På mandag fylte lillebroren min 19 år. Lille Noah. Han som lyver til mamma om lekser han ikke har gjort og insisterer på at han har støvsugd rommet sitt enda det er helt åpenbart at han ikke har gjort det.
Han som er dønn ærlig om alt det andre. Det viktigste, når alt kommer til alt.
Han er åpen om at han i perioder sliter med angst. Sånn at han syns det er vanskelig å puste eller blir stressa og urolig uten å skjønne årsaken. Han er ikke flau over at han har fått hjelp til å takle det. Både profesjonelt, og ved å snakke med oss i familien. Han er åpen om at han fremdeles er avhengig av å bli beroliget av mamma i slike perioder.
Broren min er katastrofetenker. Ser for seg utenkelige scenarioer og må ha tusen bekreftelser på at de ikke skjer. Helt på linje med meg akkurat der, men jeg er så stolt av ham. At han tør å være så ærlig om noe som mange velger å holde for seg selv, fordi det er flaut å snakke om det. Kanskje spesielt om en er gutt.
Men nettopp fordi han er så åpen, så har han etter hvert fått god kontroll på de tingene han stresser med. Med gode strategier og mennesker han stoler på, så får han orden på kaotiske tanker.
Det tror jeg er en viktig melding ut til alle. Angst, ubehag og stress blir mye letter både å kontrollere og holde orden på om man åpner seg for noen.
En venn, en fastlege, en helsesøster, lærer, forelder eller søsken. Dumme tanker må luftes. Dumme tanker må høres. Slik kan de ufarliggjøres og bearbeides.
De aller, aller fleste har hatt tunge perioder i livet. Tanker eller ting som er vanskelig å takle. I alle fall på egen hånd. Ingen slipper helt unna, men for noen samler problemene seg opp i større knuter enn for andre.
Du må ta vare på helsen din. Ikke bare den fysiske, men den mentale også. Du er ikke sinnsyk, eller gal om tanker og stress blir for mye å takle. Du er helt normal. Som Noah, og da må du gjøre som han. Finne noen å snakke med.
Da han var mindre, hadde han ofte vondt i kjeven. Han skar tenner i søvne og drev oss i perioder til vannvidd med en evig kremting. Stakkars fyr. Årsaken var stramme muskler forårsaket av stress. Ikke fordi han hadde så mye å gjøre, for det har aldri plaget Noah, men musklene i hals og nakke var så spente at de forårsaket disse merkelige plagene.
Nå er de symptomene borte. Han har lært seg strategier som holder angstanfallene i sjakk, og fordi han er så flink å snakke om det, så har katastrofetankene hans blitt ufarliggjort.
Jeg sier ikke at alle som stresser nødvendigvis har angstproblematikk. Jeg sier heller ikke at alt lar seg løse like enkelt som for Noah, men jeg sier at å holde vanskelige, triste, skremmende tanker for seg selv, det hjelper ingen. Ikke deg og ikke de du har rundt deg.
Jeg sier heller ikke at triste tanker betyr at du lider av depresjon. De fleste er både redde og triste inn imellom, men mye kan unngås om du finner noen å dele tankene dine med.
Nå er vi i gang med andre omgang av Korona. Med nedskjæringer, innstramninger, sprit, munnbind, smittefare og bekymringer. Det er ikke enkelt for noen, men for enkelte oppleves det tøffere, tyngre og mer utfordrende enn for andre. Sånn er det bare. Vi er ikke skrudd sammen på likt, men kjenner du at du trenger hjelp til bearbeiding, så vær så snill å tørre å be om hjelp. Det er ikke et tegn på svakhet, men derimot styrke, mot og selvinnsikt♥
Jørgine
Dette her🙌🏼🙌🏼
Så viktige og kloke ord i denne rare tiden! 🥰
Sterkt og lese. Jeg vet hvordan lillebroren din har det. Han burde virkelig være stolt av seg selv som er åpen. Åpenhet hjelper mange og oss selv som opplever sterk angst og panikkanfall. Dere er heldige som har hverandre. Takk som deler
Å*
🙌🏼🙌🏼
Så bra at du er storbor din
Så godt å lese! Noah er heldig som har et så stort støtteapparat, og håper ting går bedre for han når han blir eldre. Jeg har hatt en bror som slet med samme ting, kremting før skolen, og preget av angst. Jeg var også meget preget av det ved mitt første kjærlighetsbrudd. Dette er vanlig, og derfor er det godt at du normaliserer dette 🥰🙌
Jeg vet hvordan han har det. Hatt det sånn i 22 år. Hver eneste dag. Prøvd masse terapi men ikke funnet noe som har hjulpet enda. Grusomt å ha det sånn. Kjenpe fint at han er så ærlig og åpen om det. Man føler seg sånn alene. Tusen takk for åpenhet !
Hei Yvonne. Om du ønsker å teste ut intuitiv coaching, ta gjerne kontakt med meg for en gratis samtale på marenhemnes@hotmail.com. Jeg er en leadership by heart coach, som hjelper å gå dypere ned i følelsene, og bak følelsene. Finne ut hva som egentlig ligger der og blokkerer deg fra å være fri. Sender deg varme tanker og håp om at du finner din vei i dette.
Fantastisk bra innlegg, igjen bruker du stemmen din til noe bra! Heier på deg Jørgine ❤
Dette er så utrolig viktig å snakke om!❤
Blir så glad når du skrive om «hverdagen» til en del mennesker 💕. I denne corona tiden er det viktig at dem ikke blir glemt –
Digger deg og din åpenhet💪
For et viktig og riktig innlegg, Jørgine! ❤️ Jeg har selv hatt samme problematikk som Noah, og jeg syntes det var utrolig pinlig å måtte innrømme at jeg trengte hjelp for å finne mestringsstrategier. Nå snakker jeg gjerne høyt om det, og anbefaler alle i samme situasjon til å gjøre det samme! Ved å prøve å takle alt selv, vil det ofte bare bli verre, man trenger noen objektive som gir råd og veiledning! Takk for at dere deler!
Kudos til både deg og Noah som tar opp dette tema. Jeg sliter selv med de samme symptomene som du beskriver. Vondt i kjeven pga gnissing i tenner under søvn, kremter hele tiden osv. Og dette har jeg slitt spesielt mye med etter en episode hvor jeg opplevde å måtte trå til med HLR på en ukjent person som falt om på gaten, og jeg ikke klarte å redde ham 🙁 Etter det har min angst bare blitt verre og i dag har jeg en stor angst for dø, og det går ikke en dag uten at jeg er engstelig for at jeg skal dø. I tillegg har jeg mange tanker om at jeg ikke har vært en god nok far for mine barn osv. Alt dette bygger seg opp til at jeg i perioder har mørke tanker og sliter med å være i sosiale settinger, men jeg har lært meg å skjule det godt….trodde jeg….men har blitt konfrontert av familiemedlemmer nå som har spurt hvorfor jeg er så stille og ønsker å være for meg selv osv. Har ikke søkt profesjonell hjelp, men skal gjøre det nå 🙂
Takk for at dere er så ærlige i din familie og takk for at vi får lov til å følge dere i Funkyfam 🙂 Det er en herlig serie å følge med på 🙂
Ble veldig glad og rørt av å lese at du vil prøve å få hjelp, Espen! Kjenner meg igjen i frykten for døden. Det har hjulpet meg å snakke med psykolog. Håper du også lykkes!
Takk skal du ha <3
Det kan også høres ut som ptsd, så lurt å snakke ned noen 🙂 dødsangsten blir nok ikke borte, men den kan bli dempet.
lykke til <3
Takk skal du ha <3
Kjære Espen.
Du har tydeligvis et nettverk som ser deg, og kjenner deg. Bruk dem! Eller snakk med fastlegen din. Angst kan kontrolleres. Kanskje forsvinner den helt med profesjonell hjelp, eller kanskje lærer du deg metoder for å holde den i sjakk. Angst er jo, når alt kommer til alt, et menneskelig overlevelsesinnstinkt. En slags alarmberedskap. Den beredskapen kan kontrolleres.
Ta det første skrittet og få hjelp. Ikke gi deg før du har funnet noen som tar deg på alvor. Det skal du gjøre for deg selv, og for barna dine.
Jeg er sikker på at du er en fin person og en nydelig pappa.
Hilsen mammaen til Noah og Jørgine
Wow! Tusen takk! ❤️
🙌🏻🙌🏻🙌🏻🙌🏻🙌🏻
Har selv en sønn som har slitt med angst siden han var liten, og det har vært en tøff og krevende reise. Med musesteg har vi kommet dit vi er idag med en ungdom som kjenner seg selv ut og inn, og som har en enorm empati for dem rundt seg. Når jeg ser og hører Noah kjenner jeg igjen så mye i min gutt. Men vi har aldri tenkt tanken om at perioden med gnissing av tenner og kremting kunne ha med angsten å gjøre, så det fikk igang tankene mine. Takk for dette innlegget, det gjorde meg varm om hjertet. Jeg heier på Noah❤️
Helt fantastisk at du tar opp dette tema. Så viktig. Takk for at du viser alle sider. Stor inspirasjon .
Fine fine lillebroren din <3 Å dele er noe av det viktigste vi gjør!!
Få si ting høyt og få sette ord på vonde tanker og følelser. Skulle ønske vi delte like mye dette som
det vi gjør med alle de gode følelsene våre. Da hadde det nok blitt mindre av de vonde å tunge. <3
Takk for du deler og tar opp et så kjempe viktig tema Jørgine.
Og takk Noha for vær så åpen og ærlig <3 det hjelper nok mange andre der ute <3
Men hva gjlr man når man ikke har verken venner eller familie? Ikke noe nettverk? Å npr man har prøvd å søke hjelp offentlig så truer de med å ta fra en barnet sitt som er det eneste som holder en oppe? Hva da? Fint at du deler slike ting for veldig mange har familie og venner som er glad i en, men hva med de som ikke har noen?
Hei, det er trist å lese at de offentlige vil «ta bort» din trygghet og kjærlighet, barnet ditt. Nå veit ikke jeg hvem du har prøvd å snakke med, men om du ikke har prøvd skal kommunen ha forskjellige støtteordninger for folket sitt. Du kan prøve å kontakte fastlegen din og be om hjelp videre, til kanskje kommunens avdeling for psykisk helse, der kan man få snakke me en sosionom/terapeut. Eller prøv å oppsøke den avdeling selv. Håper du får noen som du kan snakke trygt med
Noah har virkelig bydd på seg selv i denne sesongen av Funkyfam! Supert at han er så ærlig,tviler på at det er mange gutter som hadde vært så ærlig om det han er ærlig om
Synes Noah er tøff som er så åpen i denne sesongen av Funkyfam. Han er ikke flau over at han sliter litt med psyken, og det gjør han til et bra forbilde for andre gutter (og jenter) som kanskje ikke synes det er like enkelt å snakke om. Har selv en nær med OCD og «helseangst», og da er corona tiden ekstra hard og slitsom. Heier på Noah! ❤️
Flott skrevet 🤗❤
Dette var nesten som å lese om meg selv da jeg var ung! Å være katastrofetenker er en stor påkjenning for kropp og sinn! Jeg pleier å si at jeg ble født voksen 😊 Så heldig for din bror at han gode og kloke mennesker rundt seg. Da jeg vokste opp, snakket vi ikke så mye om redsel og jeg trodde det var kun meg som var ei «pyse». Ikke likte jeg å ta båt, var redd for å fly og likte heller ikke tog. Med andre, det meste jeg ikke hadde kontroll på selv. Først da jeg var over 30 år, ble jeg klar over alle disse tingene og hvor mye de preget hverdagen min. Nå er jeg 50 år og fortsatt ikke bygd for fart og spenning 😊 Men forskjellen nå, er at det ikke hindrer meg til å gjøre ting jeg har lyst til. For vi er alle forskjellige med hver våre behov. Jeg er pyse på tivoli, men har gått alene på fjellet fra Myrdal til Finse. Krevde en del av meg, og fikk masse spenninger i kroppen etterpå. Men for en mestringsfølelse! 💪💪
For en fantastisk gave Noah har i dere rundt han! Og for en styrke han har! Skulle ønske jeg var like klok på disse tingene da jeg var 19!
Bøyer meg i støvet for åpenheten hans 👏👏
For en klok ungdom!
Fin og god ungdom❤️Flott at han deler- er mange unge som har det sånn! Nå føles det nok ikke så ensomt for dem som ikke forteller💙
Så fint innlegg! ❤
Hei, jeg må bare si at dette er så utrolig godt å høre❤️ Tror du dere kunne delt noen av metodene for å stresse ned? Jeg aldri tenkt på at spenning i musklene er stress, men det gir mening, så takk for at du delte dette så jeg kunne skjønne meg bedre på meg selv. All respekt til Noah som deler🙌
Er så glad for hva du skriver her!
Jeg har personlig ikke greid å snakke helt åpent og ærlig om hvordan det er å ha angst fordi jeg har blitt møtt med mye fordommer og en del popularisering av det å leve med angst. Angst er ikke mote, angst kan være en forferdelig slitsom del av en sterk personlighet eller av dårlig håndtering av fortiden.
Jeg tror det er viktig å ikke bare si «Jeg har angst.» eller «Åh, jeg får så angst.», men å snakke om hvordan man føler seg når man har angst og snakke om de «rare» og «dumme» tankene man har i hodet som er triggende.
Jeg en aktiv jente som tidligere brukte mye trening som håndtering av tankene og følelsene jeg fikk, men fikk til slutt en del dårlige tanker i treningen. Jeg vet ikke lengre om det er angsten eller formen min som kribler i meg når jeg trener. Det har ført til at jeg gruer meg til å trene, noe jeg søkte mye trøst og glede i før. Det synes jeg er viktig å snakke om, at det ikke alltid bare er fordeler med trening og så enkelt som mange skal ha det til. Jeg er en av de som heldigvis greier å kjempe meg gjennom det, greier å stå opp de fleste dagene og greier å trene, men det er ikke sånn for alle. Jeg har også fått så mye innsyn at jeg vet hva som kan hjelpe, ikke nødvendigvis å bare prate om meg selv men å høre på andre, rett å slett få hodet ut av ræva som man sier. Noen trenger ekstra støtte og ekstra hjelp til å ta vare på seg selv.
Jeg er også en jente som alltid har elsket å trene og å være aktiv! Har slitt i flere år med angst, sliter fortsatt, men jeg føler meg mye bedre nå sammenlignet med tidligere. Plutselig begynte jeg å slutte å trene. Jeg kjente et ubehag dersom jeg fikk litt for høy puls og kraftig hjerteslag under treningen, noe som egentlig er helt normalt under en hard treningsøkt. Men jeg assosierte disse følelsene og symptomene med angsten min, noe som gjorde at jeg ble redd og turte ikke å gå på trening. Disse følelsene gjorde at jeg ble redd for å bli svimmel og besvime under trening. Jeg droppet derfor å gå på trening en periode.. Jeg begynte å gå til en psykolog i kommunen som anbefalte meg å eksponere meg for situasjoner som trigget angsten, for å vise kroppen at dette ikke er farlig! Jeg prøvde å komme meg på trening, jeg begynte rolig for å ikke få for høy puls. Jeg prøvde å ha musikk på ørene for å ikke tenke over hjerteslag og hvordan hjertet pumpet. Etter en stund sluttet jeg å tenke på disse tingene og jeg turte å løfte tungt igjen, jeg turte å løpe fort på møllen! Men slike ting tar tid…… Nå elsker jeg å trene igjen (selvom jeg av og til kjenner litt på angsten). Det har også hjulpet meg å snakke om problemene mine til andre, både psykolog og til de i familien! Ville bare også dele min erfaring når det kommer til angst og trening.
Noah er modig, reflektert og et stort forbilde for alle<3 Takk for at dere alle er så åpne og flinke til å dele det vi andre av og til kan syns er vanskelig.
Så fint skrevet❤ Viktige ord❤
Rååå bra skrevet Jørgine!!🌟💪❤
Leste dette for sønnen min på 16 år som er stor fan av Noah. Hverdagen er tøff i disse dager med korona ❤️.. Det er mye utestengelse og mobbing blant ungdommen og dette kommer enda mere fram i disse tider. Hos psykologene er det lange ventelister. Det er det så godt å lese akkurat det dere har skrevet ❤️.
DETTE!!!!! Er selv like gammel som Noah – og sliter med akkurat det samme. Det gjør flere av vennene mine også. Det å lese dette hjelper meg så mye at du aner ikke!!! Dagen ble plutselig utrolig mye lettere. Angsten min forsvinner ikke på vidunderlig vis, men det å lære seg verktøy for å leve med det, og en større åpenhet rundt det – det kan redde en hver person ❤️ Hils Noah og si at hans åpenhet nettopp reddet flere der ute. Alle står sammen om dette!!
Så fint skrevet og modige og kule Noah som deler❤️Jeg jeg har samme problemene som Noah med angst og får til tider slike pusteproblemer som Noah forteller om. Første gangen jeg har hørt om andre som sliter med det samme❤️ Kanskje rart å si, men det var fint å høre❤️
Fint skrevet!
Dette er så viktig!! Så sant! Og til hjelp. Sammen er vi sterke. Takk for at du deler Jørgine ❤️
Veldig viktig at dette blir snakka meir om! 😊 SÅ glad og takknemmelig for at du skreiv dette innlegget ❤ Har selv slitt med forferdelige angstanfall og depresjon, men har heldigvis vært åpen og ærlig om det. Det hjelper å snakke med noen, og det et SÅ viktig å snakke med noen. ❤
Takk!! Takk til deg og takk til Noah! Godt å høre at det er flere som har det sånn! Heia deg og heia Noah ❤️
Veldig viktig tema, men like viktig å gjøre oppmerksom på at å få hjelp tar lang tid. Og at mange man åpner seg til kommer til å forlate deg eller svikte deg. Og noen mener du er et problem som bare ønsker å krangle når du åpner deg om hva du føler. Jeg har selv valgt å være åpen, men det har som oftest bare slått tilbake på meg selv, og gjort ting enda verre. Alle er ikke mottakelige for åpenhet, eller ønsker å være der for deg.
Tusen takk for at du deler, og tusen takk til Noah som er åpen om det ❤️
Så fint skrevet
Jeg vet hvordan han har det men angsten definerer ikke han heldigvis 🙂 stor styrke han viser med å være åpen 💙
Så heldig Noah er som har en fin familie å snakke med, og som får løst dette på en god måte. Ikke alle familier er like åpne om følelser og det som holder dem tilbake. Så godt at han har dere ❤️
Noah er en fantastisk reflektert ung mann. Virker som han har omtanke for andre, men det er minst like viktig å ha det for seg selv.
Så fint at han får både hjelp og støtte til å godta seg selv og forstå hva som skjer. Det er «halve jobben».
Angst er naturlig reaksjon på noe som individuelt føles overveldende eller vanskelig. Det er ikke noe å skamme seg over..
Dere er en fin familie med godt samhold. Å lære åpenhet og ærlighet tidlig i livet synes jeg er gode verdier.
Da kommer man langt helt fra starten av.
Noah fortjener et inlegg som dette.
Håper han leser denne bloggen din Jørgine..
Hvis du leser dette Noah, så håper jeg du er stolt av deg selv. At du er fornøyd med hvor langt du har kommet. At du klarer å være bevisst, åpen, ærlig og så reflektert som du er.
Vær stolt av deg selv.
Bruk «alt sammen» til din fordel, du er sterk i deg selv. Du ser andre på en god måte, på tide å se deg selv på en god måte også.
Hilsen Mathilde
Du er så et utrolig flott menneske Jørgine❤️ Verdens skulle hatt fler som deg, har utrolig respekt for den du er❤️
Hei! Dette var et sykt fint innlegg. Virkelig. Har ikke kommentert på et blogginnlegg på 100 år, men tenker at det er fint for deg å vite at disse tekstene kanskje når lenger enn du tror. Og takk til broren din som lar deg dele dette. <3 Mental helse er dritviktig.
At jeg liker Noah sine vegne 😘
Kjære dere alle som selv eller har barn som strever med angst. Prøv å endre kostholdet. Kutt ut sukker og hv.mel i en måned. Jeg regner med dere vil oppleve forskjell. Alt skjer i tarmen vår… og vi mødre fører videre til våre barn… Det er verdt forsøket. Varme tanker og klemmer fra Anne-Elise på en fredagskveld 🥰