tar meg selv i å si nettopp at «pass på den er varm» eller «vent litt så skal jeg hjelpe deg», sånn i forbifarten i hektiske hverdagssituasjoner. Som om hun skal forstå det med én gang.
Vi har tilgode at det skjer noe alvorlig, men det er mye som skal læres og erfares, på godt og vondt.
Dårlig samvittighet får man med på kjøpet når man får barn hørte jeg en gang. Skjønner veldig godt at du tar det tungt. Men vi er ikke perfekte, det skal vi heller ikke være. Og tross alt, så gikk det bra ❤️
Masse god bedring til Milano❤️
Du er god Jørgine!
Ååå kjære Jørgine❤️Vet så godt den vonde følelsen du har etter noe sånt. Om atte… viss atte… bare jeg hadde osv… mens mammahjerte bare blør💔Men uhell skjer!! Bare plutselig.. er vell derfor det kalles uhell… det er jo aldri med mening. Min 2 åring for mange år siden ramla på en glovarm ovn vi den gang hadde på badet. Da jeg lot han stå alene å pusse tenner på et sånt ikea trinn/trapp. Han hadde gjort det mange ganger før, men akkurat denne gang kantra krakken og han ramla med ansikte rett på den ovnen og ble svidd opp langs hele skinne sitt. Jeg var så dårlig husker jeg, helt ødelagt rett og slett, vi grein om kapp.. Men det gikk heldigvis fint, og han fikk heller ikke noe brannmerke (tror det healer fortere på de små) og når en fikk det litt på avstand så heala hjerte mitt også. «Tiden leger alle sår», selv om det er tøffe tak når det står på. Og Du er en fantastisk mamma Jørgine❤️ Det er ikke vanskelig å se😘
Takk for at du deler!! Også veldig fint å se alle som utelukkende kommer med støttende ord! ❤️
Uhell skjer oss alle sammen♥️ Kjenner godt igjen følelsen av å føle seg som en dårlig mamma, og det er ikke moro.
Det viktigste er at du reagerte etterpå, og din raske reaksjon hjalp masse når uhellet først var ute❣️
Sender deg en god klem♥️
Masse god bedring til søteste lillegutt💙
❤
Velkommen i gjengen sammen med oss milliarder andre som har vært uoppmerksom et øyeblikk, så det har gått fysisk utover barna! De andre milliardene har nok hatt flaks!
Vet det er vanskelig å komme over, jeg var selv paralysert i tre dager etter ungen gikk på hodet ned en lang trapp og kunne blitt spiddet i enden. Men vi hadde flaks!
Som du skriver er Milano i farta igjen etterpå, og det er ikke det han vil huske fra barndommen. Han vil huske en nydelig og kjærlig mamma med gode verdier! Jeg følger med på dere nettopp fordi dere er gode forbilder for oss andre foreldre, og fordi alt ikke går etter boka (eller det gjør det, hører med dette også), så endrer ikke det på hvem du er som mamma.
Han lever ikke i ustabile og utrygge forhold. Han våkner opp hver dag og føler seg elsket og får masse omsorg. Han er så heldig som har deg og resten av familien i livet sitt.
Fortsett den gode jobben du gjør som mamma og forbilde❤
Velkommen i gjengen sammen med oss milliarder andre som har vært uoppmerksom et øyeblikk, så det har gått fysisk utover barna! De andre milliardene har nok hatt flaks!
Vet det er vanskelig å komme over, jeg var selv paralysert i tre dager etter ungen gikk på hodet ned en lang trapp og kunne blitt spiddet i enden av trappa. Men vi hadde flaks!
Som du skriver er Milano i farta igjen etterpå, og det er ikke det han vil huske fra barndommen. Han vil huske en nydelig og kjærlig mamma med gode verdier! Jeg følger med på dere nettopp fordi dere er gode forbilder for oss andre foreldre, og fordi alt ikke går etter boka (eller det gjør det, hører med dette også), så endrer ikke det på hvem du er som mamma.
Han lever ikke i ustabile og utrygge forhold. Han våkner opp hver dag og føler seg elsket og får masse omsorg. Han er så heldig som har deg og resten av familien i livet sitt.
Fortsett den gode jobben du gjør som mamma og forbilde❤
Hei Jørgine! Åh, det var på en måte godt å lese innlegget ditt.. ikke misforstå meg, men noe ganske lignende skjedde med min 1,5 åring for to uker siden.. Og jeg følte meg så sykt dårlig, og at jeg må ha vært den eneste mammaen i verden som klarte å være så uansvarlig.. Jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg var helt kvalm:( Takk for at du deler, og får frem at vi alle kan gjøre feil innimellom<3 hilsen mamma 31
Får så ondt i mæ…
E så ondt å se de små ha det vondt. Æ veit kordan d føles å sette der me en liten en me brannskade. Mi tøtta va 1 år når ho fikk kaffekoppen over sæ på samme vise.. Ho fikk brannskade på både magen og litt på armen… D e nok d jævliaste æ har vært me på. Å man føle man har feila orntli som mor. Heldivis, e verken du eller æ aleina. D her har skjedd så utruli mange. Å heldivis huske ho d ikke, og har kun et lite arr på armen. Stor klæm sendes sørover ❤️ hilsen ei mor langt i nord.
Kjenner meg veldig igjen, jeg hadde 2 barn når det minste barnet klarte å få ullvotten oppi varm kakao som vi hadde med på tur, hele hånden ble full i vannblemmer og ungen hylte voldsomt, var snø ute så laget en stor snøball som jeg tok på før jeg kom til bilen, rett på legevakten hvor de tok hull på alle blemmene, fikk brannsår salve og byttet bandasje hver dag, hånden ble heldigvis helt fin og det gror fort på disse små ❤️ Jeg var så lei meg og hadde vondt i flere uker etterpå, så vet hvordan du har det! Har ikke hatt med varm drikke på tur før de ble eldre 😊 Masse bedring til Milano, han blir helt bra igjen ❤️
❤❤❤
❤️
Milano ser ut til å være en tøffing❤️ Og det høres ut som helsepersonellet og dere har snudd dette til en fin opplevelse for han. Kjenner meg så igjen i den følelsen, nesten så jeg kan begynne grine når jeg tenker tilbake ett år hvor jeg løp inn på idrettshøgskolen med datteren min i bilsete i hånda. Var sent ute så prioriterte ikke å ta av broddene på skoa (blankis ute) til tross for at jeg var vel vitende om at det ikke kunne gå bra. Glemmer aldri det sjokka blikket til datteren min da jeg skle og bilstolen ble slengt flere meter opp i lufta og lander på flisegulvet med et brak. Hun var jo fastspent i belte heldigvis og satt godt i stolen, men hun ble livredd og hylgråt. Tenkte jeg skulle gjøre det bra igjen med å fullføre svømmingen, men hun bare hata hele seansen. Følte meg så udugelig i etterkant.
Men, det beste, ingen varige men og dette husker hun ikke i dag. Elsker svømming!
Da jeg var 3 år holdt jeg på å falle ned fra kjøkkenbenken. Mamma var oppmerksom og tok meg mot. Det hun ikke forutså var at gryta med kokende vann skulle henge seg fast i ullgenserne hennes og skolde hele meg. Lang historie kort.
Det skjedde noen legetabber, jeg har arr på den ene siden av kroppen(som jeg ikke burde hatt) , JEG HUSKER INGENTING av verken traumer eller smerte, så det kommer nok til å gå helt fint med Milano. Jeg tror også mamma har klart å legge hendelsen bak seg ♥️
Uffda! Stakkars liten 🙁 høres bare ut som at onsdager ikke er helt din dag og burde behandles med forsiktighet🙈
❤️
Refleksjonene du gjør deg i ettertid og omsorgen du viser er det som gjør deg til en god mamma. Ingen mammaer går feilfritt, men hvordan vi reparerer og fikser opp etter oss etterpå er det som sier noe om oss! Ikke ett sekund tenkte Milano at du var uansvarlig, han var takknemlig som hadde fått varm saft. Og når uhellet var ute så så han en supermamma som reagerte raskere enn lynet, som støttet, trøstet og var der for han❤️ Ikke glem det, for feilfrie er ingen av oss! Men barna må vite vi er der når de trenger oss🥰
Tror nok de fleste mødre kjenner på denne følelsen – og selv om uhell skjer i ulike varianter og i ulik grad av alvorlighet, så gjør det fortsatt vondt… Men det er en del av å være menneske å ikke være helt 100% hele tiden. Ikke tenk på dette som en alt for dårlig opplevelse – ta det heller til deg som enda en del av erfaringene dine, og snu det om til takknemligheten for helsepersonellet, og hvor god mor du er som har fått Milano til å bli den han er på vei til å bli – fikk inntrykk av at han tok det veldig bra, og det ble nok ikke så alt for ille når det verste endelig var over ❤️
Om det hjelper noe det tviler jeg på: men vi var nesten i samme båt. Jeg skulle ut til foreldrene mine jeg og de tre guttene mine. Jeg husker ikke en gang hvorfor de to eldste var der. Men sikkert at de ville være igjen, så skulle jeg og minsten på 15 mnd komme lørdag 31. oktober. Jeg skulle komme tidlig men mannen måtte jobbe lengre enn planlagt, og vi har bare en bil. Jeg pakket tingene mine og minsten, yttertøy da vi skulle ut på fyret eller slottet som 5 åringen har døpt det. Og laptop og ett lite fjell av skolebøker. Dro hjemme fra halv 5. der ute kanskje 5-halv 6.
Trygge, gode pappa som har blir morfar til 3 møter oss som vanlig i gangen nede. Løfter om minsten og tar han med opp. Stopper opp på platået i trappa der varmepumpen er og sier, som han alltid gjøt «godt og varmt? Vi har fyrt opp også, fordi mammaen din er en sånn frostpist» og ler. Jeg drar på smilebåndet jeg og. For det er allment kjent i min familie at der jeg fryser renner det av broren min. Jeg er for 25+ inne, han hater livet over 12+ – en evig kamp med andre ord.
Jeg kommer opp. Tusen og en spørsmål og kommentarer fra 2 gutter som ikke har sett mammaen sin siden i går kveld. Mamma og lurer på om jeg kan se på noe på dataen. Jeg setter fra meg tingene våre i gangen. Jeg planlegger å bære det opp etter å ha sett på PC-en. Et hyl fra en annen verden gjør at vi blir avbrutt. Minsten på 15 mnd som fortsatt er gange utstø på bena kryper unna peisen med fyr i mens sår barnegråt fyller huset. Jeg forstår ganske raskt hva som har skjedd. Samvittigheten river i meg. Jeg gjør ett tappert forsøk på å tvinge hendene under rennende ca. 20 graders vann. Men hverken staheten, raseriet eller smerten hjelper det på. Jeg tvinger han nærmest å stå på hendene i en vaskebalje, mens kvalmen og samvittigheten i meg sloss i kroppen.
40 min senere ringer jeg legevakten. 10 min etter kommer ambulansen. Ambulansemannskaper sier han i en tilfeldighet har vel 30 min igjen av ett 3,5 timers oppfriskingskurs av brannskader idet han fikk oppdraget. Vi ble fraktet til sykehus. Med bandasje som ser ut som svære boksehansker. Ble på sykehuset i 2 dager. Han har komt seg fint til igjen. Men den samvittigheten jeg kjenner på. Det å bytte plaster, gi oppmerksomhet til to andre og ha en som stikker plaster og såre fingre og hender, som vi fikk beskjed om å holde tørt og rent ned i do… mens de to eldste barna ler så de gråter. Gråter jeg stille i meg. Skamfull.
Kjære deg. Ulykker skjer så fort. Viktig å dele og lære av slike hendelser. Vi fikk oss også noen turer på legevakta da barna var små. Ene gangen satte barnet mat i halsen. Andre gangen slo han hodet i en dørkarm. Jeg passet på 99% av tiden. Du er en god mamma. God bedring ❤ Klem
Du er en super mor❤Din historie dro meg tilbake til 1997 sønnen min var ca ett og ett halvt år. Jeg lå på sofaen pjusk og fikk servert koke kaffe av gubben. Og i løpet av ett sekund dro guttungen kaffekoppen ut av jøden min. Andre og tredegads forbrenning fra ribbena og til skrittet. Den følelsen som du sitter med nå,tenk om vis att jeg hadde. Det er så vont.Alle mammaer som deg og meg lån gjøre feil. Første sommeren etter jeg brant min sønn var vi veldig forsiktige med sol på magen. Ett år etter så vi kun brannskadene når han badet i varmt vann. Etter dette er det ikke mulig og se att han har hatt så stor brannskade og det er takket være flinke leger. Så dette går bra og ikke klandre deg selv. Milano blir bra og han trenger en suuuuper mamma som han har tilgitt for lenge siden. God bedring og takk for att du deler også de vonde opplevelsene dine.
Når jeg var ca 1 år, skulle broren min som er 2 år eldre enn meg, gi meg litt varm kakao. Han klarte å helle det over brystet mitt i stedet. Mamma reagerte raskt med å legge en kald klut på brystet mitt for så å dra til legevakta. De på legevakta sa at det var kjempe lurt av mamma og legge på en kald klut og at det hjalp mye på brannskaden. Nå er jeg 24 år og har et bitte lite arr på brystet som minne. Nå tuller vi med det som skjedde og jeg bryr meg ikke noe om det arret, men jeg er ganske sikker på at mamma hadde samme følelsen som deg når dette skjedde. Man vet jo at en 3 åring ikke har god nok kontroll til å gi en 1 åring drikke, men broren min ville være snill og dele med meg. Mamma og pappa hadde ikke kontroll på hva broren min gjorde før det var for seint. Men alt gikk bra med meg og det vil det med Milano også. Han får kanskje et arr han også, men det er bare morsomt å kunne fortelle historien bak arret når man er eldre.
Skjønner at du kjenner på det, men dette må du virkelig ikke ha dårlig samvittighet over! Uhell skjer, og det kan skje den beste. Ingenting av dette definerer deg som mor. Du er en GOD mor! ❤️ Masse god bedring til tøffe Milano. Dette kommer til å ordne seg! Sender over en hau av klemmer.
Du er en fantastisk mamma Funky!
Sokrates, Fillipa og Milano kunne ikke fått en bedre mamma en deg❤️
Dette er vel sånt som skjer! Stå på jørgine! I love you og det du driver med!❤️❤️ Når min fetter var på alder med Milano brant han hendene sine ved å ta på en komfyrplate og fikk 2 eller 3 gradsforbrenning! Han er i dag tenåring og har det helt fint, så det er sånt som skjer!❤️❤️
Du er ikke noe annet enn fantastisk. Jeg får lyst å leve et bedre liv og ta vare når jeg ser deg og hvordan du er mot din mann og dine barn. You are strong cause your mama told u
Jeg jobber i ambulansetjenesten og har selv vært på et par oppdrag hvor barn har fått skader av varmt vann/ tekopp/ kaffekopp etc og vil bare si at det er aldri noens feil! Det skjer uhell! Og det er fryktelig leit og dumt og kjipt og fælt, men det skjer så fryktelig fort og igjen- ikke noens feil, det er bare veldig veldig leit at det skjer. Ingen er dårlige mammaer eller pappaer, det er bare veldig veldig uheldig. Godt at det går bra med Milano, og håper det går bra med dere også. Har sett hva skyldfølelsen gjør også, men den må dere bare legge fra dere, den er ikke godt for noe som helst altså.
Min venninne hadde en grusom opplevelse med sin sønn da han var ca 2 år. Hun kokte ris i en kasseroll med langt håndtak og dette håndtaket var vendt utover…. Dette grep den lille gutten, som stabbet rundt i bar bleien, tak i. Han veltet hele kasserollen med kokende ris og vann i utover seg og risen klistret sg fast/brente seg inn i hele brystkassen hans!! 😩
Han fik 3.grads forbrenning og veldig stygge arr, selv om hun løp rett i dusjen med ham…. 😢
Da vi like etterpå fikk vårt første barn, fikk vi straks montert en kant på komfyren sånn at dette ikke kunne skje oss. Snudde også alltid håndtaket på kasserollene innover, for sikkerhets skyld….
Så man lærer av andres feil også, ikke bare av sine egne. ❤️ Noen har sikkert lært av ditt blogginnlegg òg. 🥰
Ps: Jeg hadde forresten slike opplevelser med mine egne barn også, så klart, om enn ikke SÅ alvorlige. En gang, for 26 år siden, gikk jeg rundt med toåringen på skuldrene mine da han grep tak i ei påslått lyspære over hodet på oss. Gutten hylte og jeg skjønte /så ikke hva som skjedde. Han slapp ikke taket i lyspæra så fort heller, – han forsto kanskje ikke hvor smerten kom fra? Det ble stygge blemmer og bandasje på ham også, stakkars liten, og skyldfølelsen min holdt meg våken flere netter på rad…. 😔😞
Det er 4 år siden min gutt (som nå er 6 år gammel) brente seg på vedovnen. Han sto og støttet seg til vedovnen og fikk andre -og tredjegrads forbrenning i begge håndflater. Han måtte gjennom mange operasjoner og transplantere hud fra lår til hånd. Arrene er med han hele livet. Skyldfølelsen går aldri over. Klarer ikke se på bildene fra den tia.
Skjønner godt hvordan du har det. Helt jævli😶
God bedring til Milano❤️😍
God bedring (psykisk) til mor❤️🙏🏼
Kjenner godt igjen den følelsen du fikk etter dette skjedde, har vært borti noen lignende. Uansett hvor god mamma en er så kan uhelll skje alle. Det var det jeg fikk innprentet på sykehuset. Når eldstemann av mine barn var i 1,5 års alderen så skjedde det som var mitt største mareritt. Jeg skulle koke kokte egg til han til kveldsmat. Da jeg bare var en liten tur inn i stua og gryta sto helt innerst på komfyren hadde han klart å finne en ause og akkurat da jeg kom ut på kjøkkenet så jeg at han klarte å få ausen bort til gryta å dro gryta med kokende vann mot seg . Klarte akuratt å ta han da den rett før all vann kom over han , så selv om jeg var kjapp så ende det med andre og 3 grads forbrenning på ene arm, litt av øre og noe på foten, og han var innlagt på sus i 3 uker. Jeg følte meg som verdens værste mamma, men fikk vite på sykehuset at dette er noe som skjer ofte og uhell kan skje den beste. Det var en forferdelig opplevelse, men husk du er ikke noe være mamma for at dette skjedde, for ulykker i hjemmet kan skje alle. 💕
Kjære Jørgine❤️
Det er så fort gjort og absolutt ikke din feil. Ulykker/uhell skjer, men selvsagt blir man helt knust når det skjer med egne barn. Du er rett og slett en super Mamma og en kjempe fin rollemodell for barna dine💜💚💚
Åhh dette har vi nok alle gjort! Når datteren min var to år var hun å tuslet rundt i stua med et teppe. Jeg så jo at hun gikk mot trappen, men tenkte ikke så mye over det. Helt til hun av en eller annen grunn fant ut hun ville gjømme seg under teppet MENS hun gikk mot trappa, så jeg rakk jo ikke fram før hun stupte med hodet først ned hele sulamitten. Jeg glemmer aaaldri de dunkelydene kroppen hennes lagde før hun deiste i gulvet, jeg stivnet ett sekund før jeg løp ned å fant henne gråtende med ei skikkelig verandaleppe. Var så redd at jeg kjørte henne på legevakta for å få dem til å se at alt var bra, som det heldigvis var!
Jula for to år siden slo jeg til på nytt. Da stakk jeg henne i øyet med en konvolutt da jeg uheldigvis snudde meg mot henne akkurat i det hun snudde seg mot meg. Så der satt vi på legevakta i 3 timer, på julaften for å undersøke at øyet hennes ikke var skadet. Legen dryppet kontrastveske å ba meg komme å se at hun hadde fått en rift på øyet, men at dette kom til å gå heelt fint. Øyet tåler mer enn man tror, og hun var strålende fornøyd med å se ut som en pirat på julaften. Jeg derimot sto å gråt alene på kjøkkenet mens jeg lagde julemiddagen fordi jeg følte meg som værdens værste mor 😉
Det skjedde for meg og, helt forferdelig, men det gikk bra 🙂 Du trenger ikke ha dårlig samvittighet eller være flau. Jeg fikk beskjed at det er ganske vanlig. Jeg hadde satt grøtvann til avkjøling utenfor rekkevidde, trodde jeg.
Fort gjort,sånt kan skje… Er ikke dårlig forelder av den grunn, men fint det gikk bra:) Husker jeg hadde med dattera og sønnen i lekeparken for endel år tilbake. Dattera hadde med ei veninne så jeg hadde ansvar for 3 stykker. Disse var ganske store da.. Mellom 6 og 11 år mener jeg… Sønnen min ville hjelpes ned fra et klatrestativ så jeg gikk over dit for å hjelpe han.. I mellomtida var det en ukjent forelder som ga noe sinnsyk fart på den karusellen dattera mi og veninna hennes (samt flere barn) var på, så veninna til dattera mi, og flere andre ble slengt av…. Gikk tilsynelatende bra men veninnen klagde på vondt i håndleddet. Denne ukjente foreldern forsvant ganske fort etterpå,vi fant han ikke igjen….Husker jeg ble forbanna. Så følte jeg skyld over at jeg ikke var på to steder samtidig..Veninna var på legevakta og fikk konstantert et brudd i håndleddet .. Følte jo det var min skyld naturlig nok….Men foreldra til veninnen sa jeg ikke skulle føle skyld, så alt var bra fra dems side….. Kjipt når sånne ulykker skjer….
Brant meg selv på frityren for 14 dager siden. Måtte fjerne hud på begge hendene og votter på i over en uke.
Masse god bedring til Lillegutt😍
Uhell skjer den beste 💕 Du kan også tenke: «Så flaks at det var koppen og ikke termosen han fikk over seg».
Klem!
Skjedde med min sønn også. Med kaffe.
Jeg lagde pulver kaffe i en kopp med kokende vann. Og så kjente jeg at jeg måtte pisse, så løp på do. Imens jeg sto der så tenkte jeg på koppen på benken, at det kanskje ikke var smart å gå ifra den.
Så løp tilbake, men hørte ett hyl. Koppen hadde veltet over han.
Vi var heldige, han fikk det bare over armen sin. Var bra et par dager etterpå
For what It’s worth: dette innlegget hjalp meg gjennom en veldig tung dag, med de samme følelsene om min rolle som mor. Er glad og takknemlig for ar du deler ❤️
Mitt første barn hadde akkurat lært seg å å gå, 13 mnd gammel, da kaffekoppen på bordet så veldig god ut.. En nytraktet og full kaffekopp. Hun forsøkte og drikke, men koppen var så full at alt rant nedover brystet istedenfor i munnen. Der og da visste ikke vi det. Jeg sto i badekaret og spylte henne sammen med meg mens vi ventet på ambulansen. Bandasjen så omtrent slik ut som Milao sin. At 1 åringen min måtte i «narkose» for å skjære bort død hud etter brannskade fra kaffe var flaut og vondt. Jeg sank enda dypere når pleieren som skulle skifte bandasje senere presterte å si «hvem var det som helte kaffe på deg da, lille venn?» … Godt å vite at man ikke er alene 🤍
Om 20 år så kommer han ikke til å huske smerten eller mesteparten av hendelsen. Bare hvordan dere taklet det 🙂 at du ville hjelpe! Snakker av erfaring 🙂
Ikke vær flau, for sant kan skje den beste.
Det der er så innmari vondt! Både for han og for deg! Det skjer så fort og det var jo ikke din skyld, selv om du sikkert føler det sånn.. Min minste skåldet hånden sin som baby da han grep tak i en kopp med glovarmt vann, som da veltet over hånda hans og forårsakte 2-gradsforbrenning. Jeg hatet meg selv en stund for at jeg ikke klarte å forhindre det. Heldigvis går det fint med han i dag, ingen arr eller skade. Det vil gå bra med Milano også. God bedring til lille ❤ Du er en fantastisk mamma 🥰
Uff😢 Føler sååå med deg. Det der kunne skjedd hvem som helst. Du er overhodet ingen dårlig mor, det var et uhell som kan skje alle og garantert skjedd med flere mødre. Masse god bedring til Milano❤️😊
Åå kjære deg. Det må ha vært utrolig vondt for deg som mor. Jeg fikk tårer i øynene både for deg og for Milano. Bare for å dele enda en «verdens dårligste foreldre» opplevelse: mannen min dro albuen ut av ledd på dattera vår i det han skulle løfte henne opp fordi hun hadde sølt med mel overalt på kjøkkenet. Vi trodde ikke det var noe galt med armen selv om hun sa at hun hadde vondt. Vi skjønte alvoret dagen etter og følte oss som verdens dårligste foreldre, særlig mannen min og han innrømte at han nok var litt hard siden han var irritert der og da. Og sånt skjer jo, men ungene er like raske til å tilgi oss heldigvis. Masse god bedring til Milano og stå på som mamma <3 og takk for at du delte opplevelsen din.
Dette ordner seg Jørgine. Du fikk raskt hjelp og hadde heldigvis bilen i nærheten, dette kan skje den beste! Jeg var ute på sykkeltur med min mor da jeg var rundt 4-5 år gammel, og vi var på et lokalt leirsted. Vi gikk ned til vannkanten og koste oss, og mens mamma pakket sekken til vi skulle hjem, begynte jeg å løpe opp stentrappen bak oss for å komme meg opp til sykkelen så fort som mulig. Dette fikk ikke mamma med seg før jeg begynte å hylskrike, da jeg hadde falt i trappen og slått to fortenner først gjennom haka, for så å falle ut av gummene mine. Det var blod overalt, og vi hadde ikke bil lett tilgjengelig, kun to sykler. Men vi kom oss likevel avgårde og fikk lappet meg sammen(ikke at jeg husker noe av dette annet enn at jeg måtte sykle selv et stykke). Jeg tror jeg syklet mesteparten av veien selv, og hadde utrolig vondt, gråt og var motstridig, men takket være mammas bestemthet om at «Vi MÅ sykle for å få hjelp» fortsatte jeg å tråkke, og lærte samtidig en viktig lærepenge. At selv hvor vaneklig, vondt eller fortapt jeg føler meg, må jeg ta første, andre og kanskje til og med tredje steget selv for å komme meg opp av gjørma og skaffe nødvendig hjelp. Alt ordnet seg til slutt, og jeg kom virkelig sterkere ut av det. Ikke ta det for tungt, for som et barn som har vært gjennom en skikkelig bommert med modern, kan jeg si at jeg kun kom sterkere ut av det!
Ja du må virkelig være verdens værste mor ? Hæ ? Hva tenkte du på ? Du dro med barna ut i skogen for å gjøre noe hyggelig sammen med dem, som ikke innebar ipad eller mobiltelefon ? Uhell skjer dessverre, sånn er verden og livet. I etterpåklokskapens lys så kan man vel si at du kanskje burde gjort ting litt annerledes, men du verden hvor lett livet hadde vært om man så alle slike ting på forhånd.
Synes flere skulle gjøre som deg jeg Jørgine, ta med barna ut i skogen og gjøre noe hyggelig. Da er jeg sikker på at verden hadde blitt ett litt bedre sted.
Ha en flott dag !
❤️
Eg har gjort det samme bare eg 1 år.
masse god bedring til milano ❤️